Sterke aksjemarkeder

2021 ga toppnoteringer på aksjebørsene rundt omkring i verden, og det er gode muligheter for at oppdriften i aksjemarkedene fortsetter. Høy veksttakt i den underliggende økonomien støtter opp under aksjer som foretrukken aktivaklasse, men det forutsetter at lønnsveksten ikke løper løpsk.

Published 10.01.2022 by Frode Aasen

2022_500
OPP: Til tross for nok et år med pandemi, ble fjoråret tredje året på rad med tosifret prosentavkastning (MSCI World). Foto: Unsplash.

Aksjemarkedsoppgangen som startet midt under pandemien i 2020 ble videreført med stor kraft også i 2021. Tross flere smittebølger, sørget gjenåpning og stimuli fra både finans- og pengepolitikk til oppgang på mer enn 24 prosent for MSCI World (utviklede markeder). Fjoråret ble dermed tredje året på rad med tosifret prosentavkastning. Nord-amerikanske aksjer utmerket seg med en oppgang på nærmere 30 prosent målt i norske kroner, godt foran Norge og Norden for øvrig, som endte på 22-23 prosent, mens europeiske aksjer steg drøye 19 prosent.


Bærekraft i motvind

Utviklingen gjenspeiles bare delvis i fondenes avkastning, ettersom flere aktive aksjefond endte godt bak sine referanseindekser. Blant unntakene finner vi faktorfondene Storebrand Global Multifactor og Storebrand Global Value som ga henholdsvis 34 og 29 prosent avkastning. Også det norske aksjefondet Storebrand Verdi gikk bedre enn referanseindeksen etter å ha klatret nærmere 27 prosent i 2021. Med ett unntak gikk også samtlige rentefond bedre enn sine respektive referanseindekser, og de to som utmerket seg mest var kredittfondene Storebrand Nordic High Yield og Storebrand Kreditt med oppganger på henholdsvis 7,6 og 4,3 prosent. Flere fond med utvidet bærekraftsfokus ga svak avkastning i 2021, og særlig Storebrand Fornybar Energi som gikk tilbake nærmere 16 prosent. Også Storebrand Global Solutions og Delphi Green Trends møtte motvind, på tross av at begge ga positiv avkastning for året.

Her finner du avkastningsoversikt over alle fondene

Vekst med voksesmerter

Mens 2020 ga oss den dypeste resesjonen i nyere tid, ser 2021 ut til å gi oss den høyeste veksten. Global vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) ser ut til å ende på noe under 6 prosent for 2021, og det er i så fall den høyeste globale veksten i BNP siden 1973. Inn i 2022 er vekstforventningene fortsatt gode, men ligger lavere og på 4-tallet. De økonomiske «lokomotivene», som USA, Eurosonen og Kina, har alle vekstforventninger som ligger mellom 4-5 prosent. Denne veksttakten er høyere enn normalt, og over trend, slik at arbeidsledigheten globalt vil trekkes videre ned, mens kapasitetsutnyttelsen trekkes videre opp. Selv om deler av den globale prisveksten vil reverseres i 2022, som følge av avtagende flaskehalsproblemer og midlertidige effekter, vil det fortsatt være sterke krefter som kan gjøre at prisveksten ikke faller mye og raskt tilbake, og dette vil kunne gi et element av voksesmerter i den videre utviklingen. Jokeren blir den økende lønnsveksten, som på den ene siden påvirker kjøpekraft, mens den tilhørende etterspørselsøkning påvirker inflasjon og pengepolitikk.

Normalisering av pengepolitikken

Økt lønnsvekst påvirker også selskapenes marginer negativt sammen med stigende renter, om ikke produktiviteten endres vesentlig. Lønnskostnader er ofte den største utgiftsposten for selskaper, og for å kompensere dette prøver man å øke utsalgsprisene der det er mulig eller nødvendig for å ikke svekke marginene. Dilemmaet for myndighetene ved utforming av finans- eller pengepolitikk, er at alle økonomier har en grense for hvor mye den kan vokse. Vokser man vedvarende over trend og evne, er resultatet bare høyere inflasjon uten at kjøpekraften bedres. Sentralbankene har ansvaret for stabil inflasjon, og nivået på arbeidsledigheten er deres estimat kapasitetsutnyttelsen. I USA er det ventet at arbeidsledigheten i løpet av året vil falle til laveste nivå siden 1953. Det baner vei for videre normalisering av pengepolitikken.

Aksjer foretrekkes tross renteøkninger

Den amerikanske sentralbanken (Fed) annonserte nok en fremskynding på normalisering av pengepolitikken i desembermøtet. I tillegg til intensivert nedtrapping av kvantitative tiltak, som nå vil være ferdig i mars, indikerte de tre rentehevinger i år. Første renteheving kan komme allerede i mars, og på nyåret priset markedet inn over 60 prosent sannsynlighet for at det vil skje. På nyåret steg også markedsrentene tydeligere, hvor blant annet amerikanske langrenter steg til det høyeste nivået siden oktober. Til tross for normalisering av markedsrenter og pengepolitikk, er fortsatt alternativavkastningen i rentemarkedet lav, og dette støtter fortsatt opp under aksjer som en foretrukken aktivaklasse også fremover.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko og kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.


Fant du det du lette etter?