Kommentar
Knut Dyre Haug

Ny ordning for pensjonssparing – dumt fordi det er bra?

Det må være en stor fordel for samfunnet – og for den enkelte – at man stimuleres til å senke forbruket nå og bedrer og trygger økonomien sin i fremtiden, skriver pensjonsøkonom Knut Dyre Haug om IPS-kritikken.

LO, UNIO og Pensjonistforbundet har gått hardt ut mot den nye ordningen for skattefavorisert pensjonssparing (IPS) i media de siste dagene. De mener ordningen vil øke de økonomiske forskjellene i landet. Stortinget mener noe annet.

Det er noen år siden pensjonsreformen ble vedtatt – den største økonomiske reformen i nyere tid. Alderspensjonen vi får fra folketrygden vil være like trygg, men ikke like raus, som i dag. Pensjonsutbetalingen – altså den lønnen du skal leve av de siste 20 årene av ditt liv – blir mer påvirket av dine egne valg eller valg gjort av andre. Dette kan være om du får en arbeidsgiver som er raus i sin pensjonssparing til deg – slik som for eksempel offentlig sektor. Dette kan også være om du er mindre heldig, og kanskje blir arbeidsledig noen år, eller jobber deltid av forskjellige årsaker. Kort sagt blir alderspensjonen til dagens yrkesaktive mindre forutsigbar enn den ordningen som dagens pensjonister har.

Alderspensjonen til dagens yrkesaktive blir mindre forutsigbar enn den ordningen som dagens pensjonister har.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Det har derfor ligget i kortene at politikerne skulle legge bedre til rette for privat sparing, direkte rettet mot pensjon. Nå er ordningen her, og den heter IPS.

Les også: Nå hjelper staten deg å spare til pensjon

IPS likner den ordningen den deler navn med, og som har vært på markedet en stund. Man kan i grunnen si at det er en facelift – en solid forbedring av noe. I korte trekk er IPS en spareordning som gir deg gunstige skatteregler, i bytte mot at du binder sparepengene til pensjonsalder. Skattefordelen er todelt. Du får fradrag i alminnelig inntekt på 24 prosent av det du sparer, inntil 40 000 kroner i året. Det du har spart, og den avkastningen du har fått på pengene, er fritatt for formuesskatt. Når du tar pengene ut som pensjonist, betaler du (for tiden) 24 prosent av hele beløpet.

Det er altså denne ordningen fagforbundene mener favoriserer høytlønnede, øker skjevfordeling blant pensjonister og nedprioriterer kollektive løsninger. Ikke lite for en privat spareordning som bygger på noe vi har hatt lenge, og som begrenser seg til 40 000 kroner i året.

Jeg skjønner selvsagt poenget, men jeg synes partene skyter over mål.

Les også: Så lønnsomt er IPS

Grunnen til dette er at den nye folketrygden i seg selv er en gedigen omfordeling – sterkere enn skattesystemet og kraftigere enn ordningen den erstatter. Se på disse tallene, som viser folketrygden fra NAV og hentet fra deres kalkulator:

Er du født i 1970 og har et lønnsnivå på 280 000 kroner, får en pensjon fra 67 år på 191 000 kroner. Pensjonen utgjør hele 68 prosent av lønnen. Er lønnen på 840 000 kroner blir pensjonen 292 000 kroner. Dette utgjør kun 35 prosent av lønnen.

Her ser du langt på vei poenget med IPS. De som har råd og lyst, kan droppe litt av forbruket sitt nå, og heller sette bort litt av dette til senere bruk. For å motivere denne sparingen, nettopp fordi myndighetene ser det økte behovet etter pensjonsreformen, har Stortinget villet gi skattefordeler til de som frivillig binder pengene sine frem til pensjonsalder.

Jeg skjønner selvsagt poenget, men jeg synes partene skyter over mål.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Skattefordelen omfatter også formuesskatt. Kanskje det er dette forbundene reagerer på? I så fall er denne ordningen i godt selskap. Ingen dedikert pensjonssparing har formuesskatt. Tenk på hvor mange formuesskattepliktige vi ville fått dersom verdien av fremtidens pensjon for offentlige ansatte, eller ansatt i finans og oljebransjene for den saks skyld, skulle tas med!

Les også: – Klar jeg vil spare til pensjon når skattefordelen er så gode

Ja, brød og smør koster like mye for alle, men det argumentet kan ikke brukes til det absurde. Det må være en stor fordel for samfunnet – og for den enkelte – at man stimuleres til å senke forbruket nå og bedrer og trygger økonomien sin i fremtiden.

Staten er tjent med at fremtidens pensjonister kan brødfø seg selv. Ordningen er dessuten like gunstig for alle. Du får 24 fradrag på alminnelig inntekt uavhengig om du sparer 5 000 kroner i året, eller 25 000 kroner. At de som har råd til å spare gis denne muligheten til å øke sin pensjon kan jeg umulig se ødelegger for hverken mangt eller mange.

i

FAKTA OM IPS

  • Nye IPS gjelder fra og med inntektsåret 2017, og du kan starte å spare fra 1. november. Du kan spare så mye du vil, og inntil 40 000 kroner i året.
  • Innskuddet gir fradrag i alminnelig inntekt (med 24 prosent i 2017), slik at du kan få inntil 9 600 kroner igjen på skatten året etter.
  • Setter du pengene inn i IPS, må du vente med å ta ut pengene til du er 62 år. Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år.
  • Hver utbetaling etter fylte 62 år skattlegges som alminnelig inntekt (24 prosent i 2017). Pensjonssparingen inneholder en garanti mot negativ avkastning (verdifall) i utbetalingsperioden. Det betyr at du har forutsigbarhet og trygghet i de årene når pengene skal utbetales.
  • Pengene er fritatt for formuesskatt, og det er heller ingen skatt på avkastningen underveis.