Den kreative superspareren

I løpet av sitt første år som student klarte Petra å spare 100 000 kroner. Her er hennes seks beste sparetips.

I en 50 kvm leilighet på Grønland i Oslo bor 24 år gamle Petra Gjørvad sammen med sine to katter, Tristan og Zoe. Hun er utdannet sykepleier og i gang med en bachelor i kostymedesign.

– Moren min var alltid veldig god med penger og gjorde meg økonomisk bevisst i veldig ung alder, forteller hun.

Som åtteåring begynte Petra å sette lommepengene sine inn i «Mammabanken».

– Mammabanken var noe moren min fant på for at jeg skulle ha muligheten til å spare hvis jeg ville. Det fungerte egentlig som en vanlig bank, bare at det var moren min som styrte den, sier hun og ler.

Jeg brukte så å si ingen penger. Det er ikke et år jeg vil leve om igjen, men jeg er veldig stolt over at jeg klarte det.
- Petra Gjørvad, supersparer og student

Dokumentføringen var hjemmesnekret.

På et A4-ark streket de opp linjer og førte opp beløpene. På samme måte ble det notert hver gang hun hentet penger ut.

– Alt ble så visuelt og jeg husker hvor spennende det var å se at totalsummen økte hver gang jeg satt inn penger.

– Samtidig fryktet jeg at det skulle bli tomt. Det var noe veldig ubehagelig ved det, minnes Petra.

Petra_gjovad_4 (3)
FULL KONTROLL: Petra Gjøvad sparte 100 000 kroner mens hun studerte. Foto: Adam Enochsson/NewsLab

Sparer for å være selvstendig

Leiligheten hun bor i har hun eid i fem år, og BSU-kontoen har hun fremdeles. Utover det sparer hun til livet etter studiene.

– Det høres nok litt rart ut, siden det er etter studiene jeg kommer til å tjene penger for første gang, men det er fint å ikke stå helt på bar bakke da også.

Petra verdsetter den friheten som oppsparte midler kan gi henne.

– Det er godt å ha valgfrihet. Kanskje gjør det at jeg kan ta de morsomme freelanceoppdragene fremfor den kjedelige jobben jeg ellers måtte valgt.

– Dessuten er det godt å vite at man som kvinne faktisk eier store verdier selv og klarer å forvalte dem. Det lærte jeg jo av moren min.

Les også: Kjenner du disse sparetrendene?

i

Seks tips og triks fra superspareren

  • Sjekk tilbud jevnlig og kjøp varer som kan lagres, som for eksempel vaskemiddel, dopapir og dyrefôr, når det er på salg. Utstyr som sykkel, ski og turklær er rimeligere utenom sesong.
  • Gå gjennom hva du bruker penger på og eliminere unødvendige småkjøp. Petra går grundig igjennom regnskapet sitt to ganger i året.
  • Planlegg det du kan. Det er mye spare på å unngå stress-shopping. Julegaver og bursdagsgaver kan gjøres billig ved å kjøpe ting når de er på salg, god tid i forveien, eller ved å lage noe selv.
  • Sjekk jevnlig tilbud i matbutikker. Trikset er å kjøpe den dyreste ingrediensen på salg. Det som ikke spises med en gang går i fryseren, og frukt og grønt bør kun kjøpes i løsvekt, så du ikke ender med å kaste mat.
  • Det skal være rom for å leve godt på den sparedietten man velger. Identifiser hva som er viktig for deg å bruk det som motivasjon til sparingen.

Sparing som en livsstil

Petra er opptatt av at god privatøkonomi bør være en vanesak. Men fondsparing og pensjon har ikke blitt prioritert – ennå.

– Mange tenker at man skal spare for å ha god råd, men jeg mener det er viktigere å ha en bærekraftig økonomi som blir en del av livsstilen. Poenget er å leve godt hele tiden, sier hun.

– Jeg planlegger å spare til pensjon mens jeg fremdeles er ung, men som student har jeg ikke funnet rom for det. Akkurat nå prioriterer jeg kattesand, sier hun og ler.

Les også: Norske sparevaner skiller seg kraftig fra danske og svenske

I bokhylla står boks på boks med kattesand.

– Kattemat og kattesand er på tilbud to ganger i året. Det sparer jeg flere hundre kroner på. Da får jeg det også levert på døra siden det er så mye.

Petra_gjovad_6 (1)
BUNKRER OPP: I bokhyllen står flere kilo kattesand. Det holder for et halvt års forbruk for kattene Tristan og Zoe. Foto: Adam Enochsson/NewsLab

Drømmen om å flytte hjemmefra

Selv om sparing har vært vanlig for Petra, kom motivasjonen til å spare mer målrettet da hun fikk være med i leilighetskjøpet til moren.

– Jeg var tenåring og ønsket sterkt å flytte for meg selv. Å se hva som måtte til for å kunne kjøpe bolig var ekstremt motiverende.

Det å ha økonomisk romslighet i denne perioden er genialt. Det er helt utrolig at hun i det hele tatt har tenkt på det
- Knut Dyre Haug, pensjonsekspert

Sparingen i «Mammabanken» hadde allerede nådd 50 000 kr innen Gjørvad var 15 år. Deler av pengene hadde blitt investert i en hyttetomt som steg i verdi.

Les også: Med disse enkle grepene sparer Torgeir 20 000 ekstra i året

Da hun var 18 år fikk hun også pengegaver fra bestefedrene, som tilsammen utgjorde 70 000 kr.

– Det er jo ikke alle som er så heldige å få det, men derfra manglet jeg jo enda mye for å oppfylle egenkapitalkravet til å få boliglån, sier hun.

For å komme seg raskest mulig inn på boligmarkedet ble løsningen å spare intenst i ett år.

Sparte over 100 000 kr som student på 12 måneder

– Jeg brukte så å si ingen penger. Det er ikke et år jeg vil leve om igjen, men jeg er veldig stolt over at jeg klarte det.

Petra_gjovad_3 (1)
PLANLEGGER: Petra planlegger middager ut fra tilbudene og handler mat to ganger i uken. Foto: Adam Enochsson/NewsLab

Gjørvad startet på sykepleierutdanning rett etter videregående, men bodde hjemme samtidig som hun tok opp fullt studielån.

Man får ikke omgjort noe av lånet til stipend når man bor hjemme, men man får gunstige lånebetingelser.

Petra sparte nesten alle pengene fra Lånekassen pluss litt til.

– Det ble over 100 000 kr på et år, sier hun og smiler.

Til sammen klarte hun og kjæresten å stille med 500 000 kr i egenkapital som 19-åringer, og kjøpe sin egen leilighet i Oslo.

Etter fullført sykepleierutdanning gikk hun over på en bachelor i kostymedesign. Med et par små deltidsjobber ved siden av studiene, klarer Petra fremdeles å spare. Først og fremst til bufferkontoen som ble fullstendig tappet da badet ble totalskadet.

– Den typen uforutsette kostnader er kjipe, sier Petra.

Redningen ble 70 000 kroner i oppsparte penger og en økning på huslånet. I tillegg klarte hun å spare 30 000 kroner på å hamre i stykker det gamle badet selv og frakte alt ut før baderomsmontørene kom og satt på plass det nye.

Fire fulle klesskap og en morokonto

Til tross for mye sparing tar Petra seg råd til ting hun syns er fint og hyggelig. Kostymedesigneren tar oss med inn på soverommet og viser fram et stort skap som strekker seg fra gulvet og helt opp til taket, og brer seg over to vegger.

– Jeg elsker klær, sier hun, mens hun åpner den midterste døra i skapet.

Det bugner over av fargerike plagg.

– Men selv om det er en veldig materialistisk hobby, så har jeg faktisk ikke brukt så mye penger på det.

En tredjedel av klærne har hun kjøpt nytt, en tredjedel er kjøpt på loppemarked og en tredjedel er ting hun har laget selv.

– I hovedsak velger jeg klær basert på kvaliteten i stoffet fremfor passformen.

Les også: 10 gode tips til hvordan du kan unngå lommetyvene

Petra_gjovad_7 (2)
ORDEN I SYSAKENE: Petra jakter alltid på brukte plagg av god kvalitet. De syr hun om til kostymer eller klær til seg selv. Foto: Adam Enochsson/NewsLab

Hun trekker frem en burgunderfarget kaftan fra Marokko og en fotsid kimono fra Japan.

– Jeg liker dessuten å reise og sparer på en egen reisekonto.

Petra har lagt inn automatisk trekk hver gang hun bruker kortet – En form for mikrosparing som er en vanlig tjeneste i mange banker.

– Hver gang jeg bruker kortet trekkes det ti kroner til en konto som bare skal brukes på morsomme ting som for eksempel reise. Da får jeg råd til å reise cirka to ganger i året.

– Økonomisk romslighet i denne perioden er genialt

Pensjonsekspert i Storebrand Knut Dyre Haug lar seg imponere av Petras spareevne og trekker frem to ting han liker spesielt godt.

– Det ene handler om at hun er såpass økonomisk bevisst, mens det andre er hennes evne til å planlegge. Det er kjernen i all sparing, sier Dyre Haug.

Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug foran vår digre rosa sparegris.
IMPONERT: Pensjonsekspert Knut Dyre Haug er imponert over hva Petra har fått til. Foto: Storebrand

Selv om hun ikke sparer til pensjon ennå, er ikke pensjonseksperten bekymret.

– Selv om man bør spare så tidlig som mulig til pensjon fordi man vil tjene godt på renters rente over lang tid, er jeg forbløffet over hennes valg om å spare til tiden etter studiene.

Dyre Haug mener flere studenter burde gjort noe av det samme, gitt at de har mulighet.

– Det er ikke sikkert at jobbmuligheter og faste stillinger står i kø. Det å ha økonomisk romslighet i denne perioden er genialt. Det er helt utrolig at hun i det hele tatt har tenkt på det, sier han.

– Betal ned lånet først 

Så fort hun har råd til det, anbefaler han Petra og andre huseiere til å prioritere å betale godt ned på huslånet den første tiden.

– Man kan få mye igjen for å betale kraftig ned på lånet til å begynne med. Helst ned til rundt 60 prosent av verdien av boligen. Etter det kan man omprioritere og betale mindre.

En slik kraftanstrengelse i nedbetalingen vil gi deg en solid egenkapital til eventuelle nye boligkjøp. Samtidig vil man være mindre utsatt for svingninger i boligmarkedet og renteendringer.

– Inflasjon i markedet vil etter hvert gjøre lånet mindre verdt og boligen mer verdt. Dermed er det lurt å ha flyttet verdiene over i boligen, sier han.

Jeg var jo spent på å høre hvordan hun finansierte dette, men at såpass mye er gjenbruk likte jeg godt.
- Knut Dyre Haug, pensjonsekspert

Han anbefaler videre at Petra fortsetter å spare på BSU-kontoen på grunn av gode renter og skattefradrag.

Når man så har fått på plass en bufferkonto og en har et godt avdrag for nedbetaling av et eventuelt boliglån, bør de langsiktige investeringene settes i fond.

– Over tid vil fondssparing kunne generere enorme avkastninger. Du kan få utrolig mye igjen for å ha satt inn bare noen får hundrelapper i måneden som ung. Det er verdier som vil utgjøre mye for en som skal pensjonere seg, sier han. 

Likevel havner til og med det overfylte klesskapet til Petra på listen over positive inntrykk.

– Jeg var jo spent på å høre hvordan hun finansierte dette, men at såpass mye er gjenbruk likte jeg godt. Det er jo noe som har kommet mer og mer de siste fem-seks årene. Folk blir flinkere til å gjenbruke gamle ting. Det er både økonomisk bærekraftig og godt for miljøet, avslutter Dyre Haug.