AFP
Avtalefestet pensjon er en kvalifikasjonsordning som finnes i både privat og offentlig sektor. Med kvalifikasjonsordning menes det at det er bestemte krav som må oppfylles for at man skal ha rett på utbetaling. Les mer om kravene her. I det offentlige gjør AFP det mulig å førtidspensjonere seg når du er mellom 62 og 67 år, mens det i privat sektor kommer som en tilleggspensjon på toppen av det du får fra folketrygden.
Allokering
Et annet ord for å fordele eller tildele, som gjerne brukes til å beskrive hvordan pengene fordeles mellom ulike investeringer.
ASK
ASK står for aksjesparekonto. På denne kontoen kan du kjøpe, selge og eie aksjer og aksjefond uten å betale skatt på avkastningen underveis. Skatt betaler du først den dagen du tar gevinsten ut av kontoen. Dette lar deg bruke pengene du tjener på investeringene til å kjøpe mer, uten å tenke på skatt med en gang. Du kan også bytte mellom ulike aksjer og fond innenfor kontoen uten å utløse skatt. Det gjør det enklere og mer fleksibelt å spare i aksjemarkedet, samtidig som det gir fordelen av å utsette skatten.
Komme i gang med sparingen?
Avkastning
Verdien du har tjent eller tapt på en investering. En positiv avkastning betyr at pengene du har investert har steget i verdi fra den dagen du startet sparingen, for eksempel i form av renter, verdistigning eller aksjeutbytte. En negativ avkastning betyr det motsatte, altså at verdien på investeringen har blitt redusert.
Avkortning
Et ord som brukes når pensjonsutbetalingen reduseres. Dette skjer ofte fordi du allerede tjener penger fra et annet sted, som for eksempel lønn fra en jobb eller penger fra en annen pensjon. Det er lurt å sjekke reglene for dette nøye. På den måten kan du sørge for at du ikke ender opp med å få mindre utbetalt enn du faktisk har rett på.
Begunstigelse
Begunstigelse handler om å velge hvem som skal få utbetalt pensjonsmidlene dine hvis du dør. Dette sikrer at pengene dine går til personen du ønsker. Det kan være ektefelle, samboer, barn eller andre livsarvinger. Det er en måte å sørge for at dine nærmeste er økonomisk sikret etter din bortgang.
Beholdningsoversikt
Dette er en oversikt som viser hvor mye du har på pensjonskontoen din. Du kan se markedsverdien på pensjonspengene dine og hvilke fond pengene er investert i.
Egen pensjonskonto
Dersom du jobber i en privat bedrift med innskuddspensjon, har du mest sannsynlig din egen pensjonskonto (av og til forkortet til EPK). Her samles innskuddspensjonen din, fra både tidligere og nåværende arbeidsgiver, på ett sted. Kontoen viser hvor mye pensjon du har spart opp til en hver tid, og den gjør det enklere å tilpasse investeringsvalg og risikoprofil på sparingen din. Du kan selv bestemme hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiveren din skal sette inn innskuddspensjonen hos.
Folketrygden
Alderspensjon fra folketrygden (NAV) er en grunnleggende pensjonsutbetaling for alle som har bodd og jobbet i Norge. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye du har tjent og hvor lenge du har jobbet. Du kan begynne å ta ut alderspensjonen fra du er 62 år, men full pensjon beregnes fra 67 år. Du kan også starte uttaket etter fylte 67 år.
Fond
En måte å spare og forvalte penger på. I et fond går flere sparere sammen, og du sprer risikoen på mange aksjer og/eller rentepapirer. Det finnes flere typer fond, som aksjefond, rentefond eller obligasjonsfond og kombinasjonsfond (som investerer i både aksjer og rentepapirer). Fondet forvaltes av en fondsforvalter, og det har historisk sett vært mer lønnsomt å spare til pensjon i fond enn på bankkonto.
Lurer du på hvor mye du får i pensjon?
Forsikringsbevis
Et dokument som beskriver forsikringsavtalen din. For eksempel hva forsikringen dekker, hvem den gjelder for, perioden den er gyldig, forsikringssum og utfyllende informasjon om vilkårene. Noen ganger får du også utstedt et mindre kort som et enklere bevis, som du for eksempel kan ha med i lommeboken.
Fortsettelsesforsikring
Som regel blir du meldt ut av personalforsikringer om du avslutter et arbeidsforhold, men om du er, eller har vært, omfattet av gruppelivsforsikring hos en arbeidsgiver, kan du ha rett på dekning videre selv når du slutter i jobben. Dette er kalt en fortsettelsesforsikring.
Forvaltningshonorar
Prisen en leverandør tar for å ta vare på spare- og pensjonspengene dine. For pensjon belastes forvaltningshonoraret daglig av fondet, og betales av jobben så lenge du er ansatt. Forvaltningshonorar for tidligere oppspart pensjon betaler du selv.
Fripolise
Bevis på oppspart ytelsespensjon som du får med deg fra tidligere eller nåværende arbeidsgiver. Du får en fripolise når du blir meldt ut fra en ytelsespensjonsordning, enten når du slutter i en jobb, eller når arbeidsgiveren din avslutter eller endrer pensjonsavtalen.
Du kan få oversikt over fripolisene dine på norskpensjon.no
G (grunnbeløp i folketrygden)
Grunnbeløpet i folketrygden (G) blir bestemt årlig av Stortinget etter trygdeoppgjøret. I pensjonssammenheng brukes tallet blant annet til å beregne hvor mye du får i pensjon fra folketrygden. Beløpet justeres 1. mai hvert år, regulert i samsvar med lønnsveksten.
Gruppeliv
En livsforsikring som utbetales til etterlatte ved dødsfall. Forsikringen betales av arbeidgiveren, og det er ofte mulig å inkludere samboer eller ektefelle i avtalen.
Hybridpensjon
Pensjonsordning som kombinerer mulighetene i innskuddspensjon og ytelsespensjon. Bedriften kan velge om pengene skal forvaltes med en årlig nullgaranti, som vil si en garanti mot verdifall på innskuddene, eller om de ansatte selv skal bestemme hvordan pengene forvaltes.
Indeksfond
Et indeksfond forsøker å gjenspeile en utvalgt referanseindeks, for eksempel hovedindeksen på Oslo Børs. Målet er å oppnå tilsvarende verdiutvikling som markedet det invester i. Forvalterne av et indeksfond prøver ikke å plukke vinneraksjer selv, men velger aksjer basert på størrelsen selskapene utgjør på den respektive børsen. Indeksfond har lavere forvaltningskostnader enn andre typer fond, og kan ofte være et godt alternativ for langsiktig pensjonssparing.
Innskuddspensjon
Har du innskuddspensjon gjennom jobben, betyr det at arbeidsgiver sparer en viss prosent av lønnen din til pensjon hver måned. Andelen må minimum utgjøre 2 prosent av lønnen mellom 0-12 G. Pengene settes på din egen pensjonskonto, og du kan selv velge hvordan de skal investeres. Utbetalingen kan skje fra du er 62 år, og skal utbetales i minst 10 år og frem til 77 år (forutsatt at det er spart nok på kontoen).
IPS
IPS står for individuell pensjonssparing. Dette er en sparekonto der du «låser» pengene frem til pensjonsalder. Pengene du sparer med denne ordningen er fritatt formuesskatt, du får fradrag for det du sparer og du skatter først når du tar ut pengene.
Hvilken sparemetode passer best for deg?
Kapitalforvaltning
Når et selskap, for eksempel Storebrand, forvalter investeringer på kunders vegne, for eksempel gjennom et pensjonsfond.
Kollektiv pensjonsordning
En pensjonsordning som er lik for en gruppe mennesker, for eksempel offentlig tjenestepensjon, folketrygden og avtalefestet pensjon.
Levealderjustering
Dette er et ord som brukes når pensjonen din fordeles på de årene du forventes å leve. Forventet levealder beregnes ut fra årskullet ditt, og varierer fra kull til kull.
Livsforsikring
En forsikring som utbetaler et engangsbeløp til din ektefelle/samboer hvis du dør, eller en du har valgt selv til å være begunstiget.
Minstepensjon
Om du har lav eller ingen opptjening til alderspensjon kan du ha rett på minste pensjonsnivå (tidligere kalt minstepensjon) eller garantipensjon fra folketrygden. Dette er en garantert minsteytelse som justeres årlig etter grunnbeløpet. Beløpet avhenger også av sivilstatus, når du er født, og hvor lenge du har bodd i Norge.
Offentlig tjenestepensjon
Pensjonsordningen du har når du jobber i offentlig sektor.
Opphørsalder
Den alderen det er avtalt at utbetaling av pensjon skal stoppe, eller en forsikring skal slutte å gjelde. På for eksempel innskuddspensjon er det vanlig at opphørsalderen er 77 år. Dette fordi mange velger å starte utbetalingene ved fylte 67 år, og velger en utbetalingstid på 10 år.
Pensjonsavtale
En avtale med arbeidsgiveren din om hvor mange prosent pensjon som skal spares for deg. Man kan ha kollektive og/eller individuelle pensjonsavtaler.
Pensjonsbeholdning
Dette er din opptjente pensjon.
Pensjonsgivende inntekt
Alderspensjonen din i folketrygden regnes ut fra inntekten som er oppført i skattemeldingen din. Dette er pensjonsgivende inntekt.
Pensjonsgrunnlag
Inntekten din som det beregnes pensjon av.
Pensjonskapital
Dine oppsparte pensjonspenger.
Pensjonskapitalbevis
Pensjon fra tidligere arbeidsgivere hvor du hadde innskuddspensjon. Beviset inneholder det som er blitt betalt inn på din tjenestepensjon mens du har vært ansatt, og utstedes når du slutter i jobben. Har du flere pensjonskapitalbevis, kan det lønne seg å slå dem sammen.
Vil du flytte et pensjonskapitalbevis til Storebrand?
Pensjonsprofiler
En sammensetning av ulike aksje- og rentefond skreddersydd for pensjonssparing. Profilene har ulik risiko, slik at du kan tilpasse profil etter hva som passer deg.
Pensjonsrettigheter
Rettighetene du har på pensjon gjennom en pensjonsavtale.
Risikoprofil
Fond kan ha ulike risikoprofiler. Som regel beregnes risikoen ut fra andelen aksjer og renter. Aksjer svinger vanligvis mer i verdi enn rentepapirer, og rene aksjefond regnes ofte som mer risikable enn rentefond. Men jo større svingningene i verdien på fondet er, desto mer kan du tjene i avkastning. Du bør velge risiko etter hvor store svingninger du tåler, og hvor langsiktig sparingen din er. Jo lenger tid det er til du er pensjonist, jo høyere risiko er du anbefalt å ha på pensjonssparingen din.
Sparesats (pensjon)
Prosenten av inntekten din som jobben din sparer for deg i pensjon kalles sparesats. Minimum sparesats er 2 prosent av lønnen din.
Uføreforsikring
En uføreforsikring dekker deg hvis du blir ufør og ikke kan arbeide.
Uførekapital
En engangssum som utbetales hvis du blir ufør og har uføreforsikring.
Uførepensjon
Månedlig utbetaling dersom du skulle bli ufør og har uføreforsikring.
Ytelsespensjon
Med ytelsespensjon får du en avtalt prosentandel av sluttlønnen din i pensjon, vanligvis mellom 60 og 70 prosent. Pensjonen varer vanligvis fra du pensjonerer deg og livet ut, om ikke bedriften din har valgt utbetaling i en begrenset periode. Du kan starte utbetalingen fra du er 62 år, men da med en lavere månedlig utbetaling enn om du venter til du er 67 år.