AFP – regler du bør passe på
Noen av de gjeldende kvalifikasjonskravene omtales som «hull» eller «fallgruver», og de er det viktig å være oppmerksom på.
– Dersom du bytter jobb, mister jobben, eller bedriften går konkurs etter at du har fylt 55 år, må du finne en jobb som har AFP. Dersom du blir ansatt i en bedrift som ikke har denne avtalen, går du glipp av den livsvarige tilleggspensjonen, påpeker Solie.
Et kvalifikasjonskrav er at du må ha vært ansatt i en bedrift med ordningen i syv av de siste ni årene, før du fyller 62 år. Det holder altså ikke om du har jobbet der i seks år og elleve måneder.
– Da går du glipp av AFP.
Gjennomsnittlig AFP-utbetaling
lå i 2023 på 71 800 kroner i året. Du kan i gjennomsnitt gå glipp av en million kroner i og med at det er en livsvarig ytelse, opplyser pensjonseksperten.
LES OGSÅ:
Bytte jobb i 50-årene? Dette er fallgruvene du bør unngå
Vær obs på fravær
Et annet kvalifikasjonskrav er at du må ha vært sammenhengende ansatt i en bedrift med AFP-ordning de siste tre årene før du starter uttak. Innenfor denne perioden kan du likevel ha et opphold, men du må være oppmerksom på hvor lenge du kan være borte.
Hvis du er 59 år og planlegger å ta ut AFP når du fyller 62 år, kan du ikke ha et arbeidsopphold på mer enn 26 uker (et halvt år) sammenhengende. Hvis du er syk, kan du ha et arbeidsopphold på 104 uker (to år). Sistnevnte ble utvides fra 52 til 104 uker ved lønnsoppgjøret i 2018, og gjelder for alle som er født 1. mars 1955 eller senere.
Du kan i gjennomsnitt gå glipp av en million kroner, i og med at AFP er en livsvarig ytelse.
Carry Christine Solie
pensjonsekspert i Storebrand
– Sett fra arbeidsgivers side, har også dagens ordning svakheter. Blant annet treffer den skjevt i form av at noen bedrifter betaler mye til en ordning som mange av bedriftens ansatte ikke har noen glede av, påpeker Solie.
Ifølge NHO jobber mange ansatte i industrien frem til en alder der de kan få AFP. I blant annet reiselivsbransjen og renholdsbransjen er det motsatt. Der er det få som blir lenge nok til å kvalifisere til AFP.
Er du usikker på om du har rett på AFP? Da bør du ta en prat med arbeidsgiveren din, eller din lokale tillitsvalgte. Dette er særlig viktig å sjekke hvis du bytter jobb sent i yrkeslivet.
AFP, kun for «sliterne» i samfunnet?
Klar for litt historie? AFP ble innført i 1989 etter en avtale mellom LO og NHO. Ett av formålene var at de som står i tyngre yrker, «sliterne», skulle få mulighet til å gå av med verdighet før ordinær pensjonsalder (67 år). Den ga på det tidspunktet mulighet til å fratre fra 66 år, men i årene etter ble den gradvis utvidet.
«SLITERNE»: AFP ble først utarbeidet som førtidspensjonering for de med tyngre jobber. Nå skal den nye AFP-ordningen forhandles. Illustrasjonsfoto: Johnér
Fra 1998 ga AFP-ordningen deg muligheten til å gå av ved 62 år og ga utbetaling til 67 år, hvor man gikk over til ordinær alderspensjon. AFP var altså den gang en førtidspensjonering for «sliterne» i arbeidslivet.
– Slik var det til 2011, da alderspensjonen i Folketrygden ble endret, hvor blant annet prinsippet om fleksibelt uttak ble innført. Det betyr at alderspensjonen kan tas ut allerede fra 62 år. I lønnsforhandlingene i 2008 ble det forhandlet om endringer i AFP-ordningen for å tilpasse den til de nye prinsippene i folketrygden. Resultatet ble en omlegging fra en tidsbegrenset tidligpensjonsordning til en livsvarig tilleggspensjonsordning, forteller pensjonsekspert Solie.
Lønner det seg å ta ut AFP fra 62 år?
Det kan være fornuftig å ta ut AFP fra 62 år. Ting som påvirker valg av tidspunkt er hva som er økonomisk mest lønnsomt, men også å ha økonomisk fleksibilitet den tiden vi har helse til å ha glede av pengene. Et ekstra moment ved AFP er for mange risikoen ved å miste rettigheten på grunn av uforutsette hendelser som sykdom og konkurs.
Over 80 prosent av de som tok ut AFP i privat sektor i fjor, begynte uttaket fra de var 62 år. Slik har det vært i mange år.
Vil ordningen bli endret?
De siste årene har det vært diskusjoner om å endre AFP-ordningen. Flere har pekt på manglende forutsigbarhet for arbeidstakere og dårlig samsvar mellom det bedriftene betaler inn i forhold til hva deres ansatte får ut som utfordringer ved dagens ordning.
LO og NHO ble i 2018 enige om å utrede rammene for en ny AFP-modell. Det ble deretter satt ned et utvalg som skulle utrede detaljene i en mulig reformert AFP-ordning. Dette utvalget la frem sin utredning i mai 2021.
– Ny modell har som mål å gjøre ordningen mer rettferdig og forutsigbar, forteller Solie.
SJEKK HVA DU HAR: AFP kan bli en viktig del av pensjonsutbetalingen din. Vi i Storebrand hjelper deg gjerne med å avklare hvilke krav som gjelder, sier pensjonsekspert Carry Solie. Foto: VG Partnerstudio
– Skissen legger til grunn at dagens kvalifiseringskrav avvikles. Fremtidig AFP vil beregnes basert på inntekten i de årene du har jobbet i en tariffbundet bedrift, ikke alle yrkesaktive år som i dag. Dermed blir kravet om å jobbe i en AFP-bedrift syv av de siste ni årene borte. Men det vil fortsatt være slik at du må være i jobb ved 62 år for å kunne ta ut AFP. Disse endringene vil medføre at flere får AFP i fremtiden. Hvis ikke bedriftenes kostnader skal øke, vil det samtidig bety at mange får mindre AFP enn det ville fått med dagens regler.
Det ble lagt opp til LO og NHO skulle forhandle om den nye modellen ved hovedoppgjøret i 2022. På grunn av interne uenigheter i LO ble ikke dette noe av – verken i 2022 eller 2024. Det er foreløpig uklart hva som skjer videre.
Fant du det du lette etter?