I dag er AFP en såkalt kvalifikasjonsordning. Det betyr at du må oppfylle noen krav for å få denne pensjonen i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon. Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse om de ikke oppfyller de kravene som er satt for å kunne ta ut AFP. Hvor kompliserte er disse kravene for deg som jobber i privat sektor, og hvorfor ønsker man å endre dem?
Merk at LO og NHO ønsker å endre ordningen slik at flere får AFP. En utredning er offentliggjort, og hvis de blir enige om finansieringen kan endringene komme allerede i 2023.
Har du rett til AFP i privat sektor?
- Du har jobbet i en bedrift med AFP-ordning i syv av de siste ni årene før du fylte 62 år.
- Du har hatt en stilling på minst 20 prosent de siste tre årene, og hatt en inntekt på over 1 G (G = grunnbeløpet i folketrygden, som per 1. mai 2023 er 118 620 kroner).
- Du har en arbeidsgiver med AFP-ordning når du starter uttak.
– Dersom du ikke oppfyller kravene, mister du retten på AFP. Det er altså en «alt eller ingenting»-ordning, og det må du være obs på, sier pensjonsekspert i Storebrand, Carry Christine Solie.
(Denne artikkelen gjelder kun AFP i privat sektor. Det er andre regler som gjelder for offentlig AFP.)
Vet du hvor mye du får i pensjon?
AFP – regler du bør passe på
Noen av de gjeldende kvalifikasjonskravene omtales som «hull» eller «fallgruver», og de er det viktig å være oppmerksom på.
– Dersom du skulle miste jobben, eller bedriften går konkurs etter at du har fylt 55 år, må du finne en jobb som har AFP. Dersom du blir ansatt i det offentlige eller i en bedrift som ikke har denne avtalen, går du glipp av den livsvarige tilleggspensjonen, påpeker Solie.
Et kvalifikasjonskrav er at du må ha vært ansatt i en bedrift med ordningen i syv av de siste ni årene, før du fyller 62 år. Det holder altså ikke om du har jobbet der i seks år og elleve måneder.
– Da går du glipp av AFP. Gjennomsnittlig AFP-utbetaling lå i 2022 på 69 800 kroner i året. Du kan i gjennomsnitt gå glipp av en million kroner i og med at det er en livsvarig ytelse, opplyser pensjonseksperten.
Vær obs på fravær
Et annet kvalifikasjonskrav er at du må ha vært sammenhengende ansatte i en bedrift med AFP-ordning de siste tre årene før du starter uttak. Innenfor denne perioden kan du likevel ha et opphold, men du må være oppmerksom på hvor lenge du kan være borte.
Hvis du er 59 år og planlegger å ta ut AFP når du fyller 62 år, kan du ikke ha et arbeidsopphold på mer enn 26 uker (et halvt år) sammenhengende. Hvis du er syk, kan du ha et arbeidsopphold på 104 uker (to år). I lønnsoppgjøret i 2018 ble de enige om at denne perioden skulle utvides fra 52 til 104 uker, for alle som er født 1. mars 1955 eller senere.
– Sett fra arbeidsgivers side, har også dagens ordning svakheter. Blant annet treffer den skjevt i form av at noen bedrifter betaler mye til en ordning som mange av bedriftens ansatte ikke har noen glede av, påpeker Solie.
Ifølge NHO jobber mange ansatte i industrien frem til en alder der de kan få AFP. I blant annet reiselivsbransjen og renholdsbransjen er det motsatt. Der er det få som blir lenge nok til å kvalifisere til AFP.
Er du usikker på om du har rett på AFP? Da bør du ta en prat med arbeidsgiveren din, eller din lokale tillitsvalgte. Dette er særlig viktig å sjekke hvis du bytter jobb sent i yrkeslivet.
Tjenesten Smart pensjon hjelper deg å ta gode valg
«SLITERNE»: AFP ble først utarbeidet som førtidspensjonering for de med tyngre jobber. Nå skal den nye AFP-ordningen forhandles. Illustrasjonsfoto
AFP, kun for «sliterne» i samfunnet?
Klar for litt historie? AFP ble innført i 1989 etter en avtale mellom LO og NHO. Ett av formålene var at de som står i tyngre yrker, «sliterne», skulle få mulighet til å gå av med verdighet før ordinær pensjonsalder (67 år). Den ga på det tidspunktet mulighet til å fratre fra 66 år, men i årene etter ble den gradvis utvidet.
Fra 1998 ga AFP-ordningen deg mulighet til å gå av ved 62 år og ga utbetaling til 67 år, hvor man gikk over til ordinær alderspensjon. AFP var altså den gang en førtidspensjonering for «sliterne» i arbeidslivet.
– Slik var det til 2011, da alderspensjonen i Folketrygden ble endret, hvor blant annet prinsippet om fleksibelt uttak ble innført. Det betyr at alderspensjonen kan tas ut allerede fra 62 år. I lønnsforhandlingene i 2008 ble det forhandlet om endringer i AFP-ordningen for å tilpasse den til de nye prinsippene i folketrygden. Resultatet ble en omlegging fra en tidsbegrenset tidligpensjonsordning til en livsvarig tilleggspensjonsordning, forteller pensjonsekspert Solie.
Lønner det seg å ta ut AFP fra 62 år?
Det kan være fornuftig å ta ut AFP fra 62 år. Ting som påvirker valg av tidspunkt er hva som er økonomisk mest lønnsomt, men også å ha økonomisk fleksibilitet den tiden vi har helse til å ha glede av pengene. Et ekstra moment ved AFP er for mange risikoen ved å miste rettigheten på grunn av uforutsette hendelser som sykdom og konkurs.
Over 85 prosent av de som tok ut AFP i privat sektor i fjor, begynte uttaket fra de var 62 år. Slik var det også i 2019 og 2018.
Tjenesten Smart pensjon hjelper deg å ta gode valg
Ny ordning skal forhandles
Før lønnsforhandlingene i privat sektor i 2018, utarbeidet LO og NHO en felles rapport som belyste styrker og svakheter ved ordningen.
Fra arbeidstakernes ståsted ble særlig den manglende forutsigbarheten rundt kvalifiseringen trukket fram.
SJEKK HVA DU HAR: AFP kan bli en viktig del av pensjonsutbetalingen din. Vi i Storebrand hjelper deg gjerne med å avklare hvilke krav som gjelder, sier foredragsholder og pensjonsekspert Carry Solie. Foto: VG Partnerstudio
Fra arbeidsgivernes ståsted ble det dårlige samsvaret mellom det bedriftene betaler inn, og det deres ansatte får nyte godt av, samt utfordringer med finansieringen trukket fram.
Partene ble enige om mål og rammer for en ny ordning. Deretter ble det satt ned et utvalg som skulle utrede detaljene i en mulig reformert AFP-ordning. Utvalget har brukt god tid og la fram sin rapport 5. mai 2022.
I rapporten legges det til grunn at den reformerte modellen kan innføres fra 2023 for årskullene født i 1961 eller senere. Det betyr at dersom du er født i 1960 eller tidligere, vil dagens regler fremdeles gjelde for deg.
–Ny modell har som mål å gjøre ordningen mer rettferdig og forutsigbar, forteller Solie. Skissen legger til grunn at dagens kvalifiseringskrav avvikles. Fremtidig AFP vil beregnes basert på inntekten i de årene man har jobbet i en tariffbundet bedrift, ikke alle yrkesaktive år som i dag. Dermed blir kravet om å jobbe i en AFP-bedrift syv av de siste ni årene borte. Men det vil fortsatt være slik at du må være i jobb ved 62 år for å kunne ta ut AFP. Disse endringene vil medføre at flere får AFP i fremtiden. Hvis ikke bedriftenes kostnader skal øke, vil det samtidig bety at mange får mindre AFP enn det ville fått med dagens regler. Dette skal LO og NHO forhandle om.
Utredningen vil bli fulgt opp i tariffoppgjøret. Forhandlingene vil dreie seg om balansen mellom størrelsen på utbetalingen til arbeidstakerne og finansiering og økonomisk bærekraft fra arbeidsgivernes ståsted.
Fant du det du lette etter?