Dette lurer folk på om pensjon

Ytelses- og innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og fripoliser. AFP, OTP og IPS.

Det er fort gjort å føle seg svimmel i jungelen av begrep og produkter knyttet til pensjon, og for mange er det mest fristende å bare stikke hodet i sanden og håpe at det løser seg av seg selv.

– De fleste jeg prater med synes at pensjon er et litt komplisert tema, og det er jo ikke så rart. Det er mange ulike begrep og forkortelser inne i bildet, så jeg skjønner godt at folk blir forvirra, sier Øyvind Bendz Strøm.

Har mye å si for din fremtidige hverdag

Han er pensjonsrådgiver og foredragsholder i Storebrand. I jobben holder han både seminarer og webinarer for Storebrands pensjonskunder. Her møter han massevis av folk som ønsker å få en bedre forståelse av systemet, slik at de kan ta grep for å gjøre den kommende pensjonisttilværelsen sin så bra som mulig. Og det synes Øyvind Bendz Strøm er innmari positivt!

– Pensjon er viktig, fordi det har mye å si for hvordan hverdagen din blir når du blir eldre. Derfor er det verdt å bruke litt tid på å sette seg inn i. Og gjør du det, kommer du til å oppdage at det ikke er så innviklet som det kan virke som. Da finner du ut hva som gjelder for deg, og hvilke begrep du trenger og ikke trenger å bry deg om, sier Øyvind og fortsetter:

– En som jobber i privat sektor, trenger for eksempel ikke å sette seg inn i noe som har med Statens pensjonskasse og KLP å gjøre. Og en fra den yngre generasjonen trenger kanskje ikke å ha noe kunnskap om ytelsespensjon, forklarer han.

Det kan imidlertid være både tidskrevende og uoversiktlig å skulle sette seg inn i pensjon ved å bare google målløst rundt på nettet. Derfor har vi samlet svarene på noen av de mest stilte spørsmålene om pensjon, slik at også du kan nyte godt av svarene.

Sparer arbeidsgiveren din til din pensjon i Storebrand? Da får du invitasjon til nyttige webinarer – se webinarkalenderen for ansatte.

Hvordan vet jeg hvor mye pensjon jeg har tjent opp til nå?

2 av 3 nordmenn sier faktisk at de ikke vet hvor mye penger de har i pensjonssparegrisen sin. Hvor stor har pensjonssparegrisen din vokst seg de siste årene?

Pensjonen din består av tre deler: Folketrygden som du får fra NAV, opptjent pensjon gjennom arbeidsgiver og din egen private sparing. En oversikt over hvor mye du har spart opp til sammen ligger tilgjengelig på nett. Du finner den ved å logge inn på storebrand.no med BankID fra hvilken som helst bank. 

Dersom du jobber, eller har jobbet, i offentlig sektor, må du kontakte SPK (Statens pensjonskasse) eller KLP (Kommunal landspensjonskasse) for å få en oversikt over pensjonen arbeidsgiver har spart til deg.

Skulle du ikke få informasjon om alle tidligere avtaler og teksten «ukjent» dukker opp, kan du gå til norskpensjon.no for mer informasjon om avtalene dine.

Kan jeg samle tidligere pensjonssparing i én avtale?

Både ja og nei: Dersom en tidligere arbeidsgiver har hatt ytelsesbasert pensjonsordning, har du fått utsendt en fripolise for opptjente pensjonsrettigheter på dette tidspunktet. Fripolisene kan du ikke flytte eller slå sammen med andre produkter – men de kan konverteres til fripolise med investeringsvalg.

Dersom en tidligere arbeidsgiver har hatt innskuddsbasert pensjonsordning, får du utsendt et pensjonskapitalbevis. Disse både kan og bør du samle på ett sted – både for å redusere administrasjonskostnadene, og for å få bedre oversikt.

Har du egen pensjonskonto?

Jobber du i privat sektor, har du din egen pensjonskonto.  På denne kontoen samles pensjonskapitalbevisene dine helt automatisk – med mindre du har reservert deg mot dette. 

Hvis du ikke har egen pensjonskonto, anbefaler vi deg å samle pensjonskapitalbevisene dine på egen hånd. Det gjør du enkelt ved å logge deg inn på storebrand.no.

Hva er forskjellen på OTP og AFP?

De fleste arbeidsgivere må tegne tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Loven om OTP (obligatorisk tjenestepensjon) sier at ordningen enten må være innskuddsbasert eller ytelsesbasert, eller eventuelt en hybrid-variant – som er en mellomting mellom ytelses- og innskuddspensjon. Det er opp til arbeidsgiver hvilken type ordning som skal opprettes.

AFP (avtalefestet pensjon) er en avtalebasert pensjonsordning. Opprinnelig var AFP en førtidspensjonsordning, som utbetalte pensjon til eldre arbeidstakere som sluttet å jobbe mellom 62 og 67 år. Siden 2011 har ordningen i privat sektor blitt omgjort til en supplerende tjenestepensjonsordning med utbetaling av ytelser livet ut. I offentlig sektor er AFP fortsatt en tidligpensjonsordning som gir ytelser til ansatte som ønsker å gå av eller trappe ned sin arbeidsinnsats mellom 62 og 66 år.

Kan jeg selv påvirke pensjonen min?

Ja! En av de største misforståelsene når det kommer til pensjon, er at du ikke kan påvirke den selv. Endringene i folketrygden gjør det vanskeligere enn tidligere å få det livet man ønsker som pensjonist uten å spare ekstra på egenhånd.

Smarte måter å spare til pensjon på, er gjennom IPS (individuell pensjonssparing) eller Ekstrapensjon. Du kan enkelt starte privat pensjonssparing i Storebrand på nett, eller ringe oss så vi kan sette opp en spareavtale for deg.

Dersom arbeidsgiveren din har innskuddspensjon, kan du også påvirke denne. Da er det nemlig du som bestemmer hvilken aksjeandel du skal ha på pensjonen. Er du ung, kan det være en fordel å plassere en større andel i aksjer for å få mest mulig avkastning. Dette kan du enkelt gjøre ved å logge inn på Storebrand.no og bytte spareprofil. 

Jeg kan ingenting om aksjefond og sånn. Hva bør jeg gjøre?

Da kan det lønne seg å velge den spareløsningen vi kaller Anbefalt pensjon, som er Storebrands standardvalg for alle kunder. Da fordeles pengene dine mellom aksjer, renter og obligasjoner som tilpasses etter alderen din.

Er du ung, og har tenkt til å spare over lengre tid, vil en stor del av potten investeres i aksjer, før aksjeandelen trappes ned jo nærmere du kommer pensjonsalder. Dette gir større sikkerhet for pengene til den dagen du skal begynne å ta dem ut.

Hva skjer med de oppsparte pensjonspengene mine hvis jeg dør?

Ved død blir all privat sparing utbetalt til etterlatte. Har du innskuddspensjon spart opp av arbeidsgiver skal denne arves, mens folketrygden, AFP, ytelsespensjon, hybridpensjon og fripoliser ikke arves.

Når bør jeg begynne å spare til pensjon på egen hånd?

Det er veldig bra å starte med pensjonssparing tidlig, og så raskt du er i fulltidsarbeid bør du begynne å tenke på det. Starter du tidlig, trenger du ikke å spare like mye hver måned som det du gjør hvis du starter sent.

Er du under 34 år, bør du riktignok først prioritere sparing til BSU og fylle opp kvoten der. Du bør også se til at du har nedbetalt all kredittkortgjeld, og at du har en buffer på bankkonto (1-2 ganger månedslønn).

Når dette er på plass og du har noe til overs, kan det være lurt å sette av noe til pensjonssparing.

Jeg har ikke spart noe til pensjon privat, men vil begynne nå. Hvor mye bør jeg spare?

Det avhenger av alderen din. Er du i 20-årene – og har fylt opp BSU-kvota og betalt ned eventuell kredittkortgjeld? Da kan du gjerne begynne med et par hundrelapper i måneden, ettersom det er lenge til du blir pensjonist og pengene dine har god tid til å vokse.

Er du i 30-årene og har jobb og en god økonomi, bør du kunne sette av i alle fall 500 kroner i måneden. Kundene våre mellom 30-39 sparer i snitt 1 000 kroner i måneden til pensjon.

Dersom du er i 40-årene, bør du for alvor begynne å spare til pensjon. Hvor mye du bør sette av i måneden avhenger av økonomien din, men det bør være et mål å komme seg opp på 1 000-2 000 kroner. Storebrands kunder i 40-årene sparer i snitt cirka 1 400 kroner i måneden i fond.

Det er heller ikke for sent å komme i gang hvis du er i 50-årene. Da kan det være lurt å komme i gang med et engangsbeløp – spesielt om du allerede har sparepenger stående i banken. Hvor mye du bør spare i måneden avhenger av økonomien din, men Storebrands kunder i 50-årene sparer i snitt cirka 1 800 kroner i måneden i fond.

Er du i 60-årene og henger etter med pensjonssparingen, kan det være lurt å komme i gang med et engangsbeløp. Har du sparepenger stående i banken, kan det være lurt å sette noe av dette i aksjer.

Hvordan blir det med utbetaling av pensjon hvis jeg flytter til utlandet når jeg er pensjonist?

Dersom du har opparbeidet deg pensjon i Norge og flytter utenlands når du starter uttak, må du betale kildeskatt til Norge. Den ligger på 15 prosent.

Hvor mye du skatter til det landet du bosetter deg i, avhenger av skattenivået i det aktuelle landet. Vi anbefaler å ta kontakt med skattemyndighetene i det landet du eventuelt vurderer å flytte til. 

Hva skjer hvis det blir et børskrakk rett før jeg skal begynne å ta ut pensjonen min?

Har du Anbefalt pensjon, blir aksjeandelen gradvis trappes ned med alderen. Har du en annen spareløsning, blir aksjeandelen automatisk trappet ned fra du fyller 57 år. Dette gir deg forutsigbarhet og trygghet i de årene pengene skal utbetales.

Hva er egentlig «en god pensjonsordning»?

Gjennomsnittlig sparesats i Norge ligger på 4,4 prosent, men det er store forskjeller fra bransje til bransje. Har bedriften innskuddspensjon, er de pålagt å spare minst to prosent, og kan spare opp til syv prosent. Ved en innskuddsordning er det viktig å se lønn og pensjon i sammenheng, ettersom lønnen din avgjør hvor mye pensjon bedriften sparer opp for deg.