Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand.

Dette er forskjellen på innskuddspensjon og ytelsespensjon

Vet du hvilken pensjonsavtale arbeidsgiveren din har, og hva den betyr for deg? Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand svarer.

Av  Ane Solstad Sønnesyn/NewsLab
ARTIKKEL · PUBLISERT 19.112021
SIST OPPDATERT 17.01.2022

Pensjon er viktig og angår oss alle – enten du er ung og fersk i arbeidslivet, eller nærmer deg pensjonsalder.

Pensjonen din består av tre deler: Folketrygden som du får fra NAV, opptjent pensjon gjennom arbeidsgiver og din egen private sparing.

Vi tok en prat med Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, for å finne ut hva som skiller de to mest brukte pensjonsordningene i privat sektor.

Før det ble lovpålagt med tjenestepensjon i 2006, var det ytelsespensjon som dominerte. I dag er det omvendt, og 9 av 10 ansatte i privat sektor har innskuddspensjon.

– Denne ordningen var en positiv endring for mange ansatte i privat sektor, og gjorde at flere fikk pensjon gjennom jobben. I dag er det svært få som begynner i arbeidslivet som har ytelsespensjon, forteller Tvetenstrand.


Få oversikt over pensjonen din


Dette er innskuddspensjon

I en innskuddspensjon sparer arbeidsgiveren din en viss prosent av lønnen din hver måned. Disse pengene settes på din egen pensjonskonto. Her samles innskuddspensjonen din automatisk – både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere. Du kan selv velge hvordan pengene skal investeres.

– Siden det er ventet at pengene vil vokse mest over tid om du investerer i aksjemarkedet, er det viktig at du tar stilling til aksjeandelen på pensjonssparingen din. Dette kan du enkelt endre på selv. Som ung vil det for eksempel lønne seg å ha mest mulig aksjer, sier Tvetenstrand.

Nytt med egen pensjonskonto er at du også kan velge hvor du vil at pengene dine skal forvaltes.

– Du kan velge en annen pensjonsleverandør enn den arbeidsgiver har valgt. Men arbeidsgiver har allerede tatt et valg for deg, så du er uansett i gode hender.

Dette er ytelsespensjon

I en ytelsespensjon får du som ansatt en avtalt prosentandel i pensjon – vanligvis mellom 60 og 70 prosent av sluttlønnen.

Slutter du i en jobb som har ytelsespensjon, meldes du ut av pensjonsordningen, og får med deg det som er spart i en såkalt fripolise. Da gjør arbeidsgiver en beregning på hvor mye du har krav på å få. Jobber du et sted som har byttet fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, får du også fripolise.

– Hvis du ønsker, kan du gjøre investeringsvalg på fripolisen. Men merk at dersom du endrer fripolisen til en fripolise med investeringsvalg, sier du samtidig fra deg den garanterte avkastningen som opprinnelig var i fripolisen, sier Tvetenstrand.

– Er du ung, bør du sjekke hva det betyr for deg og om det vil lønne seg. Nærmer du deg pensjonsalder, bør du beholde fripolisen som den er.

HAR DU PENSJONSOVERSIKT? Enten du har innskuddspensjon eller ytelsespensjon, er det viktig å sette seg godt inn i pensjonsordningen du har på arbeidsplassen, og finne ut hvor mye du bør spare selv for å få den pensjonstiden du ønsker deg. Illustrasjonsfoto

Dette skiller ytelsespensjon og innskuddspensjon

Den største forskjellen mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon er at du med innskuddspensjon selv kan bestemme hvordan pensjonspengene dine skal investeres.

En annen stor forskjell er at innskuddspensjon vil arves av dine etterlatte dersom du dør.

– Har du ytelsespensjon og dør før pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til forsikringsfellesskapet – altså de andre som har samme pensjonsordning som deg, sier Tvetenstrand.

Ved ytelsespensjon bestemmer bedriften utbetalingstid, men normalt sett er den livsvarig. Du kan starte utbetalingen fra du er 62 år, men vær klar over at du da vil få lavere pensjon livet ut, enn om du venter med utbetaling til du er 67 år. Du kan også kombinere jobb og pensjon til du er 75 år.

– Det kreves som regel 30-40 års opptjening for å få full pensjon. En fordel med ytelsespensjon er at utbetalingen er livsvarig, på samme måte som folketrygden, sier forbrukerøkonomen.

En innskuddspensjon kan du starte å ta ut fra du er 62 år. Hovedregelen er at den skal utbetales frem til du fyller 77 år, og i minimum 10 år.

– Hvis du starter å ta den ut når du er 62 år, vil pensjonen utbetales over 15 år, og da gi et lavere beløp hvert år. Etter du har fylt 77 år, vil du da kun motta pensjon fra folketrygden.


Har du oversikt over pensjonen din?


Det viktigste du kan gjøre

Tvetenstrands beste tips når det gjelder pensjon, er å bruke en pensjonskalkulator hos leverandøren din eller norskpensjon.no for å se hva du årlig vil få i pensjon. 

– I stedet for å henge deg for mye opp i fripolise, innskudd eller ytelse, bør du heller se konkret på hva det betyr for deg. Hvor mye kommer du til å få i pensjon? Ser det greit ut? Eller trenger du å spare mer selv?

Det å spare til pensjon på egenhånd på er blitt viktigere enn noen gang, og mange er avhengige av den ekstra sparingen for å få det livet de ønsker seg som pensjonister.


Fant du det du lette etter?