Vanligvis gjør dette at personkunder sender mer penger inn i aksjefond, men statistikken for 2023 viser foreløpig at 71 prosent (VPF markedsstatistikk) av netto pengeflyt har gått inn i rentefond. Også i 2022 var det positiv netto pengeflyt i rentefond i et år hvor personkunder i sum solgte seg ut av fond. Populariteten til rentefond er lett å forstå når du kan få 5-6 prosent avkastning med ganske begrenset risiko. Er rentefond stedet å ha pengene investert fremover?
Lær av rentehistorien
For en langsiktig investor er det verdt å ta med seg litt historikk rundt rentemarkedet. Ser vi på lange tidsserier finner vi et gjentagende mønster. Litt forenklet utspiller følgende scenario seg:
- En krig eller krise skaper store underskudd på statsbudsjetter
- Store lån tas opp for å dekke gap mellom inntekter og utgifter
- Likviditetsinnsprøytningen skaper et bullmarked og økte aktivapriser
- Prisøkningene manifesterer seg i inflasjon som tvinger rentene opp
De økte rentene frister investorer til å plassere pengene i rentefond. Men, en utfordring som gjerne blir glemt er at rentepapirer ikke gir beskyttelse mot inflasjon. Obligasjoner har fast rente i en tidsavgrenset periode, og hvis inflasjonen overstiger den blir realrenten (og antagelig realavkastningen) negativ.
Krise, inflasjon og rentemarkedet
Figuren under viser 100 års historikk for inflasjon, nominelle renter og realrenter. Det viktige i denne grafen er den blå linjen som viser realrenten. Perioden vi er inne i nå er av mange sammenlignet med inflasjonen på 40-tallet (budsjettunderskudd fra 2. verdenskrig) og 70-tallet (underskudd fra Vietnamkrigen og sosiale programmer). Nåtidens variant er enorme budsjettunderskudd som følge av stimulanser da økonomien stengte ned under pandemien 2020. Gjelden til USA har økt med utrolige 10 000 milliarder USD bare siden 2020. Det økte gjeldsopptaket har funnet veien rett i hendene på forbrukerne som presser prisene oppover.
Finansiell undertrykkelse
Problemet for investorer i rentepapirer er at renten typisk holdes lavere enn inflasjonen i etterkant av slike perioder, slik at statens gjeld blir mindre uten å øke skatter eller stramme inn på offentlige utgifter. Det er som kjent ingen god strategi i politiske valg å love høyere skatter og mindre ytelser til velgerne. Dermed blir minste motstands vei å vanne ut gjelden med inflasjon. De som da sitter igjen med regningen er eiere av rentepapirer.
Det finnes et eget begrep for dette på engelsk - «financial repression». Jeg har ennå ikke sett uttrykket finansiell undertrykkelse brukt i den norske finanspressen, men det burde kanskje gjøres, fordi det er en god beskrivelse på hva som skjer.
Risiko for negativ realrente
Selv om nominelle renter er høye, bør man altså være forsiktig med å gå inn med lang investeringshorisont på rentefond nå. Det er ikke usannsynlig at perioden med finansiell undertrykkelse bare så vidt har begynt, og før statsgjelden i vestlige demokratier er tilbake til pre covid-nivåer vil vi med høy sannsynlighet oppleve perioder med negativ realrente.
Selv tror jeg fremdeles aksjefond er det beste strategien for langsiktig avkastning. Private selskaper er heller ikke tjent med høy inflasjon, men der har man flere verktøy for å hanskes med problemet.
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn.