Spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand står foran en bålpanne.

Bli en supersparer med tre enkle grep

Lag en spareplan, sett pengene i arbeid og la rentes rente-effekten gjøre jobben for deg.

Av  Torgeir Mortensen/NewsLab
ARTIKKEL · PUBLISERT 14.12.2022

For å bygge en millionformue trenger du verken å arve, vinne i lotto eller ha veldig høy lønn. Mange av de velstående i Norge er nemlig vanlige folk som sparer jevnt og trutt.

Høres dette ut som noe for deg? Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, har tre råd som hjelper deg i gang.

1. Lag en spareplan 

Det første hun anbefaler er å ha en fast spareavtale med automatisk trekk på lønningsdag. Da går sparingen av seg selv.

– Lag en plan for hvor mye du skal spare, sier spareøkonomen.

– Det handler ikke om å spare seg til fant, men å sette av litt penger nå som du får nytte av senere. Enten du sparer til pensjon, drømmeboligen eller noe helt annet.


Nå er det enklere og morsommere å investere


Prisvekst og økte renter har gjort et betydelig innhogg i privatøkonomien til de fleste av oss. Spare- og forbrukerøkonomen anbefaler deg å kutte i forbruket før du kutter i sparingen.

– Det er skummelt å stoppe sparingen helt. Da kan det fort ta lang tid å komme i gang igjen. Dersom det kniper er det bedre å justere ned beløpet. Noen hundrelapper i måneden kan være nok, påpeker hun.

– Det kan også være penger å spare på å endre hverdagsvaner. Enten det er å forhandle på faste avtaler, ta med niste på jobb eller å kutte ut småkjøp i hverdagen.

2. Kjøp aksjer 

Når du har spart pengene, må du sette dem i arbeid. Skal du spare langsiktig, altså minst fem-ti år, har aksjemarkedet tradisjonelt gitt best avkastning. Men det er viktig at du holder deg til planen – og ikke vingler inn og ut av markedet.

– Historien viser at det er enormt viktig å holde seg i aksjemarkedet. Også når det svinger, understreker Tvetenstrand.

Korreksjoner og børsfall er helt normalt med jevne mellomrom. 

– Usikkerheten er det vi får betalt for over tid. Uten nedturene ville vi ikke fått like god avkastning i aksjemarkedet. Kaster du kortene dine i nedgangstider, er du sikret et tap. Dersom du blir, så viser historien at du får betalt for det.

«
Etter 30 år blir avkastningen enormt stor, og du sitter igjen med mer enn to og en halv gang så mye som du har puttet inn selv.

CECILIE TVETENSTRAND
spare- og forbrukerøkonom i Storebrand

Nedturer kan dessuten være et godt tidspunkt å kjøpe på, påpeker spareøkonomen.

– Da er aksjefond på salg. Det betyr at du får flere fondsandeler for pengene dine, sier hun.

3. Vent tålmodig på rentes rente-effekten 

Ved hjelp av tålmodighet og rentes rente-effekten kan selv små summer bli store.

– Albert Einstein skal angivelig ha kalte rentes rente-effekten for verdens åttende underverk. Den bidrar nemlig til at pengene du sparer i fond, vokser til et mye større beløp enn hva du selv setter inn, sier Tvetenstrand.

Tvetenstrand skisserer opp noen regneeksempler som illustrasjon. Hun tar utgangspunkt i en forventet årlig avkastning på 5,75 prosent, som er bransjenorm.

– Hvis du klarer å legge av 100 000 kroner nå, og oppretter en spareavtale på 5 000 kroner i måneden, vil du i løpet av 10 år ha spart 700 000 kroner, mens du totalt vil kunne sitte igjen med 980 971 kroner på aksjesparekontoen din, forteller økonomen.

Det vil si at den rene avkastningen din over ti år vil kunne være drøyt 280 000 kroner. Men det er bare begynnelsen.

– Hvis du lar pengene stå på konto og opprettholder spareavtalen, vil rentes rente-effekten slå ordentlig inn over tid, forklarer Tvetenstrand.

  • Etter 20 år har du spart 1 300 000 kroner og sitter igjen med 2 521 840 kroner totalt
  • Etter 30 år har du spart 1 900 000 kroner og sitter igjen med 5 216 9005 kroner totalt
  • Etter 40 år har du spart 2 500 000 og sitter igjen med 9 930 725 kroner totalt
  • Etter 50 år har du spart 3 100 000 og sitter igjen med 18 175 462 kroner totalt. Altså en ren avkastning på drøyt 15 millioner kroner.

I regnestykket er det ikke tatt hensyn til skatt, kostnader eller inflasjon.

Etter en stund utgjør avkastningen mer enn selve sparingen din.

– Og etter 30 år blir avkastningen enormt stor, og du sitter igjen med mer enn to og en halv gang så mye som du har puttet inn selv.

Årsaken til at avkastningen øker så mye over tid, er at rentes rente-effekten er eksponensiell. Når den prosentmessige avkastningen holder seg stabil over tid, blir avkastningen i kroner og ører svært høy til slutt.

Det gjelder bare å la tiden gjøre jobben for deg.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.


Fant du det du lette etter?