For å bygge en millionformue trenger du verken å arve, vinne i lotto eller ha veldig høy lønn. Mange av de velstående i Norge er nemlig vanlige folk som sparer jevnt og trutt.
Høres dette ut som noe for deg? Fredrikke Gregorson, spareøkonom i Storebrand, har tre råd som hjelper deg i gang.
1. Lag en spareplan
Det første hun anbefaler er å ha en fast spareavtale med automatisk trekk på lønningsdag. Da går sparingen av seg selv.
– Lag en plan for hvor mye du skal spare, sier spareøkonomen.
– Det handler ikke om å spare seg til fant, men å sette av litt penger nå som du får nytte av senere. Enten du sparer til pensjon, drømmeboligen eller noe helt annet.
Nå er det enklere og morsommere å investere
Prisvekst og økte renter har gjort et betydelig innhogg i privatøkonomien til de fleste av oss. Spareøkonomen anbefaler deg å kutte i forbruket før du kutter i sparingen.
– Det er skummelt å stoppe sparingen helt. Da kan det fort ta lang tid å komme i gang igjen. Dersom det kniper er det bedre å justere ned beløpet. Noen hundrelapper i måneden kan være nok, påpeker hun.
– Det kan også være penger å spare på å endre hverdagsvaner. Enten det er å forhandle på faste avtaler, ta med niste på jobb eller å kutte ut småkjøp i hverdagen.
2. Kjøp aksjer
Når du har spart pengene, må du sette dem i arbeid. Skal du spare langsiktig, altså minst fem-ti år, har aksjemarkedet tradisjonelt gitt best avkastning. Men det er viktig at du holder deg til planen – og ikke vingler inn og ut av markedet.
– Historien viser at det er enormt viktig å holde seg i aksjemarkedet. Også når det svinger, understreker Gregorson.
Korreksjoner og børsfall er helt normalt med jevne mellomrom.
– Usikkerheten er det vi får betalt for over tid. Uten nedturene ville vi ikke fått like god avkastning i aksjemarkedet. Kaster du kortene dine i nedgangstider, er du sikret et tap. Dersom du blir, så viser historien at du får betalt for det.
Nedturer kan dessuten være et godt tidspunkt å kjøpe på, påpeker spareøkonomen.
– Da er aksjefond på salg. Det betyr at du får flere fondsandeler for pengene dine, sier hun.
3. Vent tålmodig på rentes rente-effekten
Ved hjelp av tålmodighet og rentes rente-effekten kan selv små summer bli store.
– Albert Einstein skal angivelig ha kalte rentes rente-effekten for verdens åttende underverk. Den bidrar nemlig til at pengene du sparer i fond, vokser til et mye større beløp enn hva du selv setter inn, sier Gregorson.
Gregorson skisserer opp noen regneeksempler som illustrasjon. Hun tar utgangspunkt i en forventet årlig avkastning på 6 prosent, som er bransjenorm.
– Hvis du klarer å legge av 50 000 kroner nå, og oppretter en spareavtale på 2500 kroner i måneden, vil du i løpet av 10 år ha spart 350 000 kroner, mens du totalt vil kunne sitte igjen med 497 703 kroner på aksjesparekontoen din, forteller økonomen.
Det vil si at den rene avkastningen din over ti år vil kunne være nærmere 150 000 kroner. Men det er bare begynnelsen.
– Hvis du lar pengene stå på konto og opprettholder spareavtalen, vil rentes rente-effekten slå ordentlig inn over tid, forklarer Gregorson.
- Etter 20 år har du spart 650 000 kroner og sitter igjen med 1 299 471 kroner totalt
- Etter 30 år har du spart 950 000 kroner og sitter igjen med 2 735 316 kroner totalt
- Etter 40 år har du spart 1 250 000 og sitter igjen med 5 306 695 kroner totalt
- Etter 50 år har du spart 1 550 000 og sitter igjen med 9 911 642 kroner totalt. Altså en ren avkastning på i underkant av 8,4 millioner kroner.
I regnestykket er det ikke tatt hensyn til skatt, kostnader eller inflasjon.
Etter en stund utgjør avkastningen mer enn selve sparingen din.
– Og etter 30 år blir avkastningen enormt stor, og du sitter igjen med i underkant av tre ganger så mye som du har puttet inn selv.
Årsaken til at avkastningen øker så mye over tid, er at rentes rente-effekten er eksponensiell. Når den prosentmessige avkastningen holder seg stabil over tid, blir avkastningen i kroner og ører svært høy til slutt.
Det gjelder bare å la tiden gjøre jobben for deg.
