Aksjefond ga kundene tilgang til profesjonell forvaltning og diversifisering, selv med bare en hundrelapp investert, ved at fondet kunne kjøpe aksjer i et titalls eller hundretalls selskaper. Risikoen ved å sette pengene i et fåtall aksjer ble redusert, og den første bølgen med demokratisering av profesjonell investering var et faktum.
Aksjeindeksen blir til
For å avgrense investeringsuniverset og kunne måle om forvalteren gjorde en god jobb, trengte man en indeks. En indeks er en samling av aksjer eller renter med en geografisk, tematisk eller bransjemessig avgrensning. Oslo Børs har for eksempel flere indekser som representerer alle eller et utvalg av aksjene på Oslo Børs.
De mest kjente indeksene representerer de største børsene i verden – S&P500, Dow Jones eller FTSE100. Disse indeksene er knyttet til et geografisk område eller markedsplass. Men det finnes også indekser som følger bransjer (f.eks. teknologi) eller andre tematiske avgrensninger (f.eks. fossilfritt, likestilling eller fremvoksende markeder).
Indeksfond - lavere pris og god diversifisering
På 1970-tallet kom ideen om å etablere fond som kun fulgte indeksen, uten å prøve å slå den. Dette førte til lavere kostnader til forvaltning, samtidig som man sikret investorene markedsavkastning med god diversifisering. Det første store indeksfondet ble lansert av Vanguard i 1976 og fulgte S&P 500. Men andre ord kjøpte fondet andeler i alle 500 aksjene i S&P 500-indeksen.
Det nye konseptet vokste først sakte, så fort. I dag viser fondsuniverset som Morningstar følger (på totalt 42 000 milliarder USD) at andelen som nå ligger i indeksfond mer enn doblet seg fra 16,8 prosent i 2012 til 35 prosent i dag (Financial Times og Morningstar).
Også i Norge kryper andelen investeringer i indeksfond stadig høyere som andel av totalen. De siste tallene for det norske markedet viser at snart vil en av fem kroner være investert i indeksfond.
Samtidig har produktene utviklet seg til å følge stadig flere og smalere indekser. 12. mai 2017 rapporterte Bloomberg at det nå var flere indekser enn børsnoterte aksjer i verden. Som i utgangspunktet virker rart – hvordan kan det være flere indekser enn aksjene de skal inneholde?
Men det stoppet ikke der heller, noen år senere rapporterte Index Industry Association at deres undersøkelser viste at det fantes 70 ganger som mange indekser som børsnoterte papirer. Og antallet har fortsatt å vokse. Behovet drives av stadig mer fingranulerte investeringsmandat som tar hensyn til bærekraftskriterier, nye og spennende markeder (biotech eller AI) eller andre temaer.
Hva er et indeksnært fond?
Mens indeksene vokste i antall, begynte også indeksfondene å avvike litt fra indeksene de fulgte. Bærekraftsfokuset krevde at enkelte selskaper måtte ekskluderes selv om de var en del av indeksen som fondet fulgte. Det nye begrepet indeksnært ble født – som fremdeles ikke tok aktive investeringsvalg, men likevel hadde avvik mot indeksen de fulgte.
Les mer: Storebrands indeksnære fond
En jungel av begrep lanseres – indeksfond, indeksnære fond, faktorfond, smart beta. Felles for alle er at en maskin velger aksjene basert på en algoritme, og det gjøres ikke kvalitative vurderinger og utvelgelse av enkeltaksjer fra forvalter av fondet. En mer passende fellesbetegnelse for disse fondene er passiv investering.
Ved siden av veksten i indekser dukker det også opp nye instrumenter som følger de samme indeksene. Det mest kjente er ETF (Exchange Traded Funds), et fondslignende instrument som kan handles som en aksje på børs. Mange av disse har også indeksbaserte passive strategier.
Lag din egen indeks
Den nyeste utviklingen innenfor indeksfond går i retning av at investorene selv lager indeksen de ønsker å følge. Tenk deg at du setter opp noen kriterier hvor hvordan du ønsker at pengene dine skal investeres – for eksempel i europeiske markeder, innenfor teknologi, kun mellomstore selskaper og selskaper med lavt karbonavtrykk.
En algoritme konstruerer din egen indeks og fyller den med aksjer som tilfredsstiller kriteriene du satt opp. Du trenger ikke lenger lete i eviglange lister etter fond med til dels uforståelige navn for å finne den riktige investeringen for deg.
Det tar nok litt tid før vi er der, men mens vi venter på de "konfigurerbare" indeksfondene er det noen ting det er verdt å ta med seg når du skal navigere i indeksfondjungelen.
Indeksfond har ikke nødvendigvis lavere risiko
Det kan virke som det har sneket seg inn en misforståelse om at indeksfond har lavere risiko. Det kan selvfølgelig være riktig for fond hvor eksponeringen er veldig bred og dekker mange markeder, men du kan også få indeksfond som har veldig smale mandater og eksponeres mot vesentlige risikoer innenfor bransjer, land eller annen tematikk.
Du kunne for eksempel ha plassert pengene dine i et russisk indeksfond i februar i fjor. Samtidig finnes det aktive fond som fokuserer på aksjer med små svingninger for å redusere risiko, og vil typisk ha lavere risiko enn mange indeksfond.
Markedsvektet vs likevektet
De fleste indeksfond er markedsvektet. Det betyr at de kjøper aksjer i selskaper i forhold til hvor stor vekt de utgjør i indeksen. F.eks. utgjorde FAANMG-aksjene (Meta (Facebook), Amazon, Apple, Netflix, Alphabet (Google) og Microsoft) på det meste nesten en fjerdedel av S&P 500-indeksen under pandemien i 20/21.
Figuren under viser avkastningen på S&P 500 delt opp i FAANMG-aksjene og indeksen uten disse aksjene. Det var mange som kjøpte globale indeksfond på slutten av 2021 og ble kraftig eksponert mot nedturen i disse selskapene gjennom 2022.
En ny variant av indeksfond som har dukket opp for å mitigere dette, er likevektede fond. Det betyr at fondet ville inneholde en lik andel av alle selskapene i indeksen istedenfor å vekte etter markedsverdi. Vi ville da i dette tilfellet hatt en mye lavere andel av FAANMG-aksjene.
Aldri høyere avkastning enn indeksen
Når du kjøper et indeksfond får du avkastningen i markedet, minus kostnaden du betaler for fondet. Dette er selvfølgelig opplagt og hele poenget med å kjøpe et indeksfond, men greit å ta med seg hvis du er ute etter litt mer spenning i hverdagen.
Det aller morsomste med investeringer er fremdeles å gjøre det bedre enn indeks.
Slik får du sparepengene til å vokse
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn.
Fant du det du lette etter?