Mange tenker på pensjon som det de får fra staten. Men for de fleste består pensjonen av flere deler: folketrygd, pensjon fra jobben, eventuell AFP og egen sparing
Det er summen av dette som blir inntekten din når du slutter å jobbe.
Hvor stor pensjon får jeg fra folketrygden?
Staten sparer 18,1 prosent av lønnen din hvert år. For mange betyr det en årlig, livsvarig pensjon på rundt 200 000–350 000 kroner fra du fyller 67 år.
Du kan ikke påvirke hvordan disse pengene investeres. Men du kan påvirke når du tar dem ut. Jo lenger du venter, desto mer får du hvert år.
STORTINGET: Pensjonen du får fra folketrygden er livsvarig. Foto: Peter Mydske/Stortinget
Når har jeg rett på AFP?
Noen har også rett på AFP, en ekstra livsvarig pensjon. I 2025 var snittet 75 400 kroner i året.
Men AFP har strenge krav. Du må blant annet ha jobbet i en AFP-bedrift i minst syv av de siste ni årene før du fyller 62. Mange mister denne retten fordi de ikke er klar over reglene.
Er du usikker, bør du spørre arbeidsgiveren din nå. Du kan også lese mer på afp.no
Hvor mye sparer jobben til meg?
De fleste i privat sektor har innskuddspensjon. Det betyr at arbeidsgiveren sparer penger for deg hver måned. Minimum er 2 prosent av lønnen. Mange har mer, men langt fra alle.
Vet du hva arbeidsgiveren din faktisk sparer til deg? Dette kan utgjøre en stor del av pensjonen din over tid.
Har du byttet jobb, kan du ha pensjon flere steder. Noe samles automatisk på egen pensjonskonto, men ikke alt.
For eksempel må fripoliser og offentlig pensjon stå separat. Derfor er det viktig å få oversikt over hele pensjonen, ikke bare én konto.
Sjekk hva du ligger an til å få i pensjon
Hvordan er pengene mine investert?
Pensjonen fra jobben er som regel investert i fond, og du kan påvirke hvordan pengene plasseres.
En enkel regel: Jo lenger tid du har igjen, desto høyere aksjeandel bør du ha
- Har du mange år igjen til pensjon, er det viktigere å få vekst enn å unngå svingninger, sier Øyvind Bendz Strøm.
Ikke bli stresset av svingninger
Pensjonen fra jobben er som regel investert i fond, og du kan påvirke hvordan pengene plasseres.
Pensjonspengene dine går opp og ned underveis. Det er normalt. Historisk har sparing med høy aksjeandel gitt best avkastning over tid, selv om det svinger mer.
- Det viktigste er å sitte rolig i båten. De som tåler svingningene, har historisk fått best avkastning, fortsetter Strøm.
En offensiv pensjonsprofil falt 36 prosent under finanskrisen i 2008, men har gitt en snittavkastning på 8,8 prosent årlig siden 2004. Det viktigste er å ikke gjøre forhastede endringer når markedet faller.
Lær mer om pensjonsplanlegging
Hvor mye bør jeg spare selv?
For mange er ikke pensjon fra stat og jobb nok alene. Egen sparing kan gi deg mer frihet senere.
En enkel tommelfingerregel:
Skal du spare i under tre år, velg bank. Skal du spare lenger, er fond ofte bedre.
Start tidlig, så trenger du å sette av mindre hver måned.
Når bør jeg ta ut pensjon?
Jo nærmere du kommer pensjonsalder, desto viktigere blir dette valget.
En tommelfingerregel for rekkefølgen:
AFP først, så folketrygden, deretter fripolise, så egen pensjonskonto og til slutt privat sparing. De siste bør du vente lengst med fordi de fortsetter å vokse og kan arves.
Du kan ta ut pensjon fra 62 år. Men når du starter, påvirker hvor mye du får.
Kombinerer du jobb og pensjon, må du også være klar over at skatten kan bli høyere.
