IPS står for individuell pensjonssparing. Det er en frivillig ordning der du sparer til pensjon på egen hånd og får en skattefordel på 22 prosent. Pengene vokser uten formuesskatt og uten skatt på avkastningen underveis. Du betaler først skatt når du tar ut pengene som pensjonist, med samme sats som gjelder for alminnelig inntekt.
– IPS er rett og slett et insentiv for å spare til egen pensjon. Du får et skattefradrag nå, og til gjengjeld lover du å la pengene stå frem til du blir pensjonist, sier Lars Erik Eriksen, leder for pensjon i Storebrand.
Fordeler med IPS
- Skattefradrag på 22 prosent av innskuddet (opptil 5 500 kroner i året)
- Lavere skatt på gevinst ved uttak: 22 prosent i IPS mot rundt 38 prosent på gevinst i vanlig fondssparing
- Ingen formuesskatt på IPS-saldoen underveis
Ulemper ved IPS og hvorfor det likevel kan lønne seg
Den største innvendingen mot IPS er bindingstiden. Pengene kan ikke tas ut før du fyller 62 år, og utbetalingene må vare i minst ti år og til du fyller minst 80.
– Det kan virke skummelt å låse pengene så lenge, men for mange er det en trygghet. Du slipper fristelsen til å bruke pengene underveis, og du vet at de står trygt frem til pensjonsalder. Det kan være en god måte å sikre at du faktisk sparer langsiktig, sier Eriksen.
Hvem bør spare i IPS?
IPS passer best for deg som
- har stabil økonomi og bufferkonto
- tåler å binde pengene til pensjon
- har middels til høy inntekt eller betaler formuesskatt
- er frilanser eller selvstendig næringsdrivende med lavere inntekt og uten arbeidsgiverpensjon
– For frilansere og selvstendige med inntekt under 7,1 G kan IPS være et godt alternativ, fordi du ikke får pensjon gjennom arbeidsgiver. Har du høyere inntekt, kan det være mer gunstig å opprette en egen pensjonsordning i bedriften, sier pensjonseksperten.
Podcast: IPS - dette må du vite
IPS som ekstra trygghet i parfohold
IPS kan også brukes som en måte å utjevne forskjeller i pensjonsopptjening mellom partnere. Hvis en av dere jobber deltid, har lavere inntekt i perioder eller er i ulønnet permisjon, er det lurt å sette av penger til IPS i eget navn.
- Pengene tilhører kontoeieren, og følger vedkommende også ved et eventuelt samlivsbrudd – uten at dere trenger egne avtaler, påpeker Eriksen.
Hvis du fortsatt bygger buffer, nedbetaler dyr gjeld eller ønsker fleksibilitet, kan vanlig fondssparing eller aksjesparekonto være et bedre første steg.
Så mye betyr økt IPS-grense for sparingen din
Setter du inn 25 000 kroner i løpet av året, får du 5 500 kroner i fradrag på skatten for det året. Du ser effekten i skattemeldingen året etter. Over tid kan forskjellen bli stor. Med 5 prosent årlig avkastning kan 25 000 i året i 30 år vokse til over xxx kroner før skatt. Eventuelt et annet regnestykke
– Jo tidligere du starter, jo større blir effekten. Det handler ikke om å treffe perfekt, men om å komme i gang og la tid og avkastning jobbe for deg.
Slik velger du fond i IPS
Du kan velge mellom ferdige spareprofiler som justerer risikoen automatisk eller sette sammen fond selv. De fleste som sparer langsiktig, bør ha høy aksjeandel i starten og gradvis trappe ned risikoen mot pensjonsalder.
– Velg brede, globale fond med lave kostnader. Da får du god risikospredning og en løsning som tåler svingninger over tid, råder Lars Erik Eriksen.
Når bør du vurdere IPS?
IPS passer best når du har orden på økonomien og de viktigste tingene er på plass:
1. Betalt ned dyr gjeld
2. Bygget opp bufferkonto
3. Spart til bolig, eller vurdert om du ønsker å flytte til noe større4. Eventuelt brukt opp BSU hvis du har mulighet til det
– IPS er prikken over i-en når du har økonomien på plass og ønsker å øke tryggheten for fremtiden. Det er et tillegg, ikke et sted å starte, sier Eriksen.
Spare til pensjon i IPS eller ASK?
Både IPS og aksjesparekonto (ASK) lar deg spare i fond, men det er noen viktige forskjeller. I ASK kan du ta ut pengene når som helst, men du får ikke skattefradrag på innskuddene. I IPS får du 22 prosent fradrag på det du setter inn, men pengene er bundet frem til pensjonsalder.
