– Pensjon var aldri noe det ble snakket om hjemme, og det var heller ikke noe jeg tenkte på gjennom yrkeskarrieren min som frilansskuespiller, sier Eyolf Soot.
Mange drar nok kjensel på 75-åringen som jobbet som skuespiller på tv og teater nesten hele sitt voksne liv. I perioder hadde han svært god inntekt, men siden han jobbet gjennom sitt eget enkeltmannsforetak og bare var fast ansatt i korte perioder, har han opptjent liten pensjon.
– Det hjelper ikke å være etterpåklok. Men hadde jeg vært yngre og visst det jeg vet i dag, så hadde jeg garantert tatt noen grep rundt pensjonen, sier pensjonisten.
Ble minstepensjonist
I dag er Soots månedlige pensjonsutbetalingen på under 20 000 kroner, noe som gjør ham til minstepensjonist. Men fortjeneste på hytte- og boligsalg ved flere anledninger har gitt ham og kona Ingeborg Støren både egenkapital og fast eiendom i Oslo og Spania. De siste 15–16 år har de også eid det sjarmerende sommerstedet på Jomfruland.
– Det er virkelig ikke synd på oss, men jeg må likevel tære på oppsparte midler hvis det oppstår uforutsette utgifter. Pensjonen holdt heller ikke da strømmen var så dyr i vinter, forklarer han.
Får ukelønn av kona
Kona Ingeborg har vært statsansatt som sykepleier og universitetslektor mesteparten av arbeidslivet, og har betydelig høyere pensjonsutbetaling enn ektemannen. Hun jobbet til hun var 64 år, da hadde hun opptjent full pensjon.
– Vi som var statsansatte fikk ofte høre at vi hadde et frynsegode når det kom til pensjon. Jeg tenkte vel ikke så veldig mye over det da jeg var i jobb, men vi merker det tydelig nå som vi begge er pensjonister. Selv om jeg ikke tjente mer enn Eyolf da vi jobbet, får jeg utbetalt rundt 10 000 kroner mer enn ham i måneden nå, sier hun.
– Nå får jeg ukelønn av kona, parerer skuespiller-ektemannen.
Lurer du på hva du får i pensjon?
Hadde valgt annerledes
Eyolf hadde egentlig tenkt å fortsette som skuespiller lenger enn han gjorde, men helsa satte en stopper for det. At han burde ha tegnet pensjonsforsikring som hadde gitt ham mer å rutte med i måneden, og en helseforsikring som hadde gitt ham raskere behandling for et kranglete kne og en vond hofte, er litt surt å tenke på i dag.
– Jeg tjente nok til at jeg kunne ha betalt for slike forsikringer, og det hadde gitt meg klare fordeler i dag. I etterkant har jeg også skjønt at det er veldig enkelt å tegne slik forsikring mens en fortsatt er i jobb.
Nærende kunst
Som pensjonist sper Eyolf på pensjonen med kortfilmjobber og oppdrag i små reklamesnutter, og han har også tatt opp igjen sin gamle lidenskap for billedkunst. Kunsten gir også litt ekstrainntekter, men han sier samtidig at det ikke bør være det pensjonisttilværelsen skal handle om.
– Jeg har store glede av å skape og jeg koser meg her i atelieret. Akkurat nå forbereder jeg en utstilling her på Jomfruland, og der selger jeg jo litt, men som pensjonist er det samtidig en stor frihet i å kunne male akkurat det jeg føler for uten å tenke kommersielt.
Ingeborg er også opptatt av friheten som pensjonist – og anledningen til å kunne nyte tiden.
– Hvis en er heldig og har god helse, så blir pensjonistlivet langt og godt, og da er det fint med økonomisk frihet til å kunne unne seg gode opplevelser, mener hun.
Frihet til å velge
De understreker at de er privilegerte som er to og som har mye fast eiendom, men innrømmer likevel at pensjonsutbetalingene ikke står helt i stil med utgiftene som følger med eiendommene.
– Vi kunne naturligvis solgt noe av det vi eier for å ha det økonomisk romsligere i hverdagen, men det er jo nå som vi er pensjonister at vi har tid til å høste fruktene av det vi har opparbeidet, sier Eyolf.
Derfor har de heller valgt å justere ned forbruket og kutte ned på restaurantbesøk, dyre klær og biler. De bruker pengene på faste utgifter og på å reise mellom Norge og Spania.
– Nå har vi ikke bil engang. Den var utslitt, og det blir uansett aldri aktuelt å kjøpe en splitter ny. Jeg fatter ikke at folk kan bruke over en halv million kroner på en bil, det er jo helt tullete, sier han.
Ingeborg er ikke helt enig.
– Det hadde sikkert vært moro å suse ned til Spania i en fancy bil, men det ville aldri erstattet gleden over å kunne variere mellom hvor vi oppholder oss. Det er mye livsglede i å kunne kose seg der en er, og samtidig kjenne den sitrende forventningen av snart å få lov til å reise videre.
Forestilling i Spania
Som å reise til det lille huset deres i Spania, hvor de snart skal ned og forberede forestillingen “På lysten løs”. Den har Eyolf satt opp for andre skandinavere – og Ingeborg er en av skuespillerne.
– Ingeborg er bordellmamma, ler han og legger raskt til at forestillingen handler om en venninnegjeng som på sin eldre dager satser på en karriere i verdens eldste yrke.
– Det er en lukket forestilling for skandinavere og bare noe vi gjør for moro. Men det er jo mye av det pensjonistlivet handler; nemlig å fylle livet med gode opplevelser og kjenne på en ny frihet som en ikke hadde da en var i jobb, fastslår Ingeborg.