Om offentlig tjenestepensjon

Nytt regelverk gir større fleksibilitet for ansatte og medfører endringer i hvordan alderspensjon opptjenes for ansatte født etter 1.1.1963. Med nytt regelverk ønsker myndighetene å oppnå at:

• alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.
• AFP blir livsvarig ytelse og er ikke lenger en førtidspensjon.
• du kan kombinere jobb og uttak av pensjon.
• du kan ta fleksibelt pensjonsuttak fra 62 til 75 år (helt eller delvis). Du får mer pensjon for hvert år du venter.
• det legges bedre til rette for å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Fra 1. januar 2020 ble det etablert en ny opptjeningsmodell for alderspensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger. Denne ordningen gjelder for alle som er født etter 1.1.1963. Det er en påslagsordning hvor du tjener opp pensjon i en pensjonsbeholdning. Grunnlaget for opptjeningen til alderspensjon er den lønnen du til enhver tid har.

Pensjonsbeholdningen blir årlig tilført:

• 5,7 prosent av lønnen for inntekt mellom 0–12 G.
• 18,1 prosent av lønnen for inntekt mellom 7,1–12 G

I tillegg til at pensjonsbeholdningen blir tilført nytt tilskudd årlig, blir den totale pensjonsbeholdningen regulert med økningen i folketrygdens grunnbeløp - G pr. 1. mai hvert år.

Her finner du grunnbeløpet i folketrygden 

Du vil få opptjening til pensjonsbeholdningen hvert år fram til 75 år når du er ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning. Du kan tidligst starte utbetalingen fra din pensjonsbeholdning når du fyller 62 år. Pensjonen vil utbetales livsvarig. Du kan fortsette i stillingen din, og du vil tjene opp ytterligere pensjon. Pensjonen kan tas ut delvis, og kan økes/reduseres en gang pr år. Pensjonen vil senest bli utbetalt fra fylte 75 år.

Det er mange elementer som er av betydning ved beregning av pensjon. Det viktigste er størrelsen på pensjonsbeholdningen og tidspunktet for uttak. Pensjonsbeholdningen skal beregnes i forhold til delingstallet på uttakstidspunktet. Det medfører at jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonen din pr. år.

Opptjent alderspensjon før 2020

Hvis du er født etter 1.1.1963 og har medlemskap pr. 31.12.2019, beholder du retten til alderspensjon som er opptjent fram til 1. januar 2020, dvs. i den tidligere opptjeningsmodellen.

• Pensjonsgrunnlaget vil være det du hadde pr. 31. desember 2019, og blir senere regulert med lønnsveksten (G) fram til uttak av alderspensjonen.
• Den opptjente alderspensjonen fram til 1. januar 2020 vil bli beregnet som en oppsatt pensjon.
• Medlemstiden før 2020 skal beregnes etter en modell ut fra forholdet mellom faktisk medlemstid før 1. januar 2020, og den medlemstiden du ville ha oppnådd ved aldersgrensen, minst 30 år, men ikke mer enn 40 år.
• Den opptjente alderspensjonen kan du ta ut fra 62 år og den kan også kombineres med inntekt.
• Den opptjente alderspensjonen kan du bare ta ut som 100 prosent ytelse, ikke delvis. Den kan heller ikke stanses.
• Den opptjente alderspensjonen skal fra uttakstidspunktet samordnes med ytelser fra folketrygden.

Det utbetales barnetillegg for barn under 18 år. Tillegget utgjør 10 prosent av pensjonen for hvert barn. Alderspensjon med barnetillegg kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Særaldersgrenser

Det er ikke fastsatt hvordan pensjon for de med særaldersgrense skal beregnes i forhold til ny opptjening av alderspensjon. Derfor videreføres dagens regler inntil nye regler er vedtatt. Har du stilling med særaldersgrense, og er født i 1963 eller senere, skal du få en tidligpensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, ev. avkortet i forhold til opptjeningstiden, fra du går av med pensjon og fram til 67 år. Dette er en midlertidig løsning, som i praksis betyr at du har samme rettigheter som i dag. En langsiktig løsning vil bli avklart senere.

Det blir innført ny AFP for deg som er født i 1963 og senere. Reglene er ikke endelig vedtatt, men forslaget er i hovedtrekk likt AFP i privat sektor.

Hovedtrekkene for ny AFP er:

•  AFP for offentlig ansatte skal bli en livsvarig pensjon, og vil komme i tillegg til eventuell pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og/eller arbeidsinntekt.
•  AFP-ytelsen tjenes opp ved at 4,21 prosent av all lønn inntil 7,1 G legges i en pensjonsbeholdning. Lønn fra både privat og offentlig sektor tas med fram til du fyller 62 år.
• Kvalifikasjonskravene for ny AFP fases gradvis inn for ansatte født i 1963 - 1966 med en tjenestetid på minst 10 år ved uttakstidspunktet/62 år. For ansatte født i 1967 eller senere gjelder ordinære kvalifikasjonsregler, dvs. du må ha vært ansatt i en virksomhet med offentlig tjenestepensjon 7 av de siste 9 årene ved 62 år.
• AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Det vil si, jo lenger du venter med å ta ut AFP, desto høyere blir AFP-utbetalingen pr. år. AFP må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden, men det kan være en delvis ytelse.
• AFP skal reguleres 1. mai hvert år på samme måte som alderspensjon i folketrygd.

Betinget tjenestepensjon, hvis du ikke har rett til AFP

Dersom du ikke rett til å ta ut AFP, har du mulighet til å ta ut en betinget tjenestepensjon. Ytelsen kan tidligst tas ut fra 62 år. På samme måte som AFP vil ytelsen være omfattet av levealdersjustering, og ved senere uttak vil ytelsen øke pr. år.

Du har som ansatt rett til å fratre med avtalefestet pensjon etter visse regler. Det gir deg mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon mellom 62 og 67 år.

For å få pensjon ved 62 år må du:

• være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet.
• ha vært ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år.
• ha hatt inntekt på minst 1 G de siste to år.
• ha minst 10 år med poengopptjening i folketrygden etter fylte 50 år.
• ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i dine 10 beste inntektsår.

Det er NAV som beregner hva du vil få i AFP fra fylte 62 år. Pensjonen skal utgjøre det du ville fått i alderspensjon fra folketrygden etter gamle regler ved fylte 67 år, pluss et AFP-tillegg på 20 400 kroner. Pensjonen blir utbetalt fra Storebrand.

Det er også anledning til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år (se under alderspensjon). Men det er ikke anledning til å ta ut både AFP og alderspensjon i folketrygden samtidig. Her må du velge hvilken ytelse du ønsker.

Fra fylte 65 år er kravene for uttak at du må:

• være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
• ha 10 års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år.

AFP fra 65 år regnes som vanlig alderspensjon, altså 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. I de tilfeller dette gir lavere pensjon enn det som var beregnet fra 62 år, beholder du den høyere pensjonen fram til 67 år.

For deg som er født før 1963 beholder du den gamle modellen hvor alderspensjon i hovedsak utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid, som er 30 år. Dersom opptjeningstiden er kortere avkortes pensjonen forholdsmessig.

Utbetaling av alderspensjon skjer vanligvis fra måneden etter du fyller 67 år, og skal fra samme tidspunkt samordnes med alderspensjon fra NAV. Utbetalingen av alderspensjon fra 67 år er betinget av at du også tar ut din alderspensjon i NAV. Pensjonen fra NAV utbetales i sin helhet, mens pensjonen fra pensjonsordningen reduseres. Hvis du er født i 1958 eller tidligere vil du ha en garanti på samlet pensjon som er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Det er en forutsetning at ytelsene blir tatt ut samtidig. Hvis du er født mellom 1959 og 1962, blir denne garantien redusert gradvis.

Alderspensjonen fra pensjonsordningen omfattes av reglene for levealdersjustering. Levealdersjustering foretas ved 67 år, eventuelt ved senere uttak. Levealdersjusteringen gjenspeiler forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved uttak av pensjon. Hvis du venter med å ta ut pensjon vil du få mer i årlig pensjon.

Dersom du har en stilling med særaldersgrense, det er vanligvis 60 eller 65 år, kan du ta ut alderspensjon når du når denne alderen. Samordning med folketrygdens alderspensjon og levealdersjustering vil skje fra fylte 67 år.

Det utbetales barnetillegg for barn under 18 år. Tillegget utgjør 10 prosent av pensjonen for hvert barn. Alderspensjon med barnetillegg kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Rett til uførepensjon/midlertidig uførepensjon inntrer tidligst fra det tidspunktet du har vært minst 20 prosent sammenhengende arbeidsufør i 12 måneder. Uførepensjonen beregnes ut fra lønnsgrunnlaget ved starttidspunktet for uførepensjon. Tjenestetiden beregnes frem til aldersgrensen for stillingen, maks til 67 år. Du får uførepensjon etter den aktuelle stillingsprosenten du har på tidspunktet for start av uførepensjon, og i forhold til tapt inntektsevne.

Uførepensjon utbetales til fylte 67 år eller frem til aldersgrensen for stillingen du har hatt.

En betingelse for å få uførepensjon/midlertidig uførepensjon er at det er innvilget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden.

Grunnlag for uførepensjonsdekningen er summen av:

• 3 prosent av lønnsgrunnlaget opp til 12 G
• 66 prosent av lønnsgrunnlaget fra 6 G til 12G
• 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av lønnsgrunnlaget

Ved delvis arbeidsuførhet får du uførepensjon i forhold til graden av uførhet til enhver tid.

Det gis et tillegg til uførepensjonen for hvert barn under 18 år. Barnetillegget pr. barn utgjør 4 prosent av lønnsgrunnlaget opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av lønnsgrunnlaget opp til 6 G.

Ved innvilgelse av uførepensjon blir det fastsatt en inntektsgrense. Denne grensen angir hvor mye du kan tjene før pensjonen blir redusert. Det vil alltid bli foretatt et etteroppgjør når de endelige inntektsopplysningene foreligger fra skatteetaten. Dersom det er utbetalt for lite eller for mye uførepensjon, vil det bli etterbetalt eller krevd tilbake.

Pensjon til gjenlevende ektefelle

Hovedregelen for ektefellepensjon er at den gir en utbetaling på 9 prosent av pensjonsgrunnlaget i årlig pensjon. Full pensjon krever 30 års opptjeningstid. Opptjeningstiden regnes fram til aldersgrensen for stillingen, maks 67 år. Ytelsen vil bli utbetalt uavhengig av den gjenlevendes inntekt eller folketrygd. Dette gjelder dersom du er ansatt 1.7.2000 eller senere, eller dersom ektefellen er født 1.7.1950 eller senere.

Hvis du har vært medlem av en offentlig tjenestepensjon før 1.oktober 1976, vil din ektefelle få beregnet ektefellepensjon etter særskilte regler.

Hvis du først ble medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning 1. oktober 1976 eller senere, vil dine etterlatte (enke, enkemann og partner) få en reduksjon av ektefellepensjonen i forhold til inntekt.

Det ytes ikke ektefellepensjon til gjenlevende samboer.

Fraskilt ektefelle kan ha rett til ektefellepensjon fra denne pensjonsordningen etter nærmere regler i ekteskapsloven.

Nye regler for etterlattepensjoner blir nå utarbeidet.

Barnepensjon

Barnepensjon utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget du hadde i pensjonsordningen. Opptjeningstiden beregnes fram til aldersgrensen for stillingen som medlemmet hadde.

Som barn regnes medlemmets barn, herunder stebarn og pleiebarn, som medlemmet ved sin død forsørget. Barnepensjon løper til fylte 20 år.

Når pensjonen skal beregnes og utbetales, summeres den tiden og opptjeningen du har ved medlemskap i ulike offentlige og kommunale pensjonsordninger. Tjenestetid og opptjening hos tidligere offentlige/kommunale arbeidsgivere vil da summeres hos din siste offentlige/kommunale arbeidsgiver. 

Dersom du slutter i stillingen før pensjonsalder, blir du automatisk meldt ut av pensjonsordningen. Du har i slike tilfeller opptjent en pensjonsrett som kalles oppsatt pensjon. For å få en rett til en oppsatt pensjonsrett fra den nye ordningen må du ha vært medlem i ett år. Det omfatter samlet opptjeningstid hos forskjellige arbeidsgivere/ordninger med offentlig tjenestepensjon.

Kravet til ett års medlemstid gjelder derimot ikke for rett til oppsatt uførepensjon. Da kreves tre års opptjening.

Medlemmer som er født i 1963 eller senere, med tjenestetid før 2020, får en oppsatt pensjonsrett for tiden før 2020 dersom samlet opptjeningstid, dvs. både tid før og etter 2020, er minst tre år.

Ved utmeldingen har du en pensjonsbeholdning som blir regulert med lønnsveksten, dvs. G. Du kan ta ut alderspensjon fra du fyller 62 år.

Pensjoner beregnet som bruttopensjoner, dvs. alderpensjoner og ektefellepensjoner beregnet etter særskilte regler, skal samordnes med folketrygdens ytelser. Derfor er det ikke mulig å forhåndsberegne pensjonene nøyaktig før pensjoneringstidspunktet.

Når du blir pensjonist, vil din samlede pensjon som regel bli lavere enn lønnen du hadde som yrkesaktiv. Hva du får å leve av som pensjonist, er summen av pensjon fra folketrygden, hva du selv sparer til pensjonsalderen, og pensjon fra dine bedriftsbetalte pensjoner.

Du kan få opplysninger om din pensjon fra folketrygden hos ditt lokale NAV-kontor eller på nav.no .

Hvis du i tillegg har opparbeidet deg pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsgivere, vil du normalt motta informasjon om disse fra den pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap, pensjonskasse, stat eller kommune) der pensjonene er opptjent. Du kan finne mer informasjon om dine pensjonsrettigheter på norskpensjon.no