Familie som spiser middag ute.

Fem viktige ting å vite om arv

Slik kan du være føre var og unngå konflikter ved et arveoppgjør.

Av  Veronika Søum/NewsLab
ARTIKKEL · PUBLISERT 06.09.2023

Arveoppgjør kan trigge sterke følelser, og det er ikke uvanlig at arv blir et betent og konfliktfylt tema i familien.

Men med gode forberedelser er det enklere å unngå en familiefeide. 

– Det er viktig å prate om det, slik at ingen trenger å være usikre. Hvis noen faller fra, er det så mye annet enn arv de etterlatte må håndtere, sier spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

– Samtidig er det mange følelser som gjør dette ekstra vanskelig. Derfor er det ekstra lurt å være i forkant.

CECILIE TVETENSTRAND: Spare- og forbrukerøkonom i Storebrand. Foto: Storebrand

Med mine, dine og våre barn er det enda flere ting å sette seg inn i, påpeker hun.

For hvem arver hva, og hvordan kan dere være best mulig forberedt hvis tragedien skulle skje?

1. Dette arver du som gift eller samboer

I et ekteskap arver du 25 prosent fra ektefellen din, mens barna dine arver resten. Har dere ingen barn, arver du 50 prosent, mens resten går til gjenlevende arvinger, som foreldre, søsken eller nieser.

Som gift har du også rett til å sitte i uskiftet bo. I praksis betyr det at du for eksempel har rett til å bo i huset ditt til du selv dør. Du slipper dermed å selge huset for å betale ut arven til resten av arvingene.

Er dere derimot samboere uten testament, arver du ingenting hvis samboeren din skulle gå bort – med mindre dere har felles barn.

Da arver du 4G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp), det vil si 474 480 kroner (per 1. mai 2023). Resten går til egne barn.


Vår partner Justify hjelper deg med juridiske dokumenter


2. Dette arver særkullsbarn

Barn som ektefelle/samboer ikke har felles med deg, såkalte særkullsbarn, har ikke krav på å arve etter steforeldre, med mindre det står i testamentet. De arver bare etter sine egne foreldre.

Den største forskjellen på særkullsbarn og felles barn, er at særkullsbarn har krav på å få arven sin utbetalt ved dødsfall. Hvis du eller partneren din ønsker å sitte i uskiftet bo, må særkullsbarnet godkjenne det.

Samboere uten felles barn har ikke rett til å utsette arveoppgjøret.

Trude Sem Langfeldt, advokat i Justify, anbefaler å spesifisere hva dere ønsker at den gjenlevende skal sitte i uskiftet bo med.

Dere kan også lage vilkår om at det ikke er mulig å pantsette eller belåne huset. Eller at arven skal fordeles hvis gjenlevende ektefelle får langvarig opphold på institusjon.

– Det vil være lettere for særkullsbarna å akseptere at de må utsette arven sin hvis de blir involvert tidlig i denne prosessen, sier hun. 

– Et forhåndssamtykke fra særkullsbarna er bindende. Snakk sammen om hva som er viktig for dere, og hva som er hensikten.

TRUDE SEM LANGFELDT: Advokat i Justify. Foto: Justify

3. Skriv testament – og hold det oppdatert

Har du eller partneren din noen spesielle ønsker for hvordan arven skal fordeles utover pliktdelsarven, kan det være lurt å skrive testament.

Pliktdelsarven er begrenset opp til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G) per livsarving, det vil si drøyt 1,7 millioner kroner (per 1. mai 2023).

– Tenk på testamentet som det du ønsker her og nå. Hva skjer med verdiene dine hvis du dør i morgen? Hold testamentet oppdatert hvis noe endrer seg, for eksempel at du gifter deg, skilles eller får barn. Et testament er ferskvare – senk terskelen for å oppdatere det, oppfordrer Langfeldt.

I testamentet kan du for eksempel legge inn hva barna dine skal få i arv, og når de eventuelt skal få den. Det kan være lurt for mange å få utbetalt arven når de fyller 25 år, og ikke 18.

– Du kan bestemme mye mer enn de fleste tror. For eksempel hvem som skal forvalte arven til barna dine mens de ennå er små. De fleste av oss har også digitale eiendeler. I et testament kan du skrive inn hvem som skal arve, forvalte, slette eller hente ut informasjon som ligger i en sky. Det gjør det enklere for arvingene.


Sikre dine nærmeste med et digitalt testament


4. Tydeliggjør hvem som eier hva med samboerkontrakt og ektepakt

Og for å gjøre det enda enklere for arvingene dine, og deg selv hvis noe skulle skje med deg eller partneren din, anbefaler juristen å skrive samboerkontrakt eller ektepakt. 

Disse kontraktene tydeliggjør hvem som eier hva. Dere har kanskje tatt opp felles lån og står derfor med like eierandeler på skjøtet, men i realiteten har den ene skutt inn mer egenkapital og eier mer av boligen.

I en samboerkontrakt kan dere legge inn det reelle eierforholdet dere imellom.

– Å ha en kontrakt eller ektepakt gjør det mer forutsigbart for den gjenlevende part og livsarvingene, spesielt hvis dere har særkullsbarn, forteller Langfeldt.

Du kan lese mer om vår samarbeidspartner Justify sine juridiske tjenester her.

5. Sikre hverandre med livsforsikring

Spare- og forbrukerøkonom Tvetenstrand anbefaler i tillegg alle å ha en livsforsikring, også kalt dødsfallforsikring.

Hvis du eller partneren din går bort, vil den gjenlevende parten få en engangsutbetaling. Utbetalingen kan være avgjørende hvis dere har felles lån eller barn dere må forsørge, og/eller eventuelt bonusbarn dere må gjøre opp arv med.

Å gå fra to inntekter til kun én, kan nemlig får store konsekvenser. Særlig kan det være vanskelig å betjene boliglånet, men også bære alle kostnader med å bo, leve og å fostre opp barna alene.

– Se for dere hvordan dere ønsker at det skal bli for den som er igjen. Og hva som må til for at en ny partner skal ha mulighet til å betale ut et bonusbarn. Dere kan få hjelp av rådgivere i banken hvis dere har spørsmål.

I Storebrand er det én livsforsikring per person, noe som betyr at dere begge må gå inn og begunstige hverandre. Det kan du som kunde gjøre ved å gå inn på Mine sider, eller ved å ta kontakt med en av våre rådgivere.


En livsforsikring trygger dine etterlatte



Fant du det du lette etter?

    


© Storebrand 2023