Dette bør du vite om vannkopper hos barn

Vannkopper er en smittsom barnesykdom som kan være både slitsom og ubehagelig, med utslett som klør over deler eller hele kroppen.

De fleste får vannkopper som barn, og vanligvis bare én gang. Har du først hatt det, er det lav sannsynlighet for å få det igjen.

– De fleste har vært gjennom sykdommen før de fyller 20 år, forteller allmennlege Sol Malm Hagen i Eyr. 

Vannkopper skyldes et virus i herpesfamilien, kalt Varicella-Zostervirus. 

Symptomer på vannkopper

De sikreste tegnene på vannkopper er utslett i huden, og begynner ofte som små, røde flekker. Barn kan ofte ha feber og være i dårlig form før utslettet dukker opp.

Utslettet begynner som regel i ansiktet og i hodebunnen, før det sprer seg på overkroppen og deretter til armer og bein. Utslettet kan også oppstå i munnen.

De små, røde flekkene blir etter noen dager til væskefylte blemmer, som vil variere i størrelsen. Etter rundt fem dager med blemmer, blir det skorper på blemmene. Når skorpene faller av, vil huden under se normal ut igjen.

rackId="button-child_insurance|Les mer om forsikringen"/]

Så lenge er vannkopper smittsomt

Vannkopper er for de aller fleste en ufarlig sykdom, og de fleste barn er som regel i ganske god form når utslettet dukker opp. Likevel er det stor smittefare ved vannkopper.

– Vannkopper smitter både ved dråpe- og kontaktsmitte. Væsken i blemmene inneholder store mengder virus, og de er smittsomme helt til det er skorpe på alle. Men du kan også bli smittet ved at noen med vannkopper nyser eller hoster på deg, sier Hagen.

Fra du har møtt en person med vannkopper og blitt smittet, går det i gjennomsnittet 14 dager før du får utslett.

Ifølge Helsenorge er vannkopper mest smittsomt en til to dager før utslettet kommer, men smitter helt fram til det kommer skorper på blemmene.

– Det tar som oftest rundt sju dager før det kommer skorper. Og siden det er smittsomt helt fram til da, bør ikke barnet dra i barnehagen eller på skolen i den perioden, sier allmennlegen.

Behandling av vannkopper

Barn flest blir friske uten noen form for behandling. Men vannkoppene kan klø, noe som kan være ubehagelig og slitsomt.

– Kløen skyldes antakeligvis lokale hudreaksjoner som følge av frigjørelse av histamin i huden, forklarer Hagen.

For å dempe kløen kan du bruke «Hvit vask sinkliniment», et kløestillende og hudbeskyttende legemiddel ved hudirritasjon, som du får kjøpt på apotek. Det er helt ufarlig, og kan smøres på huden flere ganger daglig.

Er barnet ekstra plaget, kan du i samråd med lege vurdere å gi antihistamindråper. Det pleier å lindre kløen.

– Hvis barnet klør mye, øker det risikoen for infeksjon i utslettet, utdyper hun.

Har barnet feber, kan det få smertestillende som Paracetamol for å dempe ubehaget.

Du bør imidlertid ikke gi legemidler med ibuprofen (smertestillende og febernedsettende) som Ibux ved vannkopper – det kan gjøre sykdommen verre.

Vanligvis trenger du ikke å oppsøke lege hvis barnet ditt har fått vannkopper. Men hvis barnet har nedsatt allmenntilstand, bør du kontakte en lege.

Du kan fort vurdere barnets allmenntilstand ved å se på huden, høre på pusten, se om barnet er aktivt og kontakten er bra, og om barnet drikker og tisser. Er barnet sløvt eller har pustevansker, skal du ringe 113.

– Blemmene kan av og til bli infiserte, og da blir de mer gule i fargen. Da kan du rense med Klorhexidin. Hvis det ikke blir bedre av det, tar legen en prøve og sjekker om det er en bakteriell infeksjon.

Vannkopper i barnehagen

Oppstår det først et utbrudd av vannkopper i barnehagen, er det vanskelig å unngå at flere blir smittet, siden det tar så lang tid før utslettet dukker opp.

Får du da beskjed om at det er flere i barnehagen som er smittet, er det stor grunn til å tro at også barnet ditt blir det.

Alle barn (og voksne) som har vannkopper bør holde seg hjemme, og ikke være i kontakt med andre før blemmene har begynt å få skorper. Først når alle blemmene har skorper, er du smittefri.

Da kan barnet dra tilbake i barnehagen igjen, selv om skorpene fortsatt sitter på.

– Det er mørke, sorte skorper som faller naturlig av av seg selv, forteller Hagen.

Derfor kan vannkopper være farlig for foster og nyfødte

Vannkopper er helt ufarlig for de fleste, men for personer med nedsatt immunforsvar, gravide, nyfødte og de aller minste, kan det by på komplikasjoner.

– Hos helt små barn er ikke immunsystemet ferdig utviklet. Det øker risikoen for infeksjoner, streptokokker, lungebetennelse og hjernebetennelse, forklarer allmennlegen.

Gravide som ikke har hatt vannkopper tidligere, bør prøve å unngå sykdommen under graviditeten, med tanke på fosteret.

– Det er økt risiko for fosterskader hvis den gravide får vannkopper før uke 20. Hvis du blir smittet rett før du skal føde, kan du overføre smitten til barnet når det blir født, sier Hagen.

Personer med svekket immunforsvar, for eksempel på grunn av cellegift, kan få et mer alvorlig sykdomsforløp hvis de får vannkopper. De bør ta kontakt med lege for å få behandling hvis de har vært i nærheten av noen med vannkopper.

Vaksine mot vannkopper

Det finnes en vaksine som forhindrer vannkopper, som foreløpig ikke er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Den heter varicellavaksine, og brukes av utsatte grupper og voksne som ikke har hatt vannkopper.

Sol Malm Hagen tror varicellavaksinen vil bli vanligere framover, fordi vannkopper er en sykdom som varer en stund. Det kan fort bli 14 dager hjemme fra skole eller barnehage fra det første utslettet dukker opp, til de siste blemmene får skorpe på.

– Har du for eksempel nedsatt immunforsvar, er tenåring eller voksen, og ikke har hatt vannkopper, kan du ta en prat med fastlegen og se om du bør få vaksine. Vaksinen vil gi deg en mild vannkoppinfeksjon. Du kan fortsatt få vannkopper, men infeksjonen vil bli mye mildere etter å ha tatt vaksinen, sier allmennlegen.