To jenter med mobil i gangen på skolen.

Vet barnet ditt hvordan man skal oppføre seg på nett?

Barn bruker sosiale medier fra stadig yngre alder. Dette bør du som forelder vite.

Av  Ane Solstad Sønnesyn/NewsLab
ARTIKKEL · PUBLISERT 31.07.2023

– Det er viktig å innse at sosiale medier er en oppvekstarena for barn, hvor de også finner nyttig info, gjør skolearbeid og får inspirasjon til morsomme ting å gjøre. Og for barna oppleves det først og fremst som noe positivt.

Det forteller Kaja Hegg, spesialrådgiver i Redd Barna.

I dag bruker 90 prosent av 9-18-åringer i Norge sosiale medier, og tilnærmet alle bruker det fra de er 13 år (Medietilsynet 2022). Med andre ord er det viktig å lære barnet om nettvett fra tidlig alder.

For selv om sosiale medier har mange positive sider ved seg, er det også mange barn som opplever det motsatte, som å bli ekskludert, oversett og holdt utenfor.

KAJA HEGG: Spesialrådgiver i Redd Barna. Foto: Redd Barna

Så hvordan lærer du barnet ditt hvordan man skal oppføre seg på nett? Og hvordan kan du som forelder være en god samtalepartner, og sørge for en åpen dialog hvis barnet ditt opplever noe ubehagelig?

Høsten 2022 hadde vi et webinar om nettvett for barn og unge, hvor Kaja Hegg i Redd Barna og sjefspsykolog Oshadie Samarakoon i Eyr var gjester.

Her er deres tanker om barns digitale liv, hva sosiale medier kan føre til, hvordan barn kan lære godt nettvett og gode råd til deg som forelder.


Eyr-appen – lege og psykolog på mobilen


Det digitale er et sosialt knutepunkt for barn og unge

Personopplysningsloven i Norge har en 13-årsgrense for bruk av sosiale medier. Det betyr at det ikke er lov å samle inn og bruke personopplysninger til barn under 13 år, men foreldre har lov til å gi samtykke og gi barn under denne alderen tillatelse til å bruke sosiale medier.

– Om barnet skal få være på sosiale medier eller ikke er en avveining foreldre må ta, sier Hegg.

For appene er ikke utviklet og laget for barn, og de har ikke modenheten til å forstå de digitale plattformene de er på.

Likevel er det digitale et sosialt knutepunkt for barn og unge i dag, hvor de snakker med venner, har det gøy og planlegger sosiale ting.

Og det at sosiale medier er en oppvekstarena for barn, mener Hegg er viktig å ha som utgangspunkt når man skal forstå de mer problematiske sidene ved bruken.

Barn mister sosial kontroll på nett

For mange barn og unge opplever også de negative sidene. Hegg er spesielt bekymret for det som skjer i de lukkede gruppene på apper som for eksempel Snapchat. 

– Det foregår mye som vi voksne hadde blitt sjokkert over å høre, for eksempel hvordan barna snakker til hverandre. Noen ganger er det grenseløst, sier hun.

En annen utfordring er anonymitet og anonyme kontoer. Ifølge Hegg kan selv de mest veloppdragne barn gjøre mye rart når det er anonymt.

– De får en opplevelse av frislipp og mister sosial kontroll. Det er også en lavere terskel for å si og gjøre ting digitalt. Man sier oftere ting på tull, men så oppfattes det som hets.

Mange barn opplever også at innhold de har sendt til en venn eller to spres på nett, noe som kan være både krenkende og skadelig. 

– Innholdet havner utenfor deres kontroll, som øker risikoen for ekle henvendelser, man blir mer sårbar og grensene blir skjøvet, sier Hegg.

Dette kan digital mobbing føre til

Ifølge sjefspsykolog Oshadie Samarakoon i Eyr er det flere studier som tyder på at digital mobbing skiller seg fra tradisjonell mobbing ved at barn opplever mer redsel og uro, noe som kan øke symptomer for angstanfall.

– Grunnen er at mobberen er anonym, offeret har mindre kontroll, og at innholdet kan spre seg til et større publikum. Offeret er aldri trygt, og kan ikke gjemme seg noe sted. Synligheten er veldig ydmykende, og de kjenner på skam, sier hun.

OSHADIE SAMARAKOON: Sjefspsykolog i Eyr. Foto: Jan Tore Eriksen/NewsLab

Mobbing fører ofte til dårlig selvtillit, og øker risikoen for depresjon og angst. Man er mer utsatt for ensomhet og utenforskap, som igjen kan føre til at man er et enklere offer for miljøer med dårlige hensikter. 

I alvorlige tilfeller kan det også øke risikoen for PTSD – posttraumatisk stresslidelse, selvskading og selvmordstanker. 

– Det er en tydelig indikasjon på at de som har blitt mobbet i ungdomsårene sliter med senvirkninger som voksen. Ofte er det knyttet til sosiale relasjoner og nedsatt funksjon i studier og jobb, og også skamfølelse, sier psykologen.

Totalen fører til at man blir usikker på egen verdi, og føler seg mislykket på ulike arenaer eller ikke mestrer områder i livet. 

– Derfor er det viktig med oppfølging når mobbingen opphører, enten profesjonell hjelp eller av venner og familie.


Vår barneforsikring har fått terningkast seks


– Tillit er det viktigste å jobbe med

Det kan være vanskelig for foreldre å vite hvordan man skal forholde seg til barnas digitale liv, og hva man skal gjøre hvis barna opplever noe ubehagelig.

I utgangspunktet mener Hegg at du ikke skal overvåke barnas telefoner. For barn har rett på privatliv, og det er viktig for å bygge tillit.

– Tillit er det viktigste å jobbe med. Det er den fremste garantien for at de kommer til deg den dagen de opplever noe. Men det er veldig komplekst, og du må vurdere hver enkelt situasjon.

Er du alvorlig bekymret for at barnet ditt er i kontakt med kriminelle miljøer, blir eksponert for voldelige og skremmende innhold, eller ikke vet hvem barnet prater med, er situasjonen en annen.

– Da er det legitimt å gå inn og se hva som skjer. Det er en del av foreldreansvaret å beskytte barna.

Hegg anbefaler å sette noen rammer, særlig hos de yngste barna, samt skape dialog.

– Start med å være positiv og interessert. Spør om hvilke apper de bruker, hvorfor de bruker dem, se hva som er gøy, still spørsmål og anerkjenn det positive. Da kan du bruke det som brekkstang for å snakke om det negative, råder hun.

Et annet grep du kan ta er å installere foreldrekontroll på mobilen til barnet ditt. Da kan du blokkere eller begrense bestemte apper og funksjoner, blant annet.

Tips til hvordan du lærer barn nettvett

For å lære barn nettvett, trekker psykolog Oshadie Samarakoon linjer til hvordan vi ellers skal oppføre oss mot hverandre.

– Mye av det sosiale livet foregår digitalt, og det er viktig at foreldrene lærer barna at det er de samme reglene for god oppførsel som gjelder på de digitale plattformene som på skolen og ellers, sier hun.

Som et godt utgangspunkt for en prat om hvordan man skal bruke nettet på en positiv og trygg måte, kan Redd Barnas nettvettregler være fine å ha:

Viktig å samarbeide med andre foreldre

Barn vokser opp med forskjellig oppdragelse og retningslinjer, og sånn vil det også være på sosiale medier. Snakk derfor med barna tidlig, og prøv å sette noen felles rammer i skoleklassen, men ikke tenk at dere skal ha unisone regler.

– Det er såpass krevende å være foreldre i dette landskapet, så samarbeid med andre foreldre og hjelp hverandre, råder Hegg i Redd Barna.

Vil du vite mer om nettvett for barn og unge? Se opptak av webinaret vi hadde høsten 2022.


Fant du det du lette etter?