Hva skjer i hjernen når barn får for mye skjermtid?

Skjerm har blitt en naturlig del av barns hverdag. Det kan være en kilde til læring, lesing og kognitiv og motorisk utvikling – og også være en positiv sosial funksjon for mange.

Dessverre er det også slik at barn og unge bruker stadig mer tid foran skjermen, og tidsbruken øker med alderen. Det kan få konsekvenser både for fysisk og psykisk helse.

Vi tok en prat med Oshadie Simonsen, sjefspsykolog i Eyr, som tilbyr digitale lege- og psykologtjenester, for å høre om hvordan skjermbruk påvirker barn og få noen tips til hvordan man kan begrense bruken.

– Bekymringsfullt

Halvparten av barn mellom 1-17 år bruker i snitt to timer med skjerm per dag, og skjermtiden øker med alderen. Det viser undersøkelsen Foreldre og medier 2024  fra Medietilsynet.

Godt over halvparten av barn mellom 15-17 år bruker skjerm mer enn tre timer daglig. 

– Jeg er ikke overrasket over tallene, og kjenner at dette er bekymringsfullt. Vi lever i en digital tidsalder hvor både skole, sosialt liv og fritid i stor grad skjer på skjermen, sier Oshadie Simonsen. 

OSHADIE SIMONSEN: Sjefspsykolog i Eyr. Foto: Jan Tore Eriksen/NewsLab

– Men når barn og unge tilbringer så mye tid foran skjermer, særlig uten struktur eller kvalitetsinnhold, kan det gå på bekostning av søvn, fysisk aktivitet, sosialt samspill og konsentrasjon.

Hun påpeker at det ikke nødvendigvis er mengden skjermtid alene som er problemet, men også hva det inneholder.

Skjerm påvirker hjernen

– For mye skjermtid, særlig knyttet til meningsløs scrolling, langvarig gaming eller eksponering for negativt innhold og sosial sammenligning, kan øke risikoen for psykiske plager som angst, depresjon og lav selvfølelse, sier Simonsen.

Samtidig ser man at kvaliteten på bruken spiller en viktig rolle. For eksempel kan sosialt engasjerende, meningsfull og moderat bruk ha nøytral eller til og med positiv effekt.

– Det handler altså ikke bare om tid, men også om innhold, kontekst og individuell sårbarhet, forklarer psykologen.

Mye skjermtid kan også svekke evnen til langvarig konsentrasjon, spesielt når det er fragmentert og består av raske klipp, hyppige varsler og multitasking.

– Hjernen venner seg til hyppig stimuliering og korte belønningssløyfer. Dette kan gjøre det vanskeligere å fokusere på skolearbeidet eller oppgaver som krever konsentrasjon. Mange barn og unge opplever at det blir vanskeligere å «komme i gang» og holde fokus over tid, sier Simonsen.

Ringvirkninger av mye skjermbruk

Skjermtid øker ofte med alderen, siden tenåringer bruker skjermer til skolearbeid, sosial kontakt og underholdning. Problemet oppstår når skjermen blir den dominerende aktiviteten, og fortrenger andre utviklingsarenaer som fysisk lek, søvn og sosial kontakt i fysiske omgivelser.

– For ungdom i vekst og utvikling, er det viktig med balanserte døgnrytmer og variasjon i aktiviteter, noe langvarig skjermbruk lett kan forstyrre.

Ifølge sjefspsykologen kan skjermtid føre til vedvarende søvnforstyrrelser, mindre fysisk aktivitet, dårligere sosiale kompetanse og redusert evne til å regulere følelser og impulser.

– Over tid kan dette føre til kronisk stress, dårligere mental helse og utfordringer knyttet til arbeidsliv og relasjoner som voksen. Vi ser også at flere sliter med avhengighet til gaming og sosiale medier, sier hun.

Slik kan du aktivere barna hjemme

Selv om det er naturlig at barnas skjermtid øker noe etter hvert som de blir eldre, er det noen grep du kan ta når barna er små for å forebygge. 

Det enkleste, men også kanskje vanskeligste rådet, er å begrense skjermtid i tidlig alder. Det er også lurt å snakke om skjermbruk tidlig, og involvere barnet i å forstå hvorfor balanse er viktig.

– Tilby alternative aktiviteter fra tidlig alder, og vis at det finnes mye moro utenfor skjermen.

Det er viktig å være til stede og leke med barnet – ikke bruk skjermen som barnevakt, sier Simonsen.

Lær også barnet at det er greit å kjede seg, og ikke «redd» barnet fra kjedsomhet. Det er en viktig del av utviklingen, ifølge psykologen. 

– Og sist, men ikke minst. Vær konsekvent og tydelig i regler og forventninger.

Tips! Aktiviteter dere kan gjøre i stedet for skjerm

• Innfør faste skjermfrie tider hjemme, for eksempel rundt måltid og ved leggetid.
• Lag rutiner for felles aktiviteter uten skjerm, som høytlesning og hobbyer.
• Legg til rette for fysisk lek, og kjøp inn leker og utstyr barna kan like
• Involver barna i daglige gjøremål, som matlaging eller hagearbeid. Dette skaper mestring og samvær.
• Planlegg uteaktiviteter sammen, som tur i skogen, på lekeplassen, eller annet.
• Vær et forbilde og reduser din egen skjermtid.

Slik lager dere gode regler og vaner for skjermbruk

• Hvem eier telefonen, nettbrettet eller tv-en? Selv om det er barnet som bruker den mest, kan det bli færre konflikter om det er foreldrene som eier enheten mens barnet låner den.
• Skal det være begrensning på hvilke apper og programmer barnet får se på og bruke?
• Skal barnet kjenne til passord som lar det låse opp enheten, logge på tjenester og spill, kjøpe ting i appbutikker eller lignende?
• Vil dere ha skjermfrie soner i hjemmet?
• Faste, skjermfrie tider på døgnet kan føre til mindre masing. For eksempel kan skjermbruk rett før leggetid gjøre det vanskelig å finne roen og sovne.
• Skal reglene være like for alle i familien, eller tilpasset alder?

Kilde:  Bufdir