Søppel i havet: Ser vi en ende på det?

Plastproblemet til havs er nå så stort at det i praksis kan observeres på enhver strand i alle verdenshjørner. Det tvinger beslutningstakerne til å finne en løsning. FNs miljøsjef Erik Solheim tror søppelproblemet kan løses. Men det haster.

5.250.000.000.000 er tallet. Omtrent så mange plastbiter ble det for to år siden beregnet at det da svirret rundt i verdens hav. Vi kunne kanskje like gjerne skrevet fantasillioner.

– Det er klart at hvis vi fortsetter som i dag, vil mengden søppel i havene våre fortsette å stige. Det er derfor vi trenger umiddelbare tiltak. Samtidig er jeg er optimist og tror at vi på sikt skal greie å komme marin forsøpling til livs. Akkurat når det kommer til å skje, er derimot vanskelig å si, sier Erik Solheim, tidligere miljø- og utviklingsminister i Norge og nå leder for verdens miljøinnsats i FN Miljø.

Mannen som oppdaget søppelbeltet

Hver gang temaet er marin forsøpling, er tallene uendelig store. Altfor, altfor store. Forskere anslår at rundt 15 tonn plast ender opp i havet på verdensbasis hvert minutt. Dette er anslått å stige til 60 tonn hvert minutt i 2050 hvis dagens forbruk av plast og manglende avfallshåndtering fortsetter. Forskere mener da at i 2050 vil vekten av plast i havet overstige vekten av fisk.

Hvordan havnet vi der?

– Bare vi mennesker lager søppel som naturen ikke kan fordøye, sier kaptein Charles Moore fra Algalita Marine Research Foundation.

Moore har sett mye søppel. Så mye at han refereres til som oppdageren av det flytende søppelbeltet i Stillehavet, som senere har fått tilnavnet «The Great Pacific Garbage Patch». Oppdagelsen skjedde i 1997, da Moore var på vei hjem fra Hawaii til Long Beach, California. Han la hjemreisen om et subtropisk høytrykksområde på 30. sørlige breddegrad, kjent for sine vindstille forhold.

Bare vi mennesker lager søppel som naturen ikke kan fordøye, sier kaptein
- Charles Moore, Algalita Marine Research Foundation.

«Da jeg så fra dekk mot det som burde vært overflaten av uberørt hav, ble jeg i stedet – så langt øyet rakk – møtt av synet av plast. Det virket umulig, men jeg så faktisk ikke en eneste ledig lomme. Samme hvilken tid på døgnet jeg så utover i løpet av den uken det tok å krysse dette subtropiske høytrykksområdet, møtte blikket mitt alltid plastsøppel som fløt overalt: flasker, flaskekorker, emballasje, biter.», har Moore beskrevet det han så til Natural History Magazine.

Ikke plass til mat i magen

Plast er en utrolig oppfinnelse og bevis på menneskets innovative evner. Plast har gitt framskritt, plast redder liv som del av medisinsk utstyr, det letter hverdagen, gir leker, verktøy, klær – og en uendelighet av andre produkter. Men som søppel er plast samtidig noe av det verste som finnes.

Les også: 10 tips til å redusere plastforbruket ditt

Fugler, skilpadder og alle andre dyr som lever i og med havet surres inn i plastposer, sitter fast i forlatte fiskeredskaper eller dør med magen full av bruskorker og bomullspinner.

it_wwf_portrett_23 FM-400px-tiny
PÅ BUNNEN: Mye av plastsøppelet som kastes på havet synker ned til bunnen og brytes ned til bittesmå partikler, som igjen suges inn i dyrenes næringskjede, sier Fredrik Myhre, havmiljørådgiver i WWF. Foto: Ivan Tostrup

Her hjemme vakte gåsenebbhvalen som ble funnet utenfor Sotra i vinter enorm oppmerksomhet. Hvalen var syk og ble avlivet av viltnemnda. Inni hvalen fant forskerne at tarmsystemet var fullstendig tømt for næring. I stedet var magen stappfull av plastposer.

– Vi vet at dyr spiser plast i havet, vi finner plast i alle fiskearter vi undersøker, og det har forårsaket død for utallige sjøfugl, skilpadder og havpattedyr, sier leder Andreas Merkl i organisasjonen Ocean Conservancy.

– En ting er all plasten som flyter rundt på havoverflaten, eller som driver i land langs kysten. Noe annet er alt plastsøppelet som som synker ned. Forskere anslår at mer enn 70 prosent av alle de millioner tonn med søppel som havner i havet hvert år, ender på havbunnen.  Over tid brytes store plastbiter ned til bittesmå partikler som suges inn i dyrenes næringskjede – og kan til sist ende opp i fisken du spiser til middag, sier WWFs havmiljørådgiver Fredrik Myhre.

Vi vet at dyr spiser plast i havet, vi finner plast i alle fiskearter vi undersøker, og det har forårsaket død for utallige sjøfugl, skilpadder og havpattedyr.
- Andreas Merkl, Leder i Ocean Conservancy

Også når det er snakk om mikroplast, er tallene så store at det er vanskelig å forstå: Fire tusen milliarder biter med mikroplast svever rundt per kvadratkilometer sjø.

Hvor kommer all plasten fra?

– Det er kanskje lett å tenke at det «bare» er de som kaster noe fra seg i båt eller på stranda som har skyld i forsøplingen. Dessverre er det ikke så enkelt. Vi er alle med på forsøplingen: 80 prosent av forsøplingen antas å komme fra aktiviteter og industri på land, mens resten kommer fra aktiviteter til havs. Og med aktiviteter på land mener vi alt fra å vaske fleece-tøy i vaskemaskinen, kaste sigarettsneiper på gaten, og annet vi som privatpersoner gjør – til regelrett dumping av søppel fra næringslivsaktører, fortsetter Myhre.

Det er kanskje lett å tenke at det «bare» er de som kaster noe fra seg i båt eller på stranda som har skyld i forsøplingen. Dessverre er det ikke så enkelt. Vi er alle med på forsøplingen.
- Fredrik Myhre, havmiljørådgiver i WWF

Plastforurensing i havet ble dokumentert av forskere allerede i 1970. I 2015 kom den omfattende studien som både anslo mengden plast i havet – og viste hvor plasten kom fra. Studien ble gjennomført av en internasjonal forskergruppe kalt The Marine Debris Working Group, med støtte fra blant andre Ocean Conservancy.

Original_WW182624-800px-tiny
HVOR KOMMER PLASTEN FRA?: Et studie publisert i magasiner Science viser at mye av plastsøppelet kommer fra utviklingsland. Rask befolkningsvekst og en voksende middelklasse bidrar til økt plastkonsum. Foto: WWF

Studien, som ble publisert i bladet Science, viser at en høy andel av plastsøppelet til havs kan spores tilbake til utviklingsland. Rask befolkningsvekst og økende middelklasse gir et høyt forbruk av plast. Den økonomiske veksten overgår landenes kapasitet til å håndtere avfallet, og dermed havner mye plast i elver og i havet.

Denne utfordringen er ikke et isolert miljøproblem, manglende avfallshåndtering er i like stor grad en trussel mot folkehelse, matsikkerhet og vannkvalitet. Ifølge studien er Kina og Indonesia blant landene som produserer mest plastsøppel.

Plastposen ble nasjonalblomst

Fattige land merker problemet sterkest, og det er nettopp noen av de fattigste landene som har vært tidligst ute med tiltak for å hindre plastsøppelet å ende opp i hav, elver og innsjøer. I 2002 kom verdens første nasjonale forbud mot plastposer i Bangladesh. Siden da har 19 land fulgt etter, ifølge en opptelling gjort av Dagsavisen. Også noen titall byer og delstater i flere land har innført forbud av ulike slag mot plast.

Original_WW169139-800px-tiny
DANSKENE FØRST UT: Danmark var det første landet i verden som innførte en plastavgift, den kom allerede i 1993. Nå har minst 16 afrikanske land innført ulike former for forbud mot plastposer. Foto: Ashley / Global Warming Images

Verdens eldste plastavgift er fra Danmark, som innførte dette i 1993. Ifølge Earth Policy Institute, er danskene blant dem som bruker færrest plastposer per person per år: Om lag 4 poser per danske i året. Det er med andre ord ikke deres skyld at det brukes 2 millioner engangsposer av plast verden over – hvert eneste minutt.

Minst 16 afrikanske land har innført ulike former for forbud mot plastposer. I Sør-Afrika fikk de tynne plastposene som så lett forsvinner med vinden tilnavnet «nasjonalblomst». Årsak? I økende omfang prydet plastposene i ulike farger tretoppene i landet. Sør-Afrika innførte forbud mot slike tynne poser i 2003 og har innført avgift på tykkere plastposer.

Les også: Er du klar for å si farvel til plastposen? 

Vi vet hvordan problemet kan løses

Plast i havet har vært en utfordring i mange år, men nå som problemet er så stort at det i praksis kan observeres på enhver strand i alle verdenshjørner, har det også tvunget beslutningstakerne til å finne en løsning. Aldri har den internasjonale viljen vært så stor som nå til å bli kvitt plastsøppelet. Samtidig lanserer privatpersoner og bedrifter innovative løsninger på rekke og rad.

I 2015 ble verdens ledere enige om FNs bærekraftmål. Mål nummer 14 handler om å ta vare på hav, sjøer og marine ressurser og sikre en bærekraftig bruk av disse. Innen 2025 skal alle former for marin forurensing forebygges og reduseres betydelig, spesielt gjelder det den forurensingen som stammer fra aktiviteter på land, inkludert marin forsøpling.

Vi må redusere plastavhengigheten vår! Vi bruker utrolig mange plastgjenstander som vi bare kaster etter endt bruk.
- Erik Solheim, leder for FN Miljø

Også EU har skrudd opp innsatsen for rene hav. I handlingspakken for sirkulær økonomi som ble vedtatt i 2015, er plast et av de prioriterte områdene. Ifølge handlingspakken skal minst 55 prosent av all plastemballasje resirkuleres innen 2030.

Erik Solheim, leder for FN Miljø, er ikke i tvil om hva som må til for at verden skal komme problemet med plastsøppel i havene til livs:

– Vi må redusere plastavhengigheten vår!  Vi bruker utrolig mange plastgjenstander som vi bare kaster etter endt bruk, som for eksempel sugerør, plastposer og plastglass. Det må vi slutte med. Vi må begynne å tenke på plast som et verdifullt materiale; det er ikke noe vi bare kaster vekk. For å få til dette må både produksjons- og forbruksmønstre endres, sier Solheim til Verdens Natur.

Høye ambisjoner mot plast

FN Miljø har siden 2012 samlet en rekke aktører, som beslutningstakere, private selskaper og eksperter gjennom the Global Partnership on Litter for å diskutere løsninger og iverksette konkrete tiltak for å bekjempe marin forsøpling. Partnerskapet organiserer en rekke aktiviteter, fra gratis nettkurs om marin forsøpling, en utfordring til universiteter og høyskoler om å komme opp med innovative løsninger – til «CleanSeas»-kampanjen som ble lansert i år.

– Det er heldigvis mange land som tar ansvar når det gjelder å bekjempe marin forsøpling, og flere har gjort det som en del av #CleanSeas-kampanjen. Kenya, hvor FN Miljø har hovedkontor, annonserte tidligere i år at de kommer til å innføre et forbud mot plastposer, Indonesia har annonsert at de vil redusere sin marine forsøpling med 70 prosent innen 2025, og Canada annonserte i fjor at de kommer til å forby mikroplast i toalett- og skjønnhetsprodukter, sier Solheim.

Original_WW192166-800px-tiny
ET GLOBALT PROBLEM: Plastsøppel i havet er et globalt problem, og Erik Solheim, leder for FN Miljø, mener at problemet fint kan løses, og at mye handler om å redusere plastavhengigheten vår. Dette er bildet er fra en strand ved Middelhavet. Foto: WWF/ Gunther Michel

Videre fortsetter han med å påpeke at dette bare er noen eksempler.

– Det finnes heldigvis flere, men vi trenger at et enda større antall land tar ansvar og iverksetter konkrete tiltak. Det finnes ikke ett land eller selskap som kan løse søppelproblemet alene, understreker Solheim.

– Hvert eneste minutt havner nye 15 tonn med plastsøppel i verdens hav. Er det allerede for sent?

– Det er klart det er en stor utfordring, men vi kan ikke gi opp! Fordi marin forsøpling er så synlig, har temaet fått stadig økt oppmerksomhet de siste årene, både fra politikere og mannen i gata. Vi har masse momentum, og det skal vi bygge videre på, avslutter miljøinnsatslederen.

Vi trenger at et enda større antall land tar ansvar og iverksetter konkrete tiltak.
- Erik Solheim, leder for FN Miljø

Hva gjør WWF Verdens naturfond?

Det er summen av hva vi alle gjør som er årsak til det enorme plastproblemet i havet, sier Fredrik Myhre i WWF.

– Det er mulig å komme til livs, men det haster. Og selv om ingen kan løse dette alene, kan alle bidra til løsningen. Vi i WWF jobber derfor mye opp mot både norske politikere og næringslivet for å stanse tilsiget av plastsøppel i havet, samtidig som vi direkte deltar i ryddeaksjoner flere ganger i året – både over og under vann. Det er så enkelt som at du rydder i fem minutter neste gang du er på stranda, går tur i skogen eller står og venter på bussen.

Denne saken ble først publisert på WWFs nettsider. Republisert med tillatelse via Medialounge.