Er du klar for å si farvel til plastposen?

Det er gode grunner til at du bør vurdere nettopp det! I 2018 kommer en ny plastposeavgift, men er det nok til å nå FNs nullvisjon om plast i havet?

Det er i disse dagene det skjer, at julehandelen går inn i sin mest intensive fase.

Vi pugger ønskelister, farter fra butikk til butikk, drar kortet – og kommer gjerne hjem med flere poser enn vi egentlig makter å bære.

Gavene danderes i flott papir, mens posene ... de stappes inn i en skuff eller et skap og vokser seg til et berg som snart er så stort at du blir nødt til å kaste halvparten av dem.

Og det er her du bør stoppe opp og spørre deg selv: «Trenger jeg egentlig å takke ja til pose i alle butikkene jeg er innom?»

Et hav av plast

Overfylte skuffer og skap er selvfølgelig ikke den viktigste grunnen til at du bør ta stilling til plastposeforbruket ditt.

Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Fortsetter det sånn, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050, i følge FNs miljøprogram (UNEP).

UNEP påpeker at plastposer og annet plastsøppel utgjør stor skade på miljø og helse, blant annet fordi plasten tar livet av fisk, fugler og andre dyr som feilaktig spiser den i tro om at det er mat.

Les også: Søppel i havet – ser vi en ende på det? 

Plastforsøplingen i havet består riktig nok ikke bare av poser, men tilfeller som den syke hvalen som ble funnet på Sotra med 30 plastposer i magen, vitner om at de er en betydelig del av problemet. Plastposen er dessuten en ting det er enkelt for oss å droppe, til fordel for bærenett eller poser i mer miljøvennlige materialer.

Tre på gata: Hvilke holdninger har folk til plastposen?

Så hvorfor gjør vi ikke det, egentlig?

shutterstock_235569796_800x
PAPP, TØYPOSE ELLER PLAST?: Å ta med handlenett eller tidligere brukte poser på butikken er kanskje ikke en vane hos Ola Nordmann riktig ennå. Er det fortsatt slik om 10 år? Illustrasjonsfoto

Stadig flere land og byer innskrenker plastposeforbruket gjennom forbud, delvis forbud eller avgifter på plastposer, og totalt har over 40 nasjoner tatt affære. Dette er noen av dem:

Afrika: Rwanda, Kenya, Mali, Kamerun, Tanzania, Uganda, Etiopia, Malawi, Marokko, Sør-Afrika, Botswana.

Asia: Kina, Bangladesh, Kambodsja, Hong Kong, Malaysia, India, Taiwan.

Amerika: Canada, samt staten California og enkelte amerikanske byer.

Sør-Amerika: Brasil, Argentina, Chile, Colombia.

Europa: Danmark, Irland, Frankrike, England, Italia, Wales, Skottland, Tyskland. Norge innfører plastposeavgift fra 2018.

Ved å etablere Handelens Miljøfond slår vi to fluer i en smekk: Vi oppfyller EUs direktiv om reduksjon av plastposer, samtidig som vi får et målrettet miljøvirkemiddel mot plastforsøpling.
- Camilla Gramstad, Miljø- og CSR-ansvarlig i Virke

Poseavgift i boks

Imens flere amerikanske byer og en rekke afrikanske land, deriblant Rwanda og Kenya, har innført forbud mot plastposer, bruker vi i Norge nesten 1 milliard av dem i året.

Også i europeiske land som Tyskland er det å ha et handlenett i lomma like naturlig som å ha med seg penger når man går i butikken, og betjeningen ser nesten rart på deg hvis du spør om en pose. Her til lands har de få som har hatt med seg medbrakte poser eller nett nærmest blitt skulet på og ansett som gjerrigknarker.

pressebilde_6_camilla-skjelsbak-gramstad_800x
BRANSJEN TAR INITIATIV: Camilla Gramstad, Miljø- og CSR-ansvarlig i handelens hovedorganisasjon Virke. Foto: Privat

Men ting tyder på at holdningen vår til plastposer er i ferd med å endres. For nå skjer det ting!

I oktober besluttet handelsnæringen selv å innføre et øremerket vederlag på 50 øre per plastpose, etter at et nytt EU-direktiv har pålagt Norge å iverksette tiltak for å kutte bruken. Ordningen skal tre i kraft i 2018, og pengene, som til sammen blir på rundt 400 millioner kroner i året basert på dagens forbruk, går til nyetablerte Handelens Miljøfond. Der skal midlene fordeles mellom holdningskampanjer for redusert posebruk, utviklingstiltak for økt gjenvinning og gjenbruk, og bistand til plastopprydning.

– Ved å etablere Handelens Miljøfond slår vi to fluer i en smekk: Vi oppfyller EUs direktiv om reduksjon av plastposer, samtidig som vi får et målrettet miljøvirkemiddel mot plastforsøpling, sier Camilla Gramstad, som er Miljø- og CSR-ansvarlig i handelens hovedorganisasjon Virke.

Effektiv løsning

Regjeringen foreslo å innføre en miljøavgift på plastposer allerede i statsbudsjettet for 2015, men forslaget møtte stor motstand og ble droppet like før det skulle innføres.

Det at initiativet denne gangen kommer fra handelsnæringen selv, har blitt møtt med stor applaus fra flere politikere.

– Virke og handelen mener at løsningen med en plikt om et øremerket plastposevederlag som går til Handelens Miljøfond er det som gir best miljøeffekt, for da sikrer vi at midlene som kommer inn går direkte til gode miljøtiltak, sier Gramstad.

Det er nå næringslivsorganisasjonene Virke, Dagligvarehandelens Miljøforum, og NHO Service og Handel som skal samarbeide med Grønt Punkt om gjennomføringen.

i

FAKTA OM PLASTEN I HAVET

  • Plast utgjør bare ti prosent av verdens totale avfallsmengde, men står for hoveddelen av havforsøplingen. Ifølge FNs Miljøprogram, UNEP, havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år. Fortsetter det sånn, vil det ifølge UNEPs prognoser være mer plast enn fisk i havet i 2050.
  • Plastforurensningen har fått stor oppmerksomhet, og i februar lanserte UNEP kampanjen Clean Seas. Den oppfordrer alle til å eliminere bruken av mikroplast og engangsplast innen 2020, ettersom plasten truer både dyr, natur og mennesker. Vi spiser i praksis vårt eget søppel når vi spiser fisk som har fått i seg plast.
  • Også et av FNs bærekraftsmål er å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Å stoppe forsøplingen av havet er viktig fordi det er verdenshavene – deres temperatur, kjemi, strømninger og liv – som driver de globale systemene som gjør det mulig for mennesker å leve på jorda. Regn, drikkevann, været, klimaet, mye av maten vår, og til og med lufta vi puster inn er til syvende og sist regulert av havet.
  • Et av problemene med plast, er at det tar svært lang tid å bryte den ned. For eksempel tar det mellom 10-20 år å bryte ned en plastpose. Når plast ender opp i havet, går nedbrytingen enda langsommere, og plastavfallet vil over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter, før det til slutt ender opp som mikroplast (plastbiter som er mindre enn fem millimeter). I dag blir mikroplast funnet i alle havområder, og det antas at den kan spre miljøgifter til hittil uberørte havområder.

Lett med nett

Også tidligere denne måneden skjedde det en stor nyhet på plastfronten, da FNs Miljøprogram fattet et historisk vedtak, som Norge har vært pådriver for: En global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene.

Det at politikere og organisasjons- og næringslivet nå tar sin del av ansvaret, fordrer naturligvis også at vi som forbrukere gjør det vi kan for å bidra. Og nå som det gjøres storinnkjøp til jul, er det et perfekt startskudd for å handle mer bevisst.

Det er uansett positivt om hver og en av oss også bidrar til reduserer plastposebruken noe, for eksempel ved å ha med oss egne handlenett når vi skal ut å shoppe.
- Camilla Gramstad, Miljø- og CSR-ansvarlig i Virke

Les også: 10 tips til å redusere plastforbruket

Camilla Gramstad påpeker imidlertid at plastposen er en sentral del av det norske avfallssystemet, og at det derfor er svært få av plastposene i Norge som havner i naturen.

Men i takt med at flere og flere kommuner nå tilbyr egne poser for kildesortering, trenger vi heller ikke like mange bæreposer som før.

– Det er uansett positivt om hver og en av oss også bidrar til reduserer plastposebruken noe, for eksempel ved å ha med oss egne handlenett når vi skal ut å shoppe, mener Gramstad.

offset_comp_571485_800x
EN BÆREKRAFTIG VERDEN I SIKTE?: Verden begynner endelig å ta plastproblemet på alvor. Illustrasjonsfoto

Har pensjon noe med plast og miljø å gjøre?

Ved siden av å redusere bruken av plastposer, er det selvsagt også mange andre ting du som privatperson kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig utvikling.

En av dem er å tenke over hvor du plasserer pensjonspengene dine. Ettersom halvparten av pengene på verdens børser er pensjonspenger, har det nemlig noe å si hvem du lar forvalte dem.

Storebrand, som er kåret til verdens mest bærekraftige finans- og pensjonsselskap, investerer kundenes pensjonspenger i selskaper som er sparsomme med egne og verdens ressurser.

matthew_sapirfoto_800x.jpg
BEDRE VERDEN, BEDRE PENSJON: Storebrand har jobbet med bærekraftige investeringer i over 20 år, da vi mener at disse selskapene også er fremtidens finansielle vinnere, påpeker leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, Matthew Smith. Foto: Erik Lindvall, Guringo Studios

– På den måten bidrar vi både til å dra verden i en mer bærekraftig retning, og til å sikre kundene våre en god avkastning og en bedre pensjon, ettersom vi forventer at disse selskapene skal være mer lønnsomme på sikt, sier Matthew Smith, som er leder for bærekraftige investeringer i Storebrand.

Les også: Møt Matthew – en detektiv i Storebrand

– Vi ser etter selskaper som evner å tenke sirkulært når de designer produkter, og der er Orkla et godt eksempel, forklarer han.

– Når Orkla utvikler emballasje, er de opptatt av både å redusere materialmengden og benytte seg av fornybare materialer som kan gjenbrukes og resirkuleres, slik at produksjonen setter minst mulig spor på miljøet.

Kilder: Forskningstidsskriftet Science, World Economic Forum, Aftenposten, Miljøstatus, Miljøstatus/mikroplast.