Skråblikk på markedet
Erik Kaland, produktsjef i Storebrand

Welcome to the Bull Recession

En pandemi med et omfang vi ikke har sett maken til siden spanskesyken, negativ oljepris og kraftige BNP-fall over hele verden ser ikke ut til å skremme verdens børser. Hva nå?

All-time high? Virkelig?

Det er ikke enkelt å være investor. Hva ville du tenkt hvis jeg fortalte deg følgende ved inngangen av året: I 2020 kommer vi til å bli rammet av en global pandemi med et omfang som vi ikke har sett siden spanskesyken. Millioner blir smittet, hundretusener dør og hele samfunn lukkes ned. Oljeprisen blir negativ og bruttonasjonalproduktet (BNP) faller med tosifrede prosentbeløp over hele verden. Og forresten, børsene når nye toppnoteringer …

I sommer fikk vi vite at USAs økonomi falt (annualisert) med 32,9 prosent i andre kvartal. Tallene for europeiske land, inkludert Norge, slo rekorder med negativt fortegn. Samtidig ser vi at S&P 500-indeksen i USA nærmer seg ny all-time high. Nylig nådde også Nasdaq sitt høyeste nivå noensinne – for syvende gang etter at pandemien brøt ut. De siste fem årene ser nå ut som en eneste lang opptur og Korona-krisen som en liten dupp som raskt korrigerte seg.

Fig Nasdaq SP500 5Y
Figur 1: Grafene viser utviklingen til NASDAQ- og S&P 500-indeksene de siste fem årene.

Dude, where’s my recession?

Vi blir ofte minnet på at det er liten sammenheng mellom BNP-vekst og aksjemarkedet. BNP-tall er bakoverskuende og aksjemarkedet er fremoverskuende, og det er liten korrelasjon mellom oppgang i aksjemarkedet og vekst i den brede økonomien innenfor samme år. Men ser vi på historien over flere år er det likevel noen mønstre som utkrystalliseres.

Matrisen under viser avkastning i aksjemarkedet (x-aksen) og BNP-vekst (y-aksen) i USA fra 70-tallet og frem til i dag. Ser vi på oljekrisen i 1973, dot com-boblen i 2000 og finanskrisen i 2008 er det noen likheter som er verdt å merke seg. De starter alle med en korreksjon i aksjemarkedet mens veksten fremdeles er høy. Deretter faller veksten ned i negativt territorium (resesjon) i en periode, og til slutt får vi en sterk innhenting i aksjemarkedet – gjerne før veksten kommer tilbake. Denne syklusen har typisk tatt 2-3 år.

Fig Aksjeavkastning vs BNPvekst
Figur 2: Matrisen viser sammenhengen mellom avkastning i aksjemarkedet (x-aksen) og BNP-vekst (y-aksen) i USA fra 70-tallet og frem til i dag.

En ting som allerede er klart er at dette ikke er en vanlig resesjon. Av flere grunner. Krisen er dypere enn vanlig – prognosen for GDP-vekst for 2020 i USA er på minus 8 prosent¹. Det er langt under både dot com-boblen og finanskrisen. I tillegg har syklusen gått raskere - vi har vært gjennom markedskrasj, fall i GDP og gjenopphenting (i aksjemarkedet) innenfor bare et halvt år. Warp speed, altså ...

Mens redningspakken i 2008 gikk til å rekapitalisere bankene, har den denne gangen gått rett i lommen på lønnsmottagerne.
Erik Kaland, produktsjef i Storebrand

En annen forskjell er at stimulansen (monetær og fiskal) har vært rekordstor både i omfang og nedslagsfelt. Det siste er antagelig det viktigste – mens redningspakken i 2008 gikk til å rekapitalisere bankene, har den denne gangen gått rett i lommen på lønnsmottagerne. Grafen under er oppsiktsvekkende – resesjoner innebærer vanligvis en nedgang i inntekter for lønnsmottakere. Denne gangen har det gått motsatt vei. Mens amerikanske lønnsmottakere ble sendt hjem i karantene fikk de den største lønnsøkningen noensinne.

Fig 12 mnd pay USA
Figur 3: Grafen viser 12 måneders lønnsvekst i USA. Kilde: US Bureau of Labor Statistics

Så hva skjer når man avlyser alle sosiale arrangementer og fyller lommene til befolkningen med penger? Vi begynner å se resultatet av det. Det ble mye strømmetjenester og handling på nett, men utviklingen tyder også på at en god del av overskuddslikviditeten har funnet veien inn i aksjemarkedet. Vi ser dette på aksjeindeksene, men også i mer anekdotiske bevis som f.eks. prisingen av Tesla – som nå er verdt mer enn hele Oslo Børs². Eller den absurde situasjonen med bilutleieselskapet Hertz, som gikk konkurs i mai (Chapter 11) og prøvde å hente inn 1 milliard USD i en emisjon til konkursboet - fordi aksjekursen hadde steget så mye etter de gikk inn i Chapter 11.

En ting er å satse på at Elon Musk skal ta over verden, men når privatinvestorer begynner å investere i konkursbo hvor aksjene i prinsippet er verdiløse så kan det være grunn til å utvise aktsomhet fremover.

Maybe the bull ate your recession?

Mye har blitt snudd på hodet siden Covid19 brøt ut i starten av året, også logikken i finansmarkedene. Glem bokstavsuppen og diskusjonen om det er V-, U-form eller om gjenopphentingen ser ut som en kvadratrot. Vi er i en «bull recession», og hele hendelsesforløpet med krasj, resesjon og gjenopphenting er presset sammen i en så kompakt masse at du ikke lenger klarer å skille bestanddelene fra hverandre.

Bull_USNY
ALL-TIME HIGH I USA: Det er ingen karantene i syne for oksene på verdens børser.

Skal man som investor prøve å navigere i dette farvannet er det altså vanskelig å basere seg på historien – ingenting av det som skjer nå ligner særlig på noe vi har sett før. Men en ting virker tydelig – stimulansen som amerikanske myndigheter introduserte i mars har sprøytet mye steroider inn i markedet de siste månedene. Redningspakken kalt CARES act var på totalt 2 200 milliarder USD. Dette er omtrent 10 prosent av BNP i USA eller 2 oljefond. Det er også nesten 3 ganger størrelsen på redningspakken for finanskrisen fra 2008, så det er mye!

Likevel begynner nå lommene til arbeidsledige amerikanere å gå tomme, og det demokratiske og republikanske partiet diskuterer oppfølgeren til CARES act. Demokratene har lagt frem sin HEROES act på 3 000 milliarder USD og republikanerne sin HEALS act som er på «beskjedne» 1 000 milliarder USD. Dette lukter kompromiss som lander på omtrent samme størrelse som den første pakken. Det vil gi en ny vitamininnsprøytning i markedene, men med det politiske klimaet i USA om dagen kan dette også fort spore av.

Så hva gjør man som investor? Realrenten er negativ, så det er lite å hente på å gå ut av markedet. I aksjemarkedet blir man jo betalt for å ta risiko, så litt spenning må man regne med - og denne høsten ser definitivt ut til å bli spennende...

¹ IMF, World Economic Outlook, June 2020 Update
² Per 14. august er Tesla verdt 2695 milliarder NOK, samlet verdi på Oslo børs er 2548 milliarder NOK

Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn, som du finner her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastning kan bli negativ som følge av kursfall.