Kommentar
Maria Køber Guldvik, Sandbox-student

En students refleksjoner om det norske folks sparevaner

Lurer du på hvordan de rundt deg tenker om sparing? Vi er fem internship-studenter hos Storebrand som i sommer har undersøkt hva Oslo-beboere tenker rundt sparing og fond. Her er våre funn, og refleksjoner rundt disse.

Hva har overrasket oss?

På vår ferd mot en bedre forståelse av nordmenns sparevaner og tanker om fond, har vi på flere punkter blitt svært overrasket.

1. Fond assosieres ikke med sparing

På spørsmål om hvordan folk sparer pengene sine, svarer mange at de sparer i bank, samt i – eller til – bolig. Men når vi spør de samme personene direkte om fondssparing, svarer likevel flere at de har penger i fond. Det som gjentar seg, er at dette dreier seg om penger de har råd til å tape. Fond ses ofte på som en investering fremfor sparing. Dette viste seg å være svært overraskende for flere «finansfolk».

2. Mistillit til bankens anbefaling

Folk har tillit til at pengene står trygt i bankene, men dersom pengene skal forvaltes videre, står ikke lenger denne tilliten så sterkt. På spørsmål om folk tror banken vil dem vel, svarer mange nei – de tror heller at banken først og fremst vil tjene penger, og at anbefalingene derfor ikke nødvendigvis er til det beste for deg som kunde.

Les også: Når skal jeg spare i banken, og når skal jeg spare i fond?

Fond ses ofte på som en investering fremfor sparing.
- Sandbox 2018

3. Folk har kunnskap de ikke benytter seg av

Da vi begynte, trodde vi at folk synes det er mye å sette seg inn i når det kommer til sparing. Dette gjorde at vi tidlig antok at mangelfull kunnskap er årsaken til at man ikke sparer som man burde, og at mer kunnskap kan endre folks atferd.

Imidlertid viste undersøkelsene våre at mange har mye kunnskap om hva som er lurt med tanke på sparing. For eksempel visste de fleste vi pratet med at det ikke er lurt å ha alle sparepengene sine på bank på grunn av årlig inflasjon og lav rente. Til tross for denne kunnskapen, lar svært mange pengene sine stå der likevel.

i

Dette er Sandbox

Sandbox er Storebrands summer internship. I løpet av seks sommeruker jobber en gruppe studenter i to tverrfaglig team med en reell problemstilling som Storebrands kunder står overfor, og lager et ferdig produkt. Dette teamet består av fem studenter med ulik bakgrunn:

  • Minna Lind Christiansen, Psykologi UIO
  • Amalie Damsgaard, Industriell Design NTNU
  • Maria Køber Guldvik, Samfunnsøkonomi NHH
  • Thomas Markussen, Datateknologi NTNU
  • Vincent Stoltenberg Wahl, Informatikk BU (Boston University)

sks_meeting_tiny
HVORDAN FÅ FOLK TIL Å SPARE?: Gjennom intervjuer og tester har Sandbox-studentene i sommer jobbet for å finne ut hva som skal til for at folk skal spare mer – og smartere. Foto: Storebrand

Så hva kan være årsaken til dette?

Noe av det vi jobber med i sommer, er å jobbe ut fra kundenes utgangspunkt. Her er noen av våre refleksjoner rundt hvorfor vi oppfører oss slik vi gjør.

Kommunikasjon

Måten fondssparing fremstilles i dag kan lede folk til å tenke på det som investering heller enn en mulighet for sparing. Ordbruken kan også oppleves komplisert, der ord som «forvaltningskostnader», «renter», «risiko», «inflasjon», «aksjer», «verdipapirer» og «avkastning» til stadighet kastes mot oss. I tillegg finnes det mange forskjellig typer fondssparing, som aksjefond, pengemarkedsfond og rentefond, for å nevne noen. Under hver av disse kategoriene presenteres det nye underkategorier, samt at man selv skal velge de spesifikke produktene. Bare å skrive dette avsnittet gjorde oss litt forvirret. Det hele gjør at fondssparing kan føles som et komplisert produkt av økonomer – for økonomer.

Mange har gått på en smell

Finansinstitusjonene har gjennom de siste tiårene opparbeidet seg en del mistillit. Det har vært flere finanskriser, og filmer som «Wolf of Wall Street» maler ikke bildet penere. Like fullt er det en irrasjonalitet over tanken om bankenes umoralskhet. Alle er klare over at banker er bedrifter, men det at de skal tjene penger blir uglesett. Det leder til en mismatch, hvor det oppleves at det ene må gå på bekostning av det andre. Dersom banken tjener penger, så taper du.

Dette kan selvsagt begrunnes med nevnte hendelser, men det kan også ha noe med hva penger representerer. Penger oppleves som noe veldig personlig, det avgjør måten og muligheten du har til å leve livet ditt. De er sterkt knyttet til følelser, enten det er selvtillit, forsørgeransvar eller trygghet. I tillegg til at din økonomi kan ramme dine nærmeste, er dine sparepenger også en tallmessig representasjon av et liv med hardt arbeid. Det er derfor ikke så rart at det å drive butikk på noe så personlig kan lede til mistillit.

Det hele gjør at fondssparing kan føles som et komplisert produkt av økonomer – for økonomer.
- Sandbox 2018

Kultur for å spare i bolig

Nordmenn er svært opptatt av å eie sin egen bolig, og samfunnet legger opp til å gjøre det enkelt og fordelaktig å komme seg inn på boligmarkedet. Dette er et særtilfelle for Norge, og vi trenger ikke reise lenger enn til «söta bror» for å finne en helt annen sparekultur der flere leier i stedet for å eie, og der fondssparing er mye mer utbredt.

Les også: Ikke sats på boligen som eneste form for pensjon

Tapsaversjon

Flere effekter kan tenkes å spille inn på hvorfor folk ikke benytter seg av den kunnskapen de har. En effekt er at vi mennesker misliker sterkt å tape. Dette er et psykologisk fenomen som kalles tapsaversjon. Faktisk misliker vi det å tape mer enn vi liker det å vinne. Særlig kjenner vi på denne følelsen når vi tar aktive valg, som for eksempel ved å aktivt flytte penger fra sparekonto til fondssparing. I disse tilfellene kan utfallet i større grad tilskrives oss selv heller enn omgivelsene, og et tap oppleves da verre ettersom man selv føler seg ansvarlig. Dersom man derimot forholder seg passivt, vil ikke et tap oppleves like vondt fordi vi i større grad kan «skylde på» våre omgivelser.

Tilvenning

En annen effekt som kan tenkes å spille inn, er det psykologiske fenomenet habituering. Dette er en av de mest fundamentale formene for tilpasning vi har, og handler om at vi venner oss til omgivelsene hvis vi utsettes for stimuli gjentatte ganger. Med andre ord, dersom det blir for mye råd, tips og skremsel, risikerer vi å slutte å legge merke til det. Det kan faktisk ha effekten at vi unngår å legge merke til det. Vi lærer å «se bort fra» mindre viktig stimuli for å ha mer kapasitet til det som oppleves mer relevant her og nå.

Dersom det blir for mye råd, tips og skremsel, risikerer vi å slutte å legge merke til det.
- Sandbox 2018

Spille på følelser

Et siste fenomen handler om at vi mennesker lytter aller mest til våre følelser, og ikke så mye til vår fornuft. Vi er ikke rasjonelle vesener. Følelsesområdene i hjernen er svært gamle og godt innarbeidet i mennesket, mens fornuftsområdet er mye yngre og klarer ikke alltid overstyre våre følelsesimpulser. Dette betyr at kunnskap ikke nødvendigvis leder til handling. Trygghet oppleves viktigere for oss enn muligheten for gevinst, dette til tross for at tryggheten har den kostnaden at du er sikret tap.

Med andre ord, her er det mye å ta tak i. Videre i sommer skal vi jobbe med å se på noen av de nevnte utfordringene. Dersom du ønsker å hjelpe oss med dine tanker, eller ble engasjert av det du leste, kan du sjekke ut en foreløpig løsning i linken under.