Kommentar
Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand

Klimaendringer er den største risikoen for framtidige pensjoner

Hva er egentlig sammenhengen mellom klima og pensjon? Konsernsjef Odd Arild Grefstad forklarer.

Mens det politiske klimasamarbeidet beveger seg fremover på klimatoppmøtet i Polen, er vi vitne til at næringslivet i økende grad erkjenner at de fleste bransjer vil påvirkes av klimaendringer. Klimaendringer er en av de største risikoene for verdensøkonomien på sikt – og den største risikoen for fremtidige pensjoner.

Parallelt med klimapartsmøtet har Klimarisikoutvalget levert sin utredning til finansminister Siv Jensen. Utvalget påpeker at Norge har et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko, men at konsekvensene av alvorlige klimaendringer kan være store og vanskelige å overskue.

Les også: Det som er bra for klimaet, er også bra for lommeboka

På globalt nivå har Storbritannias sentralbanksjef, Mark Carney, allerede gjort begrepet «klimarisiko» kjent ved å identifisere tre typer risiko; fysisk (uvær, storm, brann), overgangsrisiko (økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet) og ansvarsrisiko (erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger). 

Vi i finansbransjen ønsker å være en pådriver for at verdensøkonomien omstiller seg til et lavutslippssamfunn.
- Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand

Les også: Hva er «Gode penger?»

Med dette arbeidet har Carney gitt oss et nytt rammeverk som gjør det enklere for finansnæringen å måle klimarisiko – samtidig som den gir selskaper håndfaste retningslinjer for hvordan de skal rapportere for å redusere sin egen risiko. En slik rapportering vil kunne gi interessenter et mer helhetlig bide av langsiktig verdiskapning. Vi må vite mer om hvordan investeringene og bedriftene kan påvirkes av temperatur – og værendringer, og om selskapenes kostnader ved å gå fra fossil til grønn energi. Og vi må vite mer om risikoen et selskap løper, for å bli stilt til rettslig ansvar for klimaødeleggende virksomhet.

Det handler ikke lenger kun om hvor mye selskapet ditt skaper, men også hvordan det skader. Foreløpig er anbefalingene om rapportering frivillige og vi ser at svært mange norske bedrifter henger etter og viser for dårlig forståelse for klimarisiko.

Vi i finansbransjen ønsker å være en pådriver for at verdensøkonomien omstiller seg til et lavutslippssamfunn. Storebrand var en av de første i verden til å gå ut av kull i 2013. Grensen ble satt ved selskaper som hadde mer enn 30 prosent av virksomheten knyttet til kull. Nå har vi lagt en konkret strategi for å fase ut alle selskaper med inntekter fra kull innen 2026. Det vil bidra til å strupe investeringene til en svært forurensende industri uten fremtid. Den siste rapporten fra FNs klimapanel sier at minst 59 prosent av verdens kullkraft må bort innen 2030.

Illustrasjonsfoto av tre lastebiler på rekke som kjører ut lassevis med kull fra et grått landskap.
INGEN FREMTID: Kull er en katastrofe for klimaet, og blir stadig mindre lønnsomt. Innen 2026 skal Storebrand trekke alle investeringer i kull, og på veien dit ønsker vi å påvirke flest mulig i samme retning. Illustrasjonsfoto

Kullindustrien illustrerer at klimaendringene går fra å være et langsiktig miljøproblem, til en stadig mer nærliggende finansiell utfordring. Finanssektoren ber stadig om økt rapportering også fra andre bransjer, og selskaper bør derfor begynne å vurdere sin finansielle klimarapportering. Det gjelder ikke minst for å tiltrekke seg den store andelen langsiktige investorpenger, som pensjonspenger er kroneksempelet på. Fremtidens pensjonister trenger en grønn planet å leve på, og en pensjon det går an å leve av.

Les også: Exit-strategien: Veien ut av null kull

Men krise skaper også muligheter. Det var visst John F. Kennedy som skapte myten om at det kinesiske ordet weiji – altså krise – besto av tegnene for «fare» og «mulighet». Det stemmer ikke. Men det passer likevel fint for situasjonen med klimaendringer. Vi ser at klimaendringer også skaper muligheter for bedrifter som kan komme opp med de riktige løsningene.

i

DETTE ER GODE PENGER

  • Storebrand tar vare på spare- og pensjonspengene til 1,1 millioner nordmenn. Med over 700 milliarder til forvaltning, er vi den største private kapitalforvalteren i Norge.
  • Vi investerer spare- og pensjonspengene i selskapene vi tror kan gi deg både i pose og sekk: En bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.
  • Vi utelukker selskaper som ikke drar verden i riktig retning, investerer i selskaper som posisjonerer seg for fremtiden og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og påvirker selskaper vi investerer i ved å være aktive eiere som stiller klare krav.
  • Vi er én av få kapitalforvaltere i Norden med en egen avdeling med bærekraftanalytikere. I over 20 år har vi jobbet med å utelukke, investere i og påvirke børsnoterte selskaper over hele verden.
  • Pensjonspenger utgjør halvparten av pengene på verdens børser, og sparepengene dine kan gjøre en forskjell. Hvis Gode penger er viktig for deg, start med å stille spørsmål om hvordan pengene dine investeres.

Les mer om «Gode penger»

Les også: Slik skal tungtransport få en plass i nullslippsamfunnet

Selskaper som for eksempel er ledende på å kutte bruken av råvarer, avfall og energi til et minimum, kan være langsiktige vinnere. Hvem har teknologien, strategien og løsningene som kan dytte verden i en retning mot mindre karbon, og lavere utslipp?  

Det er liten tvil om at fremtidens aksjonærer også vil være interessert i disse selskapene. Og investorer kommer til å investere mer i de som rapporterer for å redusere klimarisiko – og i selskaper som ser muligheter for å unngå dramatiske korreksjoner. Det handler om klima - men like mye om økonomi. For utfordringene klimaendringene utgjør for verden i dag, blekner mot hva som kan vente oss. Derfor haster det – vi må alle håndtere risikoen allerede nå.