Folk flest vet ikke hvor lite de får i pensjon

Folk ville blitt sinte om de visste hvor lavt beløpet faktisk er, sier DNs ekspertpanel.

Mange sperret nok opp øynene da de så forsiden på Dagens Næringsliv siste dagen i 2016. Under overskriften «Etterlyser pensjonsopprør», var budskapet fra avisens privatøkonomipanel nemlig sjeldent tydelig:

Om du ikke sparer minst ti prosent av nettoinntekten din, vil pensjonstilværelsen din bli langt trangere enn du kanskje tror.

Nesten ingen sparer

Bare ved å spare minst ti prosent av nettoinntekten din, vil du kunne sitte igjen med rundt 70 prosent av inntekten i pensjon. Men ifølge avisens ekspertpanel sparer ikke folk flest i nærheten av dette.

VISSTE DU DETTE?: I dette oppslaget råder DNs privatøkonomipanel alle til å få oversikt over pensjonen sin i 2017. Vi i Storebrand er ikke uenig i det. Foto: Faksimile, DN
VISSTE DU DETTE?: I dette oppslaget råder DNs privatøkonomipanel alle til å få oversikt over pensjonen sin i 2017. Vi i Storebrand er ikke uenig i det. Foto: Faksimile, DN

Lengre levealder, lave renter og den for mange ukjente effekten av pensjonsreformen fra 2011, gjør derfor at avisen setter følgende punkter øverst på nordmenns «to do»-liste for 2017:

I avisen trekkes det frem at en person som er født i 1988, uten å spare, kan forvente seg en årlig alderspensjon på rundt 215 000 kroner fra folketrygden ved 67 år. Hadde folk flest visst dette, ville de blitt sinte, sier ekspertpanelet.

– Burde faktisk spare mer

Dette budskapet er noe Arne Fredrik Håstein, fagansvarlig for sparing og pensjon i Storebrand, stiller seg helhjertet bak. Han liker den enkle tommelfingerregelen om at alle bør spare ti prosent av nettolønnen, siden dette er enkelt å forholde seg til.

Arne_Fredrik_H_800px.png
KLAR TALE: Arne Fredrik Håstein, fagansvarlig for sparing og pensjon i Storebrand, påpeker at over halvparten av oss mest sannsynlig får en svært lav pensjon. Foto: Storebrand

– Ønsker du et bedre anslag for ditt sparebehov, anbefaler vi at du logger deg inn på pensjonsleverandørenes pensjonskalkulatorer. På dine personlige sider på Storebrand.no får du oversikt over pensjonsavtalene dine, samt en prognose for fremtidige pensjonsutbetalinger. Her kan du også beregne ditt sparebehov dersom du for eksempel vil gå av tidlig – eller jobbe til du er 70 år.

Les også: Så lite må du spare for å bli millionær 

Håstein utdyper tommelfingerregelen om at ti prosent av nettolønnen –  inntekt etter skatt – bør spares til pensjon: Dette tallet inkluderer nedbetaling av boliglån, som også er en form for pensjonssparing. Er du under 34 år, er pri 1 å fylle opp BSU-kontoen – deretter bør du begynne å tenke på pensjonssparing. Og har du ikke spart noe til pensjon når du er fylt 50 år, er sparebehovet langt større enn ti prosent av inntekten om du skal ha en romslig pensjonisttilværelse. Da vil sparebehovet typisk være rundt 25 prosent.

– Når du skal spare langsiktig, er vår klare anbefaling av du sparer i fond – det gir høyere avkastning enn banksparing på lang sikt, sier Håstein.

Det viktigste er uansett at du har en tanke for fremtiden – og hvor mye du da skal ha å rutte med:

– Ved å starte sparing allerede i dag vil du få økt valgfrihet når pensjonsalder nærmer seg, enten du ønsker å jobbe mindre, kjøpe en hytte eller skape nye opplevelser for deg og din familie, sier Håstein.