Slik kommer du i gang med å investere

Investeringsleder Marit Mørdre tror mange misforstår hvor mye man må vite for å oppnå god avkastning på investeringene sine. Det er ikke så vanskelig å komme i gang, forteller hun.

Hvem bør egentlig investere i fond?

– Det bør de aller fleste, og alle som har sparepenger som de ikke har planer om å bruke de neste to-tre årene, sier Marit Mørdre, leder av Sparing og Investering i Storebrand og en erfaren investeringsrådgiver.

Alternativet er nemlig verre.

– Mange av oss har pengene våre på en bankkonto. Når innskuddsrenten ligger på rundt prosenten og inflasjonen på to prosent, betyr det at du pengene synker i verdi fra år til år, sier hun.

Kjønnsforskjeller

Nordmenn sparer lite i aksjer og fond – og mye i banken. Hele syv av ti norske sparekroner står på bankkonto. Svensker og dansker sparer faktisk over tre ganger så mange kroner på børsen som oss nordmenn.

I tillegg er kjønnsstatistikken dyster lesning: Menn investerer både oftere og mer enn kvinner. Verdipapirfondenes Forenings årlige spareundersøkelse viser at menn står for 62 prosent av nordmenns totale sparing gjennom spareavtaler i fond, mot kvinners 38 prosent.

Videre viser en rapport som Menon Economics har laget for DNB at 80 prosent av de privateide verdiene på Oslo Børs eid av menn. Investeringslederen reagerer på statistikken.

– Det er vanskelig å si hvorfor det er slik. Kanskje er det fordi vi tjener mindre og må være mer forsiktige med de pengene vi har. Eller kanskje er guttene mer komfortabel med å ta risiko, mens vi er mer forsiktige og trygghetssøkende?

Mørdre erkjenner også at finansbransjen har hatt et preg av guttekultur.

– De kvinnene jeg snakker med som driver aktivt med investeringer, har ofte en mor eller far som lærte dem opp, sier hun.

Les også: – Vi kvinner fortjener å vite om mulighetene langsiktig sparing gir

Finn riktig risiko, spre risikoen, unngå timing og hold strategien din.
– Marit Mørdre, leder av Sparing og Investering i Storebrand

Du trenger ikke å være ekspert

Rådgiveren forteller at det ikke trenger å være vanskelig å investere. Du trenger verken å plukke ut morgendagens vinnere eller vite om markedet er på vei ned eller opp.

– Det er en misforståelse. Hvis du investerer i fond eller spareprofiler, sprer du risikoen over mange selskaper og får med deg den samlede verdiskapingen på børsen. Da har det lite å si hvordan det går med enkeltselskaper, forklarer hun.

MaritM_800px
FOR ALLE: – Du trenger på ingen måte å være ekspert for å komme i gang med sparing og investering, sier Marit Mørdre. Foto: Kristian Skalland Moen

Mørdre trekker fram to eksempler: Det norske hydrogrenselskapet NEL har hatt en voldsom prisvekst siden starten av 2017. Aksjen har firedoblet seg i verdi på under tre år. I samme tidsrom har verdien til aksjen til sportskjeden XXL falt med 80 prosent.

– Du vet ikke hva som blir den neste NEL eller XXL, og du får ikke betalt for den risikoen du tar når du kjøper enkeltaksjer. Risikoen blir fort veldig høy, men du kan ikke forvente å få en avkastning som matcher risikoen du tar, sier hun.

Langsiktig sparing handler dermed ikke om å plukke ut vinnere og drive kjøp og salg i urolige perioder. Den beste strategien er trolig å velge et bredt globalt aksjefond og holde deg til det. Eller som Mørdre sier:

– Finn riktig risiko, spre risikoen, unngå timing og hold strategien din.

Flere som starter å investere merker at de blir litt gjerrige. De blir mer bevisst på forbruket sitt og får lyst til å spare enda mer, sier hun.
– Marit Mørdre, leder av Sparing og Investering i Storebrand

Les også: Fire råd: Slik lykkes du med langsiktig sparing

Hvor bør du starte?

For noen kan terskelen være høy for å komme i gang med å spare i fond. Om du har lite eller ingen erfaring, hvor bør du egentlig starte?

Det første Mørdre anbefaler, er å spørre en rådgiver om det er noe du lurer på. En rådgiver kan hjelpe deg å finne hvilken sparing som passer til din situasjon og dine mål for sparingen eller investeringen. Rådgiveren anbefaler også å investere et mindre beløp i begynnelsen, hvis du er usikker.

– Det viktigste er å komme i gang. Når du får litt mer erfaring, skjønner du mer av hvordan det fungerer. Mange blir raskt mer engasjert og merker at det ikke er så farlig. Så kan du øke sparebeløpet eller risikoen til investeringene senere, om du blir komfortabel med det.

aksjerogbank
LANGSIKTIG SPARING: Historisk sett er det mer avkastning å hente i aksjefond enn i banken. Aksjer har slått banken i 33 av 35 tiårsperioder siden 1975. Infografikk: Storebrand

Men pass på: Å begynne å investere kan ha uante følger, advarer Mørdre med et smil.

– Flere som starter å investere merker at de blir litt gjerrige. De blir mer bevisst på forbruket sitt og får lyst til å spare enda mer, sier hun.

i

Velg riktig spareform for deg

  • Ha en buffer for uforutsette utgifter: Sørg for å ha en buffer på et par-tre månedslønner i banken. Da slipper du å måtte selge fond på ugunstige tidspunkter for å finansiere verkstedbesøk eller ny oppvaskmaskin.
  • Spar langsiktig i aksjefond: Har du en tidshorisont på fem år eller lenger, så anbefaler vi sparing i aksjefond. Her kan pengene dine jobbe for deg, og det er her forventet avkastning er størst over tid.
  • Spar med mindre risiko i rentefond eller kombinasjonsfond: Blir du nervøs og usikker når børsen svinger? Fordelen med rentefond er at de svinger mindre i verdi enn aksjefond, samtidig som de over tid har gitt høyere avkastning enn sparing i banken. Et alternativ er et kombinasjonsfond, som inneholder en blanding av aksje- og rentefond. Det gir høyere forventet avkastning, men også litt mer svingninger.
  • Snakk med en rådgiver: Sett deg inn i det du skal investere i. Det gjør det enklere å være trofast mot spareplanen din. En rådgiver vil gi deg god oppfølging og hjelpe deg å bestemme hvilken spareform som passer best for akkurat deg.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.