Høy lønn? Mindre lån!

Innstramminger i utlånsreglene gjør at de med høy lønn får låne mindre. Det kan dempe boligprisveksten, men er «lånefesten» over?

– Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld utgjør en risiko for norsk økonomi, sier finansminister Siv Jensen (Frp) på regjeringens hjemmesider. Fra 1. januar trådte derfor en ny boliglånsforskrift i kraft, og det er fortsatt mange som ringer Storebrand bank og lurer på hva dette betyr for de som vil søke lån.

Den viktigste innstrammingen er at kundens samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto årsinntekt. Man må også betale avdrag dersom lånet overstiger 60 prosent av boligens verdi. Tidligere var grensen 70 prosent.

– Det er først og fremst personer med middels og høye inntekter som vil merke denne innstrammingen. Mange i denne gruppen har tidligere fått låne seks til syv ganger inntekten, spesielt dersom de har lave faste utgifter. Høytlønte kan bruke en stor andel av inntekten sin på å betjene lånet, og da kan de naturlig nok låne mer, sier kredittsjef i Storebrand Bank, Rune Brekke.

Det skal bli like vanskelig å låne over fem ganger inntekt til de høytlønte, som det har vært for de med lav inntekt.
- Rune Brekke, kredittsjef i Storebrand

Lavere boligpriser? 

Kravet om at kunden må ha minst 15 prosent egenkapital, og må tåle en renteøkning på inntil fem prosentpoeng, gjelder fortsatt. For kunder med lav inntekt, er det fortsatt krevende å få lån. 

– Personer med lav inntekt har verken nå eller tidligere fått låne så mye som fem ganger inntekten, siden de har lav betjeningsevne. De blir derfor ikke rammet av denne innstramningen spesielt, påpeker Brekke.

Rune_Brekke_800px.jpg
STRAMMER INN: Finanstilsynet strammer inn utlånspraksisen fra norske banker for å bremse den elleville boligprisveksten. Likevel ser ikke Kredittsjefen i Storebrand, Rune Brekke, for seg noe kraftig prisfall på boligmarkedet. Foto: Storebrand

Årsaken til at myndighetene tråkker litt på bremsene, er som nevnt for å dempe den sterke veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld. Vi har alle hørt om begrepet «lån til pipa», siden boligprisveksten har vært så ellevill – særlig i de store byene. 

– At de med høy inntekt nå får låne mindre, tror vi har en viss dempende effekt på boligprisene ved at de rett og slett ikke kan by så mye som tidligere, sier kredittsjefen. 

Les også: Fem tips til bedre økonomi i 2017

Slik kan du rammes

Rune Brekke gir oss et konkret eksempel: En alenemor som tjener 350 000 kroner i året, som i tillegg har fullt forsørgeransvar for tre små barn og eier bil med tilhørende utgifter, får problemer med å få lån i det hele tatt. Hun bruker nesten hele inntekten sin på faste utgifter, og vil neppe klare likviditetskravet til banken når den må ta høyde for fem prosentpoeng renteøkning. Egenkapitalkravet på minst 15 prosent blir også en utfordring.

Myndighetene tråkker på bremsene, og ønsker å dempe veksten i boligprisene og gjeldsgraden i Norge.
- Rune Brekke, kredittsjef i Storebrand

Til sammenligning kan en person som tjener 800 000 kroner i året, og som ikke har bil eller barn, fint betjene et lån som er mer enn fem ganger sin egen inntekt. Sistnevnte vil nå kunne oppleve å få lavere lån i banken enn i fjor, selv om egenkapitalen er på plass.

Les også: Var på jakt etter etisk bank – fikk bedre lånebetingelser

Enkelte kan slippe unna kravene

Bankene kan fremdeles avvike fra disse kravene i inntil ti prosent av samlede utlån hvert kvartal. Fra nyttår er dette avviket redusert til åtte prosent for Oslo-markedet, hvor det har vært sterkest boligprisvekst.

Bankene vil nok spare disse unntakene til gode kunder som viser at de har orden på økonomien. Som kjent koster det mindre å beholde en god kunde, enn å skaffe en ny.

– Et eksempel på en kundegruppe som kan komme seg litt rundt dette er for eksempel unge med høy utdannelse med utsikter til høy lønnsvekst, og som derfor kan betjene et større lån enn fem ganger inntekten, selv om rentene skulle stige noe fremover, avslutter Brekke.