Finn frem i fondsjungelen

Det kan føles trygt og godt å putte sparepengene i banken i urolige tider, men husk at banksparing også har en pris: Historikken viser at sparing i fond gir langt bedre avkastning på sikt. Så hva bør du velge?

– Aksjefond, rentefond, indeksfond, faktorfond og kombinasjonsfond. Det kan være vanskelig å forstå forskjellen, men alle disse ulike fondstypene har én ting til felles; de er verdipapirfond, sier Aleksander Hannisdal, markedsansvarlig for sparing og investering i Storebrand.

I et verdipapirfond er det en profesjonell forvalter som gjør jobben med å investere i verdipapirer, for eksempel aksjer, obligasjoner og rentepapirer.

– Målet til forvalteren er å forstå markedet og gi deg best mulig avkastning på pengene dine, sier Hannisdal.

Gjør jobben for deg

NYAleksander-13_800p
GIR RÅD: Aleksander Hannisdal, markedsansvarlig for sparing og investering i Storebrand. Foto: Storebrand

Hannisdal forklarer at forvalterne investerer der de til enhver tid mener det er best, hvor målet enten er å følge markedet (passiv forvaltning/indeksfond), eller gjøre det bedre enn markedet (aktiv forvaltning). I og med at forvalteren gjør jobben for deg, trenger verken du som fondssparer å ha mye forkunnskaper, eller holde deg oppdatert på hva som skjer i markedet for å kunne spare i fond.

Det fins mange forskjellige fondstyper som du kan velge mellom.

– Hva du skal velge kommer an på flere ting, men i hovedsak handler det om to ting: Hvor lenge du skal spare og hvor mye risiko du vil ta, forklarer Hannisdal.

Les også: Tre nyttige påminnelser når markedene svinger

Langsiktig sparing

Aksjefond

– Skal du spare i mer enn fem år, regnes det som langsiktig sparing. Da er aksjefond et godt alternativ, forklarer Hannisdal.

For at et fond skal være et aksjefond, må 80 prosent av fondets verdier til enhver tid være investert i aksjer.

Hannisdal påpeker at aksjer kan svinge mye i verdi, og at det derfor er fint å være investert lenge, slik at du får med deg både oppturer og nedturer. Historisk har det vist seg at aksjekursene stiger mer enn de faller over lang tid, men på kort sikt kan altså verdisvingningene være store.

SkjermbildeGRAF

Jobben til en aksjefondsforvalter er å slå markedet. Det vil si at fondets avkastning skal være høyere enn fondets referanseindeks. Alle fond må ha en referanseindeks, og den skal gjenspeile det investeringsuniverset fondets forvalter investerer i. Denne referanseindeksen brukes også for å se hvorvidt forvalteren har lykkes med å slå markedet.

Skal du spare i mer enn fem år, regnes det som langsiktig sparing. Da er aksjefond et godt alternativ
- Aleksander Hannisdal, Markedsansvarlig for sparing og investering i Storebrand

Investerer du i et norsk aksjefond, har fondet Oslo Børs-indeksen (OSEBX) som sin referanseindeks. Det vil si at hvis alle aksjene som er på Oslo Børs stiger 10 prosent, må det norske aksjefondet ha steget mer enn 10 prosent for å ha gitt kundene meravkasting. Meravkastning betyr at det har gitt høyere avkastning enn Oslo Børs.

Indeksfond = passivt

Noen aksjefond regnes som aktive, fordi fondet har en forvalter som tar aktive investeringsvalg. Indeksfond derimot, er passive fond. Det er fordi jobben til forvalterne til et indeksfond er å gi deg samme avkastning som fondets referanseindeks. Forvalteren skal ikke vurdere selskapene, men kun investere i de selskapene som inngår i fondets referanseindeks.

– Denne jobben er mye enklere enn jobben til en aktiv forvalter, og derfor er forvaltingshonoraret også mye lavere enn forvaltingshonoraret til et aktivt fond, påpeker Hannisdal.

Faktorfond: En slags hybrid

I Storebrand har vi en fondstype vi kaller faktorfond. Vi sier at dette er en mellomting mellom et aktivt og en passivt fond. Her er forvalternes jobb å lage modeller som velger ut aksjene som det skal investeres i. Når modellene er utviklet, er forvalternes jobb å løpende justere dem hele tiden. Disse fondene ligger derfor også i pris mellom et aktivt og passivt fond.

Les også: – Fantastisk avkastning

– Likevel viser den historiske utviklingen at avkastningen faktisk har vært mye bedre enn mange aktive aksjefond. Det betyr at med faktorfond får du et godt aktivt aksjefond til prisen av et indeksfond, forteller Hannisdal.

Faktorfondet Storebrand Global Multifactor har gjort det så bra at det både i 2017 og 2018 har blitt kåret til ett av markedets beste globale aksjefond. Det var nettopp fondets gode prestasjoner og lave pris som har blitt trukket frem i etterkant av kåringene.

Det betyr at med faktorfond får du et godt aktivt aksjefond til prisen av et indeksfond.
- Aleksander Hannisdal, Markedsansvarlig for sparing og investering i Storebrand

En hybrid til: Kombinasjonsfond

Kombinerer du aksjefond og rentefond, får du et kombinasjonsfond. Mens et aksjefond minimum må ha 80 prosent av verdiene i aksjer, kan et kombinasjonsfond bestå av 50 prosent aksjer og 50 prosent rentepapirer.

Fordelingen mellom aksjer og renter varierer mellom ulike kombinasjonsfond, og kan også endre seg over tid i samme kombinasjonsfond.

– Avkastningen og risikoen i kombinasjonsfond er dermed avhengig av fordelingen av rentepapirer og aksjer i fondet. Jo høyere aksjeandel i porteføljen, desto høyere forventet avkastning - og risiko, forklarter Hannisdal.

Et kombinasjonsfond er også aktivt, og det er forvalterens jobb både å vurdere hvilke aksjer som skal være med, og hvor stor del av fondet som skal være aksjer.

Les også: Slik bruker Storebrand datamaskiner for å knuse konkurrentene

Kortsiktig sparing

– Er sparehorisonten din kortere enn fem år, snakker vi gjerne om kortsiktig sparing. Det kan være sparing til for eksempel bil, hus eller hytte, eller noe som skal skje i nær fremtid, sier markedssjefen.

Med andre ord, penger du setter til side for å bruke innen relativt kort tid. I motsetning til langsiktig sparing, som både tåler høyere risiko og gir bedre avkastning fordi det er snakk om en lang sparehorisont, er kortsiktig sparing mer utsatt ved høy risiko.

– Vi anbefaler dermed at du velger sparealternativer med lav risiko dersom du sparer kortsiktig, forklarer Hannisdal.

Rentefond

I aksjefond skal minst 80 prosent av verdiene være investert i aksjemarkedet. I et rentefond derimot, er pengene plassert i rentepapirer som for eksempel obligasjoner og sertifikater. 

– Ofte sier vi at rentefond er et godt alternativt til banksparing, fordi rentefond normalt har lav risiko, men over tid kan du forvente å få litt høyere avkastning enn på en høyrentekonto i bank, forklarer Hannisdal.

Hos Storebrand kan du velge mellom to ulike typer rentefond: obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Mens et obligasjonsfond har midlene investert i langsiktige rentepapirer som har en bindingstid på over 1 år, kan pengemarkedsfond bare investere i rentepapirer med bindingstid på maksimalt 1 år.

Les også: Når skal jeg spare i banken, og når skal jeg spare i fond?

Den største forskjellen mellom obligasjons- og pengemarkedsfond, er at obligasjonsfondene har større kursrisiko som følge av en renteendring.

Ofte sier vi at rentefond er et godt alternativt til banksparing, fordi rentefond normalt har lav risiko, men over tid kan du forvente å få litt høyere avkastning enn på en høyrentekonto i bank.
- Aleksander Hannisdal, Markedsansvarlig for sparing og investering i Storebrand

Et pengemarkedsfond er den fondstypen med aller lavest risiko. Dermed vil avkastningen i et obligasjonsfond over tid normalt være noe høyere enn i et pengemarkedsfond. Husk at lavest risiko også betyr lavest forventet avkastning.

Et obligasjonsfond passer for den som skal spare til noe litt frem i tid, men ikke trenger pengene raskt. Det kan for eksempel være hvis du planlegger å kjøpe en bil, båt eller skal gifte deg.

Et pengemarkedsfond fungerer utmerket som et alternativ til en høyrentekonto, hvor du kan ta ut pengene raskt. For eksempel om bilen må på verksted, eller vaskemaskinen skulle gå i stykker.

Kostnader

Forvaltingshonorar: Prisen for forvalterens kunnskap

Prisen du betaler for å investere i et aksjefond kalles et forvaltingshonorar. Det er prisen du betaler for at forvalteren skal finne de aksjene som vil stige mest, slik at du får meravkastning. Vi skiller mellom aktiv forvaltede fond og passivt forvaltede fond.

Les også: 5 grunner til å spare i Storebrand

– Vi kaller noen aksjefond for aktive, fordi forvalterne skal være aktive for å få kunnskap om selskapene, slik som i eksemplet på Oslo Børs tidligere i teksten, og investere i de selskapene som vil gjøre det bra, forklarer markedssjefen.

I passivt forvaltede aksjefond, eller indeksfond, er jobben til forvalterne å gi deg samme avkastning som fondets referanseindeks. Forvalteren skal ikke vurdere selskapene, men kun investere i de selskapene som inngår i fondets referanseindeks.

Risiko + pris = avkastning?

– Kort oppsummert kan vi si at et aktivt aksjefond er dyrere fordi man betaler for forvalterens kunnskap, og at fondet dermed tar høyere risiko fordi forvalteren tar noen "bets". Samtidig kan avkastningen du får på grunn av forvalterens smarte hode være høy. Du kan altså få godt betalt for risikoen du tar, påpeker Hannisdal.

Er du ikke villig til å ta denne risikoen, kan du velge indeksfond. Du er dermed ikke lovet noe mer enn samme avkastningen enn fondets referanseindeks.

Les også: Eier du aksjer eller aksjefond? Da må du lese dette!

Kort oppsummert kan vi si at et aktivt aksjefond er dyrere fordi man betaler for forvalterens kunnskap, og at fondet dermed tar høyere risiko fordi forvalteren tar noen "bets".
- Aleksander Hannisdal, Markedsansvarlig for sparing og investering i Storebrand

Ingen garanti

Det er riktignok ikke alltid en forvalter klarer å slå markedet, og da blir meravkastningen negativ. Hvis Oslo Børs steg 10 prosent, mens fondet du investerte i bare klarte 8 prosent har fondets meravkastning vært på –2 prosent. Men, og det er et viktig men, det er ikke dermed sagt at du har tapt penger, det betyr bare at avkastningen burde vært høyere.

– La oss si at du investerte 1000 kroner i et norsk aksjefond. Oslo Børs steg 10 prosent, mens fondet ditt bare steg 8 prosent. Du sitter dermed igjen med 1080 kroner, men forvalteren din burde minst gitt deg minst 1100 kroner, forklarer Hannisdal.

Hvordan finne frem i fondsjungelen?

Hva du skal velge for sparingen din, avhenger altså av flere ting. Først må du finne ut hvor lenge du skal spare. Deretter hvor mye risiko og svingninger du er komfortabel med. Er målet med sparingen din å spare til pensjon, er dette for de fleste langt frem i tid og dermed vil aksjefond være best.

– Er målet å plassere pengene et annet sted enn i banken eller mer kortsiktig, er rentefond et godt alternativ. Som oftest er nok en kombinasjon av flere fondstyper det ideelle, avslutter markedssjefen.