Dette bør du som bedriftsleder vite om klimaendringene

Klimaendringene fører med seg store omveltninger i norsk næringsliv. Hvilke følger får dette for norsk økonomi?

Været i Norge er i ferd med å bli varmere, våtere og villere. Tørkeperiodene blir enda tørrere og varer lenger, mens flommene blir mer voldsomme.

Den globale oppvarmingen setter sine spor på planeten vår, men også i livene våre. 

På 90-tallet var siviløkonom Martin Skancke med på å grunnlegge oljefondet. Hans siste prosjekt har sett på noe som kan ha vel så store konsekvenser for norsk økonomi. Han har nemlig ledet et utvalg som har sett på hva klimaendringer får å si for AS Norge.

I Norge har vi en stor kraftkrevende industri som blir påvirket av endringer i energimarkedet.
- Martin Skancke, siviløkonom og leder av Klimarisikoutvalget

martin_skancke4_800p_tiny
SIVILØKONOM: Martin Skancke, leder av Klimarisikoutvalget. Foto: VG Partnerstudio

Konsekvensene er ikke rent få, viser det seg. Det kommer frem i utredningen «Klimarisiko og norsk økonomi» som Skancke leverte til regjeringen på tampen av 2018. Rapporten bør være pensum for ledere som lurer på hvordan klimapolitikk og klimaendringer kommer til å påvirke lønnsomheten til bedriften sin.

Skancke og utvalget erkjenner at det er vanskelig å forutse alle virkninger av klimaendringene. Verden er tross alt et svært komplekst system. Rapporten deres gir oss imidlertid mange nyttige svar.

– Norge har et godt utgangspunkt. Vi har et fleksibelt arbeidsmarked, høyt utdanningsnivå, solide statsfinanser, og det er mindre direkte fysisk risiko her enn i de fleste andre land, forteller Skancke.

Les: Disse grepene bør ledere ta for pensjonen sin

Tre risikotyper

Siviløkonomen skisserer opp tre risikotyper du som bedriftsleder bør kjenne til: direkte fysisk risiko, indirekte fysisk risiko og overgangsrisiko.

Direkte fysisk risiko: Dette er kostnader knyttet til at klimaet endrer seg her i Norge. 

Klimaet har allerede endret seg på kort tid. Gjennomsnittstemperaturen har økt med én grad siden 1900, og det er estimert at den kan øke med 5,5 grader frem til 2100 sammenlignet med førindustriell tid.

– Både flora og fauna endrer seg med klimaet, noe som påvirker blant annet jordbruket, forklarer Skancke.

– Vi får andre typer skadedyr, og vi kan gro andre planter enn vi kan i dag. Vanntemperatur har dessuten mye å si for fiskene, som trekker nordover når havet blir varmere. Havet tar også opp mer CO2, noe som gjør det surere, som igjen påvirker levevilkårene til skalldyr.

Det kan bli veldig dyrt å bruke strøm på et tidspunkt, mens det blir veldig billig på et annet.
- Martin Skancke, siviløkonom og leder av Klimarisikoutvalget

I tillegg er forsikringsbransjen særlig utsatt. Hyppigere flommer og skogbranner fører til mer skade og flere forsikringsutbetalinger. 

– Vi kommer til å få lange, tørre perioder, før det kommer veldig mye regn på kort tid. Det skaper mange problemer. Flom og overvann fordi avløpssystemene i byene ikke er skapt for så mye regn.

Les også: Det som er bra for klimaet, er også bra for lommeboka di

chris-gallagher-1302832-unsplash_800p_tiny
FLOM: Et varmere norsk klima fører til flere og mer voldsomme flommer rundt om i landet. Illustrasjonsfoto: Chris Gallagher / Unsplash

Indirekte fysisk risiko: Dette er kostnader knyttet til hvordan klimaendringer i andre land påvirker oss. For eksempel kan to graders oppvarming redusere matproduksjonen i Sørøst-Asia med rundt en tredjedel, og økte CO2-konsentrasjoner reduserer gradvis næringsverdien i ris og hvete.

Fall i global produksjon fører trolig til økte priser på jordbruksvarer som frukt og grønt, kaffe og kakao. For eksempel får fall i soyaproduksjon i Brasil og USA følger for norsk oppdrett, som er avhengig av å importere soya som blir brukt til fiskefôr.

Samtidig kan tørke, flom og ekstremvær i sårbare land føre til humanitære katastrofer, som krever en dramatisk økning i behovet for nødhjelp og forebygging.

Overgangsrisiko: Dette er økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet, både klimapolitikk og nye teknologiske løsninger.

– Samfunnet skal gå fra fossil energi til grønn energi. Bare det har store følger for mange sektorer. I Norge har vi en stor kraftkrevende industri som blir påvirket av endringer i energimarkedet, sier Skancke.

shutterstock_733812400_800x
OVERGANGSRISIKO: Den teknologiske utviklingen som følger kampen mot klimaendringene, skaper store omveltninger i næringslivet: Illustrasjonsfoto: Shutterstock

På den ene siden kan norsk olje og gass stupe i verdi som følge av teknologiske gjennombrudd eller innstramminger av den globale klimapolitikken. På den andre siden kan verdien av norsk vannkraft stige til værs i et europeisk energisystem som blir mer avhengig av uregulerbar kraft fra vind og sol.

– Strømprisene kan stige og falle i langt større grad enn i dag. Det kan bli veldig dyrt å bruke strøm på et tidspunkt, mens det blir veldig billig på et annet. Selskaper som har en fleksibel etterspørsel etter strøm får derfor en stor fordel.

Les også: Slik skal tungtransport få plass i nullutslippssamfunnet

For å illustrere hvordan teknologiske løsninger som går hånd-i-hånd med kampen mot klimaendringene, trekker Skancke frem bilindustrien som et eksempel.

– Markedet for biler kommer til å se helt annerledes om ti år enn det gjør i dag. Frem til nå har den teknologiske utviklingen vært forutsigbar. Du kunne spå hvor mye en bil kom til å tape seg i verdi på tre år. Det kan du ikke nå lenger. 

– Nå har tre år mye å si for hvor mye kapasitet et bilbatteri har. Jeg tror ikke folk fortsatt kommer til å være interessert i å betale flere hundre tusen kroner for en bil, når det er så usikkert hvor mye den er verdt bare tre år senere, sier Skancke.

I tillegg til disse tre risikotypene trekker klimarisikoutvalget frem et fjerde: ansvarsrisiko. Det handler om risikoen for å bli saksøkt for å stoppe aktiviteter eller erstatte tap knyttet til fysiske klimaendringer.

Les mer: – De har funnet en enkel løsning på et stort miljøproblem 

Hard business, ikke veldedighet

Som bedriftsleder kan du ikke lenger kun fokuserer på hvor mye selskapet ditt skaper, men også hvordan det skader, forklarer Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad. Han mener for mange norske selskaper henger etter og viser for dårlig forståelse for klimarisiko.

Odd_Arild_barekraftshjulet_800x
– Klimaendringer skaper muligheter for bedrifter som kan komme opp med de riktige løsningene, sier konsernsjef Odd Arild Grefstad i Storebrand. Foto: Kristian Skalland Moen

– Kriser skaper også muligheter. Det var visst John F. Kennedy som skapte myten om at det kinesiske ordet weiji – altså krise – besto av tegnene for «fare» og «mulighet». Det stemmer ikke. Men det passer likevel fint for situasjonen med klimaendringer. Vi ser at klimaendringer også skaper muligheter for bedrifter som kan komme opp med de riktige løsningene, sier han.

Storebrand forvalter over 700 milliarder kroner og jobber med å utelukke klimaverstinger og andre selskaper som ikke er bærekraftige, samtidig som et eget bærekraftsteam aktivt jobber med å påvirke selskaper i en mer bærekraftig retning.

– Når vi selger oss ned i det fossile og opp i det vi mener er fremtiden, er dette hard business og vi gjør det fordi vi mener dette over tid vil gi bedre avkastning for våre kunder, sier konsernsjefen.

Tre fremtidsbilder

Klimarisikoutvalgets rapport skisserer opp tre ulike scenarioer. Enten klarer vi å begrense den globale oppvarmingen til to grader, ellers går det langt verre.

shutterstock_412333285_800p_tiny
BESTE SCENARIO: Selv om verden skulle lykkes med Parisavtalen, får følgene av den stramme klimapolitikken store innvirkninger på norsk og globalt næringsliv. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Scenario A: I scenario A når den globale oppvarmingen en topp godt under 2 ºC rundt midten av århundret og synker gradvis mot 1,5 ºC i 2100. For at dette skal gå må CO2-utslippene kuttes kraftig før 2030, og nå null rundt 2050. Skog må brukes for å gradvis fjerne CO2 fra atmosfæren.

Viktige klimateknologier som fornybare energiløsninger, el-transport og karbonfangst- og lagring skaleres hurtig opp på 2020-tallet, samtidig som vi endrer våre levesett, for eksempel ved at vi spiser mindre kjøtt og dermed unngår de tilhørende klimagassutslippene.

I dette scenarioet blir utslagene av de fysiske klimaendringene begrenset i Norge. Utslagene av en stram klimapolitikk kan derimot bli desto større.

Scenario B: Det andre scenarioet tar for seg en sen innstramming av klimapolitikken, som følge av en reaksjon på en økning i ekstremværhendelser. I løpet av 2020-tallet vil det inntreffe dødelige hetebølger i storbyer som Chicago, Beijing og Sao Paulo. Sør-Europa, Sør-Afrika og det vestlige Sahel-beltet opplever tørke, og Asia opplever omfattende oversvømmelser.

En varmere klode fører også til alvorlige skader eller ødeleggelse av økosystemer som korallrev og tropisk regnskog. Arter utryddes i et kraftig tempo, og økt vannstress og behovet for areal til matproduksjon presser matprisene oppover, som igjen fører til sult og fattigdom. På 2020-tallet vil helse- og livskvaliteten for mange mennesker bli redusert. Samtidig vil antallet som lever i fattigdom øke markant.

Les mer: – Vi vil ikke tjene penger på noe som går på bekostning av fremtiden vår

COLOURBOX13207128_800p_tiny
VERSTE SCENARIO: Dersom verdenssamfunnet ikke klarer å begrense klimautslippene, kan vi forvente hetebølger som gjør deler av kloden ulevelig. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Scenario C: Det tredje scenarioet kan komme til å inntreffe dersom det ikke skjer noen endringer i klimapolitikken. Økosystemer som korallrev og skoger ødelegges. Tørkeperioder inntreffer og rammer områder som Midtvesten i Nord-Amerika, Øst-Europa og Russland samtidig.

Tropiske sykloner med ekstrem styrke og stormflo ødelegger lavtliggende kystområder, som deler av Florida og Bangladesh. Fattigdom, sult og konflikt øker vesentlig i omfang. Over tid vil også værsystemene og havsirkulasjonen endres, og mye av livet på land og i vann dør ut.

Mangel på mat- og vannsystem, ekstremvær og hetebølger gjør deler av jorden ulevelig. All is smelter, og havet stiger flere titalls meter over noen århundrer. Det er høyst usikkert om det vil være mulig for menneskeheten å tilpasse seg slike endringer.

Les også: Hvordan henger CO₂ og penger sammen?

Rammeverk for klimarisiko

Skancke mener alle bedriftsledere bør kunne svare på hvordan bedriften deres skal tjene penger hvis vi lykkes i klimapolitikken. Perspektivet bør ikke bare være hvordan bedriftens beslutninger påvirker klimaet. Vi bør også snu på det: Hvordan påvirker klimaendringene lønnsomheten?

Skancke trekker frem TCFD, som er rammeverket for klimarisiko for privat sektor. Bedriftsledere kan ta lærdom av dette rammeverket, forteller han.

– Vi har laget et rapporteringsskjema med flere konkrete spørsmål. Hvis du svarer på disse, så får du en struktur for hvordan du bør tenke på dette. Over tid vil vi også kunne lære av hverandre, og se hva de andre har gjort. 

Spørsmålene er fordelt på kategoriene ledelse, strategi, risikostyring og bedriftens mål. Bedriftsledere blir blant annet bedt om å beskrive hvordan de ulike klimascenarioene kommer til å påvirke bedriftens strategi. Du finner rammeverket på side 14 i denne rapporten.

– Opplever du at norske ledere er opptatte av dette?

– Blant de største selskapene i Norge, er det mye interesse for dette. De er opptatte av at dette skaper utfordringer de må gripe tak i, men at det også åpner opp for store muligheter, sier Skancke.

i

Dette er Gode penger

  • Storebrand tar vare på spare- og pensjonspengene til 1,1 millioner nordmenn. Med over 700 milliarder til forvaltning, er vi den største private kapitalforvalteren i Norge.
  • Vi investerer spare- og pensjonspengene i selskapene vi tror kan gi deg både i pose og sekk: En bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.
  • Vi utelukker selskaper som ikke drar verden i riktig retning, investerer i selskaper som posisjonerer seg for fremtiden og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og påvirker selskaper vi investerer i ved å være aktive eiere som stiller klare krav.
  • Vi er én av få kapitalforvaltere i Norden med en egen avdeling med bærekraftanalytikere. I over 20 år har vi jobbet med å utelukke, investere i og påvirke børsnoterte selskaper over hele verden.
  • Pensjonspenger utgjør halvparten av pengene på verdens børser, og sparepengene dine kan gjøre en forskjell. Hvis Gode penger er viktig for deg, start med å stille spørsmål om hvordan pengene dine investeres.

Les mer om «Gode penger»