Planlegger du å spare til noe du ønsker deg i fremtiden, men sliter med å komme deg over dørstokken? Gode vaner leder gjerne til en sunn økonomi. Dårlige vaner leder ingensteds. Det er ingen hemmelighet at det lønner seg å starte tidlig med langsiktig sparing dersom du ønsker en solid økonomi og økonomisk frihet senere i livet.
– Enkelt sagt: Avkastning er hvordan pengene dine øker i verdi fra den dagen du starter å spare, til den dagen de skal brukes. Rentes rente-effekten bidrar jo til at pengene du sparer i fond, vokser til et mye større beløp enn hva du selv setter inn, forteller Storebrands forbrukerøkonom, Cecilie Tvetenstrand.
Jo tidligere du starter å spare – jo mindre må du sette av til deg selv fremover. Så små summer at du kanskje ikke merker det en gang? Starter du for eksempel å spare fra du er 25 år, trenger du bare å sette av 23 kroner dagen – eller i overkant av 8 000 kroner i året. Starter du når du er 45 år, er vi oppe i 75 kroner dagen for å nå millionen innen du er 67 år. Tallene i tabellen under baserer seg altså på at du skal spare en stund.
Gi pengene dine superkrefter
Du skal leve av avkastningen
Visste du at over halvparten av det du får utbetalt når du er pensjonist kommer fra avkastning? Det er en av hovedgrunnene til at Storebrand anbefaler å starte tidlig med sparing i fond. Uansett om sparemålet ditt er pensjon eller noe annet – det handler om å forstå og utnytte rentes rente-effekten og avkastning.
– De pengene du har satt inn må være mer verdt når du tar de ut. Det er all langsiktig sparings første bud. Måten pengene blir spart på, har stor betydning for hvilken avkastning du kan forvente. Når sparingen er langsiktig, gir fondssparing en bedre avkastning enn om du setter pengene på en høyrentekonto i banken, fastslår Tvetenstrand.
Hva sparer andre på din alder?
Storebrands kunder i 20-årene sparer i snitt 900 kroner i måneden i fond, mens kunder i 30-årene setter av 1 100 kroner i snitt.
Her er oversikten over hva de ulike aldersgruppene sparer:
– Det er en kjempefordel å starte tidlig med langsiktig sparing. Ikke vent til du har mer penger å avse. En hundrelapp i måneden er en god start, så kan du heller øke beløpet når økonomien tillater det. Du får nemlig stor glede av den såkalte rentes rente-effekten underveis. Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet som du får avkastning av – litt som en snøball som ruller og blir større og større, påpeker forbrukerøkonomen.
KAFFEKOPPER OG KAKER KOSTER: De kronene du bruker på småkjøp i dag, kan bli til store penger i fremtiden. Illustrasjonsfoto
Norske sparevaner skiller seg ut fra våre naboland
Nordmenn sparer mest i bank, mens svensker og dansker sparer langt mer enn oss i aksjer og fond. Mens hver svenske i snitt har 211 000 kroner og hver danske har 214 000 kroner investert i noterte verdipapirer, er den samme beholdningen kun 61 000 for nordmenn. Det viser statistikk fra SSB.
Våre naboer sparer med andre ord over tre ganger så mange kroner på børsen som oss nordmenn. Hvorfor er det slik?
– Vi er i større grad oppdratt til at vi må investere i bolig, og det har vært mindre fokus på sparing i fond og aksjemarkedet. Dette er noe vi ser er i ferd med å snu. Nå er det nærmere 1 av 2 nordmenn som har sparepenger i fond, men fremdeles er det mange som med fordel kan få mer ut av sparepengene ved å flytte deler fra konto til fond, understreker Tvetenstrand.
Spareeksperten påpeker at hele syv av ti norske sparekroner står på bankkonto. Ifølge tallene fra SSB sparer også nordmenn knepent mest i banken. Mens nordmannen har 235 000 kroner i bankinnskudd, har svensken og dansken henholdsvis 181 000 og 230 000 kroner på konto.
– Investerer du i et aksjefond eier du en liten del av mange selskaper og du får med deg verdiskapningen deres. Mange nordmenn forbinder sparing i aksjefond med høy risiko, og det er sant at pengene vil svinge mer i verdi, men det er også det som gjør at pengene kan vokse mer over tid. Statistikken viser at det historisk har lønt seg å spare langsiktig i aksjemarkedet, opplyser Cecilie Tvetenstrand.
Kom i gang med sparing
