Så lite må du spare hver dag for å bli millionær

Nordmenn er svært glade i å spare i bank, men har du vurdert å spare i fond? Se hvorfor du bør starte tidlig, og hvor mange kroner du må ofre om dagen for å bli millionær.

Av Redaksjonen i samarbeid med VG Partnerstudio
ARTIKKEL ·

Går du rundt med planer om å spare til noe du ønsker deg i fremtiden, men sliter med å komme deg over dørstokken? Gode vaner leder gjerne til en sunn økonomi. Dårlige vaner leder ingensteds. Det er ingen hemmelighet at det lønner seg å starte tidlig med langsiktig sparing dersom du ønsker en solid økonomi og økonomisk frihet senere i livet.  

–  Enkelt sagt: Avkastning er hvordan pengene dine øker i verdi fra den dagen du starter å spare, til den dagen de skal brukes. Rentes rente-effekten bidrar jo til at pengene du sparer i fond, vokser til et mye større beløp enn hva du selv setter inn, forteller Strøm.

«
Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet som du får avkastning av – litt som en snøball som ruller og blir større og større.

Øyvind Bendz Strøm
pensjonsrådgiver i Storebrand

Jo tidligere du starter å spare – jo mindre må du sette av til deg selv fremover. Så små summer at du kanskje ikke merker det en gang? Starter du for eksempel å spare fra du er 25 år, trenger du bare å sette av 24 kroner dagen – eller i underkant av 9 000 kroner i året. Starter du når du er 45 år, er vi oppe i 77 kroner dagen for å nå millionen innen du er 67 år. Tallene i tabellen under baserer seg altså på at du skal spare en stund. 

Tabell-daglig-sparing-avkastning-2019

FORUTSETNINGER: Tabellen over viser hvor mye du må spare hver dag for å nå sparemålet 1 000 000 kroner innen du blir 67 år. Regnestykket er basert på at sparepengene plasseres i Storebrands profil «Anbefalt pensjon». Alle tall vises i nominell verdi – etter kostnader. Forventet avkastning Anbefalt pensjon (før kostnader): Offensiv 5,64 prosent (koster 1,10 prosent) Balansert 4,95 prosent (koster 0,95 prosent) Forsiktig 3,89 prosent (koster 0,80 prosent).


Vil du komme i gang med sparing?


Du skal leve av avkastningen

Visste du at over halvparten av det du får utbetalt når du er pensjonist kommer fra avkastning? Det er en av hovedgrunnene til at Storebrand anbefaler å starte tidlig med sparing i fond. Uansett om sparemålet ditt er pensjon eller noe annet – det handler om å forstå og utnytte rentes rente-effekten og avkastning.

– De pengene du har satt inn må være mer verdt når du tar de ut. Det er all langsiktig sparings første bud. Måten pengene blir spart på, har stor betydning for hvilken avkastning du kan forvente. Når sparingen er langsiktig, gir fondssparing en bedre avkastning enn om du setter pengene på en høyrentekonto i banken, fastslår pensjonsrådgiver Øyvind Bendz Strøm.

Hva sparer andre på din alder?

Storebrands kunder i 20-årene sparer i snitt 600 kroner i måneden i fond, mens kunder i 30-årene setter av 1000 kroner i snitt.

Her er oversikten over hva de ulike aldersgruppene sparer:

hva_sparer_andre_på_din_alder

FORUTSETNINGER: Statistikken viser snittall for alle aktive spareavtaler blant personkunder hos Storebrand i fondsbaserte produkter (enten frie fond eller Unit Linked), enten det er fri sparing (fond, fondskonto, Ekstrapensjon) eller bundet til pensjon (IPS, IPA Link). Enkeltinnskudd telles ikke med, statistikken viser kun avtalt årlig sparebeløp, det vil si summen av de månedlige innbetalingene som du selv bestemmer når du starter spareavtalen. Infografikk: Storebrand

Hvis du har fylt opp den årlige BSU-kvoten og fremdeles har penger til overs, for eksempel hvis du har arvet penger, kan det være lurt å begynne å tenke langsiktig allerede nå.

– Det er en kjempefordel å starte tidlig med langsiktig sparing. Selv beskjedne sparebeløp, for eksempel 200 kroner i måneden, gir deg et godt resultat i den andre enden. Du får nemlig stor glede av den såkalte rentes-rente-effekten underveis. Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet som du får avkastning av – litt som en snøball som ruller og blir større og større, påpeker Strøm.

KAFFEKOPPER OG KAKER KOSTER: De kronene du bruker på småkjøp i dag, kan bli til store penger i fremtiden. Illustrasjonsfoto

Norske sparevaner skiller seg ut fra våre naboland

Nordmenn sparer mest i bank, mens svensker og dansker sparer langt mer enn oss i aksjer og fond. Mens hver svenske i snitt har 211 000 kroner og hver danske har 214 000 kroner investert i noterte verdipapirer, er den samme beholdningen kun 61 000 for nordmenn. Det viser statistikk fra SSB.

Våre naboer sparer med andre ord over tre ganger så mange kroner på børsen som oss nordmenn. Hvorfor er det slik?

– Jeg tror at vi har litt lav hverdagskompetanse på det å spare i aksjemarkedet. Der ligger nok våre naboer foran oss, sier Øyvind Bendz Strøm.

Spareeksperten påpeker at hele syv av ti norske sparekroner står på bankkonto. Ifølge tallene fra SSB sparer også nordmenn knepent mest i banken. Mens nordmannen har 235 000 kroner i bankinnskudd, har svensken og dansken henholdsvis 181 000 og 230 000 kroner på konto.

– Investerer du i et aksjefond eier du en liten del av mange selskaper og du får med deg verdiskapningen deres. Mange nordmenn tror nok at sparing i aksjefond er gambling, men det stemmer ikke. Statistikk viser at det over tid er det veldig smart å sette den langsiktige sparingen din i aksjemarkedet, avslutter Strøm.


Lurer du på hvilken spareform du bør velge?


Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko og kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.


Fant du det du lette etter?