Oslo Børs en vakker vinterdag.

Bør du eie verdiaksjer eller vekstaksjer nå?

Prisforskjellen mellom vekst og verdi har aldri vært større. – Dette kan være et godt tidspunkt å kjøpe verdiaksjer på, mener Storebrand-forvalter Alf Inge Gjerde.

Av  Torgeir Mortensen/NewsLab
ARTIKKEL · PUBLISERT 11.02.2022
SIST OPPDATERT 03.03.2022

Verdiaksjer finner vi gjerne innen sektorer som energi, råvarer, bank og finans, og akkurat nå er det ifølge Gjerde råvaresektoren som er mest interessant. 

– Dersom krigen mellom Russland og Ukraina blir langvarig vil olje- og gassprisene holde seg høye. Det vil være fordelaktig for Oslo Børs og spesielt verdiaksjene.

Han ser også lyst på norske aksjer og trekker frem Elkem og Yara som selskaper han tror vil gjøre det bra fremover.

Hva er forskjellen på verdi- og vekstaksjer?

Da aksjefondene Storebrand Vekst og Storebrand Verdi ble etablert på slutten av 90-tallet, måtte forvalterne i Storebrand finne en praktisk definisjon.

Det finnes nemlig ingen universell enighet om hvor grensen går.

– Man definerer gjerne vekstselskaper som de som er priset høyest i forhold til selskapenes bokførte verdier. Vi fant imidlertid fort ut at det ville vært en definisjon som ville fått noen uheldige utslag, sier Alf Inge Gjerde, som forvalter de to aksjefondene i dag.

LES OGSÅ: Storebrand-fond til topps i Morningstar-kåring

– Hvis et eiendomsselskap, som sitter på store eiendomsverdier, ikke har inntjening et år, betyr ikke det at selskapet plutselig er blitt et vekstselskap. Prisen på et eiendomsselskap reflekterer jo typisk selskapets eiendomsverdier, ikke dagens inntjening.

alf-inge-gjerde-portrett712x400
VEKST OG VERDI: – Verdiselskapene har hatt best avkastning historisk. Det har imidlertid endret seg de siste årene, sier forvalter Alf Inge Gjerde i Storebrand. 

Vekst og verdi i Storebrand

Forvalterne i Storebrand satte derfor en rekke premisser som delte selskapene på Oslo Børs i to.

En av vurderingene var om selskapet hovedsakelig prises basert på dagens eller fremtidig inntjening. Vekstaksjer er ofte kapital-lette og prises mer utfra teknologien og kunnskapen selskapet besitter.

– Vi vurderer også bransjene de er en del av. Forventes sektoren å vokse mer eller mindre enn resten av økonomien? Bioteknologi forventes for eksempel å vokse kraftig i årene som kommer, mens en sparebank typisk representerer en mer moden bransje, forklarer Gjerde.

– En nyere vekstbransje er hydrogen. Her tar det tid å utvikle teknologien, teste produkter og bygge et marked. Inntjeningen kommer eventuelt først flere år frem i tid. 

Best i ulike perioder

Siden vekst og verdi har ulike kjennetegn, har også avkastningen vært forskjellig i ulike perioder.

– Historisk har vi sett at når konjunkturene snur oppover og økonomien bedres, gjør vekstselskapene det best. Da er gjerne alle optimister og ønsker å kjøpe selskaper man tror kan stige mest i verdi, sier Gjerde.

Når pilene peker nedover i økonomien, pleier bildet å være motsatt. Da er risikoviljen til investorene mindre, og de retter blikket mot trygge selskaper som har en sunn økonomi, god inntjening og sterk balanse, og hvor risikoen for kursfall er mindre.

Dette mønsteret har derimot ikke vært like tydelig i perioden mellom finanskrisen og pandemien. Da har vekst stort sett slått verdi, uansett hvordan økonomien har sett ut.

– Verdiselskapene har hatt best avkastning historisk. Det har imidlertid endret seg de siste årene. Siden finanskrisen i 2008 har vekstselskapene gjort det best.

Denne dreiningen skyldes først og fremst fremveksten av tech-gigantene i USA. Selskaper som Facebook, Apple, Amazon, Netflix, Tesla og Google har i løpet av det siste tiåret blitt blant verdens største selskaper målt i markedsverdi.

Spoler vi tiden tilbake til før finanskrisen fant vi de største selskapene innen olje, finans og industri, og selskapene het Exxon Mobil, Wal-Mart Stores, General Motors og Citigroup.


Kom i gang med fondssparing


Medvind for verdiaksjer

Men, etter godt og vel en tiårs dominans, snudde trenden i fjor. I 2021 ga verdiaksjer omsider bedre avkastning enn vekstaksjer. Gjerde tror denne utviklingen kan fortsette en stund til. Han forteller at Storebrand nå er overvektet i verdiaksjer.

Det er det to grunner til.

– Den ene er at vekstaksjer er dyre, og verdiaksjer er billige. Den globale prisforskjellen mellom de to kategoriene har aldri vært større enn den er nå.

- Den andre skyldes renteutviklingen. I årene vi har bak oss har vi sett en mer eller mindre vedvarende rentenedgang. Det har vekstaksjene tjent på.

Når rentene nå stiger igjen rammer dette vekstaksjer i sterkere grad enn verdiaksjer. Høyere renter gjør nemlig at fremtidig inntekt blir mindre verdt.

Dette baserer seg på at når diskonteringsrenten øker, medfører det at nåverdien av fremtidige kontantstrømmer faller, noe som har stor betydning i verdisettingen av vekstselskaper.

Graf STB vekst og verdi
SVINGNINGER: Mens verdi slo vekst på starten av årtusenet, tok vekst kraftig over utover 2010-tallet. Etter et sterkt år i 2021, kan verdiaksjer gjøre et comeback det neste tiåret.

Følsomme for renteendring

Norges Bank har varslet ytterligere tre rentehevinger i løpet av 2022. De viktige sentralbankene internasjonalt har også signalisert flere økninger.

– På kort sikt ser vi at vekstaksjer er mer følsomme for renteendringer. Det er ikke nødvendigvis slik at rentenivået betyr så mye isolert sett, det er viktigere hvilken vei renten beveger seg, og hvor raskt, sier Gjerde.

En høyere rente lover relativt sett godt for inntjeningen til klassiske verdiaksjer i banksektoren, men er verre for høyt belånte selskaper, samt selskaper uten inntjening.

Forvalteren understreker samtidig at rentenivået eller skillet mellom verdi og vekst ikke nødvendigvis er det viktigste når man skal plukke aksjer.

– Det viktigste er ikke om et selskap defineres som verdi eller vekst, men hvor godt selskapet gjør det i forhold til markedets forventninger, og hvordan det klarer å forbedre sin markedsposisjon.

 


Ønsker du å bli kontaktet av en rådgiver?


Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.


Fant du det du lette etter?