Jarad Diamond (historiker, forfatter og evolusjonsbiolog) befant seg dypt inne i jungelen i Papua New Guinea for å studere tradisjonelle stammesamfunn en gang på tidlig 70-tallet. Som storbygutt fra Boston hadde han liten erfaring med livet i jungelen, men hadde med seg en god gjeng med lokale guider for å navigere gjennom landskapet og hjelpe til med å styre unna de største farene.
Før mørket la seg måtte de finne et sted å slå leir. Diamond fant en praktisk og vakker liten lysning under et stort tre som ville dekke for regnet hvis det skulle komme i løpet av natten. De lokale hjelperne hans protesterte, og mente risikoen for at treet skulle falle ned og ødelegge leiren deres var for høy.
Diamond fant påstanden lite troverdig, og avfeide det som meningsløs og irrasjonell frykt. Det treet så ut som det hadde stått der i flere hundre år, og at det skulle falle ned akkurat i natt fremsto som nærmest latterlig. Guidene hans ga seg ikke, og det endte med at de sov hvert sitt sted. Jarad Diamond under treet, og papuanerne et stykke unna, i trygg avstand fra fallende trær.
Natten gikk fint og ingen trær falt ned. Diamond klarte likevel ikke helt å slippe tanken om hvorfor papuanerne hadde vært så redde for at treet skulle falle ned. Han gjorde derfor litt research, og en bak-konvolutten-beregning på hvor mange trær som falt ned hver natt i dette området. Det viste seg at det var en mer vanlig hendelse enn han trodde.
En grov beregning gav ham et estimat på en tusendels sjanse for at treet du sover under faller ned. Ikke veldig høy sannsynlighet, men sover du ute hver natt hele året (som papuanerne gjorde), så må du regne med å få et tre over deg i løpet av de neste par årene hvis du ikke tar forhåndsregler. Så risikoaversjonen var kanskje ikke så høy likevel.
Risikabelt å satse alt på et selskap
Så hva har dette med aksjemarkedet å gjøre? Er du i aksjemarkedet sover du ute i jungelen hver natt, og mange av oss har alt vi eier under ett tre. Ifølge AksjeNorge har 55 prosent av alle kvinner og 41 prosent av alle menn som eier aksjer i kun ett selskap. Som Jarad Diamond tenker vi kanskje at sannsynligheten for at selskapet går overende er så liten at den kan sees bort fra. Men i aksjemarkedet faller trærne mye oftere enn i jungelen. Og de faller stadig raskere.
McKinsey har sett på gjennomsnittlig levetid for selskapene på S&P 500-indeksen [1]. I 1935 var forventet levetid for et selskap 90 år, i 70-årene lå gjennomsnittet på 35, mens forventet levetid i dag er under 20 år. Hvis McKinsey har rett er vi på vei ned mot 10 år, noe som tilsier at 75 prosent av selskapene på S&P vil være borte i 2027. Skogen skiftes ut stadig raskere altså.
[1] Traditional company, new businesses: The pairing that can ensure an incumbent’s survival
Og hvis du ikke tror dette gjelder for de største selskapene - ta en titt på listen over de 10 største selskapene for 20 år siden:
1. Exxon Mobil
2. Wal-Mart
3. General Motors
4. Ford Motor
5. General Electric
6. Citigroup
7. Enron
8. IBM
9. AT&T
10. Verizon
Ingen av disse er på topp 10-listen i dag. To har vært gjennom en konkurs (General Motors og Enron) og bare to av selskapene er fremdeles inne på topp 50. Dagens liste domineres av tech – Apple, Amazon, Tesla, Facebook og NIVIDIA. Flere av disse var ikke engang en spire i 2001.
Med denne statistikken er det farlig å eie én aksje, eller sagt på en annen måte – å sove under det samme treet hele året. Å kjøpe et aksjefond er å fjerne denne risikoen - uten at du mister avkastningen som aksjemarkedet gir.
De siste årene har dessuten mange av selskapene vokst seg svært høye, og det er gjerne disse som faller når det begynner å blåse. Da har jeg antagelig dratt denne metaforen litt lenger enn den tåler, så jeg avslutter med det.
Godt investeringsvalg!
Fant du det du lette etter?