Kanarifuglen i kullgruven

Kullindustrien er på vei mot en styrt avvikling, men ett av triksene gruvearbeiderne brukte ser ut til å overleve – i hvert fall som metafor.

Av Erik Kaland, produktsjef i Storebrand
KOMMENTAR ·

Kullgruvearbeiderne tok med seg en kanarifugl i et lite bur ned i gruvene for å identifisere en fare før den ble en reell trussel. Det viste seg at kanarifuglene døde raskere enn mennesker av den usynlige og luktløse karbonmonoksidgassen, og når kanarifuglen lå livløs i buret var det på tide å komme seg ut av gruven – fort.

Spørsmålet mitt i dag er selvfølgelig om det finnes kanarifugler i aksjemarkedet. Historien tyder på at de finnes – utfordringen ligger i å identifisere hva kanarifuglene er, siden det endrer seg fra gang til gang.  Men noen mønstre finnes. Sektorene med de luftigste verdsettelsene har en tendens til å implodere en stund før resten av markedet faller etter.

«
Spørsmålet mitt i dag er selvfølgelig om det finnes kanarifugler i aksjemarkedet.

Erik Kaland
produktsjef i Storebrand

Dot com-krasjet i 2000-2002

Starten av 2000-tallet ble preget av et spektakulært krasj i aksjemarkedet, ledet an av teknologiindeksen (NASDAQ) som steg med over 400 % fra 1995 til 2000 for så å falle 78 % til bunnen i oktober 2002. Markedet gikk inn i en generell resesjon, og den brede S&P 500-indeksen falt også med 40 % i samme tidsperiode.

Nasdaq 1980 til 2000
Figur 1 - Nasdaq 1980 til 2000

Det interessante i historien er at investorene ikke så ut til å se noen sammenheng mellom teknologisektoren og det bredere markedet gjennom år 2000 mens nedsmeltingen i NASDAQ pågikk. Faktisk fortsatte S&P 500 oppover mens teknologiaksjene stupte gjennom året.

Utvikling i Nasdaq
Figur 2 - Utvikling i Nasdaq og S&P 500 2000/2001

En teori er at pengene som ble trukket ut av teknologisektoren fløt inn i selskaper i andre sektorer som relativt sett var mindre overpriset. Problemet var at alt var overpriset, og utover i 2001 begynte de brede aksjeindeksene å bevege seg i parallell med teknologiindeksen. Med andre ord var NASDAQ kanarifuglen, og kullgraverne (investorer i brede aksjeindekser) hadde nesten et helt år på seg før oksygenet forsvant.


Skal du investere et større beløp eller ønsker å få mer ut av formuen din?


En annen kanarifugl er ulike typer finansiell svindel som vokser frem i euforiske oppgangstider. Det finnes alltid svindel, men når alt øker i verdi er det enklere å skjule kreative regnskapsmetoder eller å få investorer til å akseptere tvilsomme narrativ om nye bli-rik-fort-metoder. Regnskapsskandalen i Enron som ble avdekket i oktober 2001 førte til den største konkursen i historien (på det tidspunktet), og ble vendepunktet for de brede indeksene.

Boligboble i 2006/2007

Spol fem-seks år frem i tid, og en ny boble bygget seg opp i bakgrunnen av dot com-manien. Denne gangen i boligmarkedet i USA. Ulikt det mange tror har det vært lite verdiøkning i boligmarkedet over lange tidsperioder hvis man justerer for inflasjon. Case-Shiller-indeksen som måler aggregerte boligpriser i USA økte så vidt over 10 % på de første 100 årene (dataene starter i 1890) – får så å øke med over 70 % de siste 10 årene frem mot toppen i 2005. Lave renter, sterk utlånsvekst og litt finansiell alkymi tillot denne fantastiske oppgangen. 

Inflasjonsjusterte boligpriser USA
Figur 3 - Inflasjonsjusterte boligpriser USA (1890 til 2005)

Boligpriser faller ikke som aksjemarkedet. De fleste unnlater å selge selv om markedet faller (man må jo ha et sted å bo), og fallet blir derfor mindre bratt, men mer langvarig. Fra 2006 og flere år fremover falt boligprisene jevnt og trutt, men aksjemarkedet marsjerte videre oppover før det hele kulminerte i det episke krasjet i 2008.

Boligpriser
Figur 4 - Boligpriser og S&P 500 i finanskrisen

Denne gangen går det over et år hvor investorene fortsetter å drive opp prisene i andre aktivaklasser, mens boligboblen sakte, men sikkert deflateres.

Som i 2001 settes punktumet for euforien med en slags ny rekord i svindel. Bernie Madoffs gigantiske pyramidespill raste sammen i slutten av 2008 da fondet hans ikke klarte å håndtere innløsninger fra investorer som prøvde å komme seg ut av det fallende markedet.

Hva er kanarifuglen nå?

Det interessante spørsmålet nå er om det ligger en død kanarifugl i buret som ingen har lagt merke til. Graver vi oss lenger inn i kullgruven uvitende om at oksygenet til markedet er i ferd med å forsvinne? Hvis vi tror historien skal gjenta seg (eller rime på fortiden), er det flere potensielle kanarifugler i 2021.

Mistenkt # 1 – NASDAQ (igjen...)

Nasdaq anno 2021
Figur 5 - Nasdaq anno 2021

Teknologisektoren startet en voldsom opphenting etter bunnen i 2009 som fikk en ekstra vitamininnsprøytning fra pandemien som traff i 2020. Den årlige avkastningen har ikke vært like ekstrem som på 90-tallet, men vi nærmer oss.

Mistenkt # 2 – Boligmarkedet (igjen…)

USA Boligmarked anno 2021
Figur 6 - USA Boligmarked anno 2021 (S&P/Case-Shiller U.S. National Home Price Index (2000=100))

Boligmarkedet opererer som nevnt med en annen logikk enn aksjemarkedet. Etter fem år med nedgang og underinvesteringer ble det bygget mindre, og man skapte en ny ubalanse mellom tilbud og etterspørsel – denne gangen i form av boligmangel som gjorde at etterspørselen drev opp prisene. Det er naturlig at det skjer, men spørsmålet er om det igjen har fått overslag og skapt en ny boble.

Mistenkt # 3 – Kryptovaluta

The new kid on the block har kanskje den mest ekstreme utviklingen. Fra ingenting har kryptovalutaene opparbeidet seg en markedsverdi på over 1000 milliarder USD i løpet av noen få år (og mange tusen prosent avkastning). Dette er uten sammenligning i nyere historie.

Bitcoin
Figur 7 - Bitcoin

Dersom det kommer en kollaps i verdien av f.eks. kryptovaluta mens det øvrige markedet tråkker videre oppover som om ingenting har skjedd, kan det være lurt å stoppe opp og tenke over om det kan være en død kanarifugl.


Har du lyst til å snakke med en investeringsrådgiver?


Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn, som du finner her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.


Fant du det du lette etter?