I 1999 ble boken «Dow 36,000: The New Strategy for Profiting From the Coming Rise in the Stock Market» utgitt. Boken ble en bestselger da den kom, men er i ettertiden mest kjent for hvor spektakulært den bommet med sine spådommer: 10 år og to kriser senere hadde ikke indeksen tredoblet seg som boken forutså, men isteden falt til nivåer rundt 6 500 da markedet traff bunnen i 2009.
I 2009 – ved inngangen til et nytt tiår – var stemningen langt mindre euforisk. Men som vi nå vet, har de siste ti årene vært en svært hyggelig reise for langsiktige investorer. Nå befinner vi oss igjen i startfasen av et nytt tiår, og det interessante spørsmålet er selvfølgelig hva det neste decenniet bringer.
Den vanligste spådommen er at trenden fortsetter. Prisen på olje er et godt eksempel på det. Oljeprisen har, på samme måte som aksjemarkedet, tradisjonelt blitt møtt av de mest luftige forventningene etter den bratteste stigningen.
Etter oljekrisen på 70-tallet, ble det spådd galopperende oljepriser grunnet det forventede gapet mellom produksjon og etterspørsel i USA. Tidlig på 2000-tallet gjentok historien seg. Denne gangen var det Saudi Arabia som skulle gå tom for olje. Begge gangene forutså ekspertene at oljeprisen skulle fortsette sin meteoriske oppgang, og begge gangene falt prisene like raskt tilbake.
En av de vanligste feilene investorer gjør er å følge trendene – enten det er aksjer, fond eller bransjer som har momentum. Vi blir fristet av de gode historiene, den fantastiske avkastningen og blander ofte tilfeldigheter med mønstre som vi antar har en mening. I basketball kalles dette en «hot hand» – har noen truffet kurven fem ganger på rad, tror vi spilleren har større sannsynlighet for å treffe en sjette gang. Statistikk viser at det ikke er tilfelle.
Hindsight is always 2020
Så ved inngangen til et nytt tiår i aksjemarkedene, hvem er det som har en «hot hand» nå?
Vi ser at amerikanske aksjer definitivt har vært populære det siste tiåret. Avkastningen er langt fra jevnt fordelt over kloden, og USA har stukket av med mye av gevinsten. Alle som har hatt globale fond har nytt godt av dette da en stor andel er investert i amerikanske aksjer. Vi i Norden har også hatt et godt tiår, mens fremvoksende markeder (hvor mye av BNP-veksten har skjedd) har hatt en svak utvikling.
Hvis vi deler de amerikanske aksjene mellom verdi- og vekstselskaper ser vi en kraftig divergens som har økt gjennom covid19-krisen. Vekstselskapene er de som har størst nyhetsinteresse, og er alltid de du hører mest om. Det er selskapene som har høy pris i forhold til inntjening. Selskaper som Tesla, Uber, FAANGene, og andre selskaper du gjerne finner som en app på mobiltelefonen din.
Det kommer neppe som en overraskelse at teknologi har vært den store bransjevinneren siden 2010. En jevn stigning gjennom hele tiåret ble avsluttet med en voldsom oppgang i kjølvannet av Covid19. Ikke-essensielle forbruksvarer (gul linje) har også blitt løftet kraftig opp av covid-faste netthandlere med fulle lommer fra tiltakspakker og stadig mer gjeld2.
Mer overraskende er det kanskje at energiindeksen har falt med 40 prosent. Indeksen er fremdeles tungt lastet med tradisjonelle oljeselskaper som er på gal side av megatrenden mot det grønne skiftet, men en nedgang på 40 prosent i et tiår hvor alt annet har steget og det globale energikonsumet vokser mer enn noensinne? Ifølge PwC3 vil det globale energikonsumet øke med mellom 25 og 50 prosent de neste 20 årene, avhengig av hvor mye energieffektivisering vi får til på forbrukssiden. Noen vil tjene penger på dette. Om det er de nye fornybar selskapene som vil fange verdiskapningen, eller om den tradisjonelle bransjen klarer å transformere forretningsmodellene mot mer bærekraftige løsninger gjenstår å se.
The trend is not your friend
I mellomtiden fortsetter småsparerne og sette penger på at eksisterende trender skal fortsette. Nordnet meldte nylig at «våre fondskunder nettokjøpte aksjefond i august for 180 millioner kroner. 4 av de 10 mest kjøpte fondene var teknologifond – som alle har steget over 40 prosent hittil i år.»
Mange av disse fondene har overvekt av amerikanske teknologiaksjer som kategoriseres som vekstaksjer (høy P/E). Med andre ord er det et veddemål på at de sterkeste trendene gjennom de siste 10 årene skal fortsette.
Har du et langsiktig perspektiv (10 års horisont) på investeringene kan det også være en idé å se litt nærmere på de områdene som ikke ligger på avkastningstoppen for 2010-tallet. Hva med f.eks. fremvoksende markeder, verdiselskaper eller (fornybar) energi?
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn, som du finner her.
