Det er mye søkelys på skjevfordelingen av formue i Norge, hvor menn har betydelig mer kapital enn kvinner. Hva skyldes inntektsforskjeller, hva handler om ulike sparevaner og hva kan tilskrives historisk kapitaloppbygning?
I Storebrand har vi flere hundre milliarder av nordmenns sparepenger og private investeringer plassert gjennom pensjonsavtaler og direkte sparing i fond (f.eks. aksjesparekonto). Jeg har sett på hvordan våre egne fond fordeler seg mellom kvinner og menn, og vi speiler nok samfunnet ganske godt. Faktisk er så lite som 29 prosent av midlene (i våre fond) plassert hos kvinner. Dette reflekterer både inntektsforskjeller (da sparing gjennom innskuddspensjon er en funksjon av inntekt) og egen sparing.
Ser vi på fordelingen i ulike aldersgrupper er bildet mer nyansert. De yngste, hvor det gjerne er foreldre som sparer på vegne av barna, aldersgruppene er ganske jevnt fordelt, men så synker kvinneandelen jevnt fremt til 70-årene, hvor 4 av 5 sparekroner eies av menn. Etter hvert som mennene faller fra (menn dør som kjent fremdeles før kvinner) øker kvinneandelen igjen.
Hva skyldes forskjellene?
Så hvor mye av dette skyldes 1) historisk kapitaloppbygning, 2) inntektsforskjeller og 3) hva har med kvinner og menns sparevaner å gjøre? Kvinner tjener fremdeles kun 70 prosent av det menn gjør, og har vesentlig mindre akkumulert kapital. De to første faktorene er vanskelig å gjøre noe med på kort sikt, men jeg har prøvd å forstå litt mer av hvordan sparevanene påvirker kapitaloppbyggingen.
Det mest urovekkende med grafen over er ikke at menn eier 4 av 5 sparekroner blant 70-åringene – generasjonen som var født på 40- og 50-tallet vokste opp med et økonomisk klasseskille som var mye sterkere enn dagens. Det er mer bekymringsfullt at kvinnene i 20- og 30-årene kun har henholdsvis 37 og 35 prosent av kapitalen. Hvorfor skal disse kvinnene kun forvalte litt over 1/3 av kapitalen? De er ikke født inn i en verden med odelsrett, skjevheter i utdanning eller forventninger om innta husmorrollen når de blir gift.
Det er heller ikke vesentlige inntektsforskjeller i denne gruppen, så forskjellene må komme fra sparevanene. Sparevaner handler om hvor mye du sparer og om hvordan du plasserer pengene når du har startet sparingen. Spareraten hos våre eksisterende kunder er ganske likt fordelt mellom kjønnene, så en av de store forskjellene ligger i hvem som tar skrittet ut og starter sparing (utover banksparing som ikke gir avkastning over inflasjon).
Den andre store forskjellen er hvordan kvinner og menn agerer når de først har startet sparing, og der er det store forskjeller.
Menn er mer aktive - og ikke på en god måte
Da koronapandemien traff markedene i mars i år, var det en god mulighet til å ser hvordan kundene reagerte på uroen i markedet. Innløsningene (salg av fond) økte som forventet voldsomt etter hvert som uroen i markedene økte. Dette er i seg selv ofte en dårlig strategi da investorene ender opp med å kjøpe tilbake de samme fondsandelene når markedene har roet seg ned – og da til høyere priser enn de solgte for. Det interessante her er hvor stor forskjellen på menn og kvinner er. Menn realiserte 27 prosent av samlet kapital i mars måned, mens kvinner kun realiserte 14 prosent. Kvinner er altså flinkere til å sitte stille i båten.
Menn var mer aktive med å kjøpe fond under turbulensen (noe som viste seg å være smart), men ikke nok til å veie opp for kapitalen som ble realisert. Figuren under viser forholdet mellom kjøp og salg av Storebrandfond for kvinner og menn i mars og de påfølgende månedene. Forholdet mellom kjøp og salg tyder på at nervøsiteten til den mannlige befolkningen har blitt sittende (og til og med økt) etter børskrasjet i mars, mens kvinnene har brukt anledningen til å øke sin beholdning.
Alt i alt er nesten alltid den beste strategien å sitte gjennom turbulensen uten å bli for aktiv. I "Trading is hazardous to your wealth" viste Barber/Odean at de mest aktive oppnådde omtrent 6 prosent mindre avkastning enn markedet. Mye tyder på at menn tar en større del av denne prislappen en kvinner.
Men menn tar vel mer risiko?
Et annet poeng som ofte kommer opp i kjønnsdebatten rundt investering er om menn tar høyere risiko enn kvinner, og dermed ender opp med høyere avkastning. Det vil i så fall over tid øke forskjellene i formue. Det er mulig det er en forskjell mellom kvinner og menns vilje til å ta skrittet ut av banksparing og inn i fondsparing, men når det skrittet er tatt er det ingen store forskjeller i risikoappetitt (i hvert fall ikke blant våre kunder).
En enkel kategorisering viser at menn faktisk er overrepresentert i lavrisikosegmentet og bare marginalt overrepresentert i høyrisiko produktene.
I sum er menn er mer aktive, de kjøper og selger mer og er mer ute på ytterpunktene i risikoprofil. Dette er adferd som på mange andre områder er nyttig og vil gi deg fordeler over tid. Men dessverre ikke innenfor investeringer. Menn har kanskje et forsprang i akkumulert kapital, men foreløpig ser kvinner ut til å ha et forsprang i hvordan kapitalen forvaltes. Fortsetter denne adferden vil til slutt formuegapet lukke seg.
Spør en investeringsrådgiver. Hvis du ikke har en tilgjengelig, spør nærmeste kvinne.
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn, som du finner her.
