Nå er kvinneandelen på børsen rekordhøy

– Min erfaring er at kvinner er redde for å binde penger, sier Kristin Skaug.

Hun er daglig leder i AksjeNorge – en stiftelse som jobber for at befolkningen i Norge skal få økt kunnskap om å spare i aksjemarkedet.

Tall fra AksjeNorge viser nemlig dyster statistikk: Blant privataksjonærer på Oslo Børs er per 2021 bare 28 prosent kvinner – et fall på 1 prosent fra tidligere år. I verdi utgjør menns aksjeformue 80 prosent, og kvinner bare 20 prosent av den totale private aksjeinvestering.

Kvinner investerer også snitt lavere beløp enn menn. I Norge eier 366 347 menn aksjer for til sammen 129,9 milliarder. 147 609 kvinner eier aksjer for til sammen 32,3 milliarder.

Hvorfor er det egentlig sånn? Ifølge Kristin Skaug er det flere grunner til dette.

Både antall kvinner og menn som investerer har økt mye siste par årene. Men siden veksten er større blant menn, er kvinneandelen lavere. En viktig årsak er nok at menn er betydelig mer risikovillige og i større grad har latt seg påvirke av brennhett aksjemarked.

– Videre vet vi at kvinner jevnt over tjener mindre enn menn, og da blir det også mindre igjen til sparing, påpeker hun.

– Utover det tror jeg hovedårsaken til at kvinner er dårligere enn menn på langsiktig sparing, skyldes at vi er trent opp til å bekymre oss for å tape penger. Media har tidligere vært veldig tabloide når markedet faller, og skrevet lite om når det snur igjen. Min erfaring er at kvinner er redde for å tape penger, mens menn er redde for å gå glipp av gevinst, sier Skaug.

– Det handler om frihet

Likevel ser vi en endring. Fra 30. desember 2019 til 30. juni 2021 økte antall kvinnelige aksjonærer fra 115 008 til 147 609. Pandemien førte til en økning på 150 000 nye aksjonærer. I dag (per august 2021) utgjør kvinner 28 prosent av børsens totale antall privatpersoner.

– Vi har dermed en børs med stor andel nybegynnere, og aldri før har så mange kvinner eid aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs. Stadig flere oppdager de mulighetene å investere i aksjemarkedet kan gi.

En annen gladnyhet er at kvinner sparer mer til pensjon enn før. Det er særlig én ny spareform som er populær, nemlig IPS (individuell pensjonssparing med skattefordeler).

Ifølge Finans Norge sparte nordmenn over 2,5 milliarder kroner i IPS i 2020, og har nå 9,4 milliarder kroner stående på sine IPS-kontoer. Kvinner sto for 44 prosent av sparingen – som er betydelig mer enn for andre langsiktige spareordninger. 

Skaug, som har mer enn 20 års erfaring fra arbeid med aksjer og fond, brenner for at alle – og spesielt kvinner – skal få økt kunnskap om langsiktig sparing.

– Det handler om frihet. Langsiktig sparing gir deg frihet og muligheter, konstaterer hun.

Nettopp derfor er det vel så viktig at vi jobber for å minske kapitalgapet mellom kjønnene, som at vi kjemper for likestilling på andre områder.

– Tradisjonelt sett har mannen ofte hatt jobben som økonomisjef i hjemmet. I tillegg har mange par en felles konto hvor de setter inn likt beløp – selv om mannen tjener mer enn kvinnen. Mange kvinner er også hjemme med barn i ulønnet permisjon, mens mannen jobber.

Videre blir menn gjerne med på de store innkjøpene, mens kvinner bruker penger på småkjøp, som etter hvert blir store summer.

– Her må vi bli smartere, og sørge for gode avtaler med våre livsledsagere. Er du samboer, bør dere ha en samboerkontrakt. Er du gift, bør du vite at i hovedsak skal alle verdier som skapes underveis i ekteskapet deles likt, som privat pensjonssparing og annen sparing som fond, aksjer og bankinnskudd.

Derfor bør vi prate mer om sparing

En annen årsak til at kvinner sparer mindre enn menn, kan ifølge Kristin Skaug være at vi føler at vi ikke kan nok om det.

– Mange tror også at de må ha mye kunnskap for å spare langsiktig, men det stemmer ikke.

Hun sammenligner det med hvordan vi forholder oss til en stillingsutlysning: Kan ikke vi kvinner krysse av på alle kriteriene, så søker vi heller ikke. Fordi vi ikke kan alt om aksjer og fond, så tør vi heller ikke å investere. Mens mange menn kanskje overvurderer seg selv, undervurderer vi kvinner oss selv.

Skaug er helt klar på at bankene har et samfunnsansvar for å bidra til at halve befolkningen har samme kunnskap om sparing som den andre halvparten. Samtidig oppfordrer hun også kvinner til å engasjere seg og snakke mer om sparing, aksjer og fond seg imellom.

– Jeg tror det kan være en del av løsningen. Vi kvinner fortjener å vite om mulighetene langsiktig sparing gir.

– Vi er skikkelig utsultet på kunnskap

Heldigvis ser Skaug en veldig positiv utvikling, og interessen for sparing og antall kvinner som investerer i aksjer øker.

– Vi er skikkelig utsultet på kunnskap. Det er en enorm interesse for sparekurs og aksjekvelder. I dag når vi også mange flere via sosiale medier, sier hun entusiastisk.

Det ser man blant annet i den store pågangen i lavterskel-forum for kvinner som omhandler sparing.

– Jeg oppfordrer alle til å bruke disse gruppene. Vår egen Facebook-gruppe AksjeJentene har nå 36 000 medlemmer som deler spørsmål og innsikt om aksjer, pensjon og fond. Det er kjempefint at vi klarer å skape rom der kvinner tør å spørre.

Fondssparing er mindre skummelt enn du tror

Det du trenger å vite om langsiktig sparing, er at du normalt og over tid bør kunne forvente høyere avkastning ved å spare i aksjefond enn på tradisjonell sparekonto og rentefond.

– En tradisjonell sparekonto har veldig lav rente, på rundt 1 prosent. Den årlige, generelle prisveksten i samfunnet er rundt 2-2,5 prosent, noe som betyr at du taper kjøpekraft ved å ha penger stående på en sparekonto. Derfor lønner deg seg å spare i fond, sier Skaug.

Når du sparer i fond anbefales det at du har planer om å spare i minimum fem år. Ettersom verdiene kan svinge, må du ha råd til å holde ut i negative periode – men fondssparing binder på ingen måte pengene dine. Du kan få overført penger fra fond og fondskonto til brukskonto i løpet av 2-4 arbeidsdager.

– Synes du fondsparing virker litt skummelt, kan du starte med bare 100 kroner. En god disiplin er å spare fast, og ha trekkdato samme dag du får lønn. Og nei, du kommer mest sannsynlig ikke til å tape alle pengene dine, beroliger Skaug.

– Folk har fått blod på tann

Skulle det være noen tvil: Skaug mener vi absolutt går i riktig retning for å minske kapitalgapet mellom kvinner og menn. Allerede før pandemien så man et trendskifte hvor folk begynte å få opp øynene for å investere i aksjer og på børs, men enda flere i fond.

– Mye av denne gryende trenden startet med stadig nye selskaper på børs, bedre handelsplattformer og ikke minst innføringen av Aksjesparekonto. At media skriver så mye om aksjer og børs, gjør at folk også blir mer nysgjerrige.

Tror du vi kommer til å slutte å spare etter pandemien, når vi endelig kan reise, spise ute, handle og bevege oss friere?

– Selvsagt vil vi bruke mer penger og spare mindre, men jeg tror folk flest, i hvert fall de som fikk kickstartet sparingen under pandemien, har fått blod på tann. De ser det er mulig å spare, at de ikke nødvendigvis taper penger, eller at det svinger for mye i verdi. De ser også at det er enkelt å gjennomføre.

– Men like viktig tror jeg det er at de forstår at dette er likvide plasseringer, altså penger som kan tas ut raskt dersom de skulle komme over noe de ønsker å kjøpe.