– Når boliglånet er innenfor 60 prosent av boligens verdi, regner vi det som en lav belåningsgrad. Da får du mulighet til å velge avdragsfrihet i inntil fem år av gangen. Det gir deg større økonomisk frihet, sier spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.
Avdragsfrihet betyr at du i en periode utsetter nedbetalingen av lånet. Du betaler bare kostnadene ved å ha et lån, det vil si renter og termingebyr. På den måten fristiller du et beløp hver måned som du ellers ville brukt til å betale avdrag.
CECILIE TVETENSTRAND: Spare- og forbrukerøkonom i Storebrand. Foto: Storebrand
Selv om lånet ditt er innenfor 60 prosent av boligens verdi, kan det likevel være lurt å vurdere lånets størrelse før du ber om avdragsfrihet. Det gjelder særlig for boliger i de store byene. En bolig kan for eksempel være verdt 16 millioner kroner, og du kan få avdragsfrihet med et lån på 9,6 millioner.
– Dette er et høyt lån, som mange kan ha fordel av å betale ned med tanke på sårbarhet for redusert inntekt.
Men hvis du er så heldig å ha fått lav belåningsgrad, og i tillegg har et lån som er overkommelig, er det et godt tidspunkt å ta noen økonomiske grep.
Her er forbrukerøkonomens beste tips:
1. Invester i fond
– Fondsbasert sparing har en høyere forventet avkastning enn boliglånsrenten i banken. Du kan velge fond med høy risiko, som rene aksjefond, eller lavere risiko som kombinasjonsfond eller rentefond, sier Tvetenstrand.
Ifølge spareøkonomen er det nettopp den langsiktige sparingen som kan gi store fordeler hvis du velger å spare i fond.
– Nedbetalingstiden til et boliglån strekker seg ofte over 20-30 år. Hvis du har investert like lenge i aksjemarkedet, er sannsynligheten stor for at du kommer bedre ut av det enn ved å betale ned på lån.
– Når du har spart i 20-30 år – kan du nedbetale hele lånet, samtidig som du har et pent beløp til å bruke til det du ønsker, eller beholde lånet og spare videre. Det gir deg ekstra handlingsrom.
Noen velger en mellomløsning der de deler summen de «sparer» med avdragsfriheten i to. Den ene delen bruker de til å bygge opp en bufferkonto i banken – slik at de er rustet til å håndtere uforutsigbare utgifter. Den andre halvdelen investerer de i fond.
– Når du har to-tre månedslønner i buffer, avhengig av inntektsnivået ditt, bør du vurdere å spare hele avdragsbeløpet i fond.
2. Øk verdien på boligen din
Et annet tips er å bruke pengene du sparer på avdragsfriheten til å pusse opp.
– Vi lever bare én gang, derfor er det viktig å leve og ha det koselig der du bor. Ser du at du trenger å gjøre noe i boligen som øker kvaliteten i hverdagen, så kan du vurdere det, spesielt om det også øker verdien på boligen, sier Tvetenstrand.
– Hvis du skal øke boliglånet, er det viktig å passe på at du bruker pengene på noe som er gunstig og som skaper – eller har verdi. Ikke bruk pengene på en ferietur, råder hun.
Hva er belåningsgrad?
- Belåningsgrad beskriver hvor stor andel lånebeløpet er i forhold til verdien på boligen din.
- Ifølge boliglånsforskriften §5. om belåningsgrad, skal nedbetalingslån med pant i primærbolig ikke overstige 85 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag for boligen. Alle lån med pant i boligen skal tas med i beregningen, herunder fellesgjeld i borettslag. Lån med avdragsfrihet eller boligkreditt, skal ikke overstige 60 prosent av boligens verdi.
- For å finne belåningsgraden din må du dele din nåværende lånesaldo med boligens markedsverdi. Multipliser med 100 for å få prosentandelen.
- Har du ikke gjort på det lenge, er det lurt å hente inn en ny verdivurdering av boligen din. Den kan ha økt siden du kjøpte bolig, noe som igjen vil påvirke belåningsgraden.
3. Bak inn billånet
Banker har gjerne høyere rente på billån enn på boliglån. Det kommer av at levetiden til en bil er betydelig kortere enn en bolig, og at den stort sett selges til en lavere sum enn du kjøpte den for.
Men når du har lav belåningsgrad, er det ingenting i veien for å bake billånet inn i boliglånet ditt.
– Her er det to måter å gjøre det på. Enten kan billånet inngå i hovedlånet, ved at du øker lånet for å betale ut billånet, eventuelt bruker pengene til å kjøpe ny bil. Bare husk at du da bør øke avdragene dine til bilen er nedbetalt. Hvis ikke risikerer du å betale ned på bilen i mange år, kanskje lenge etter at den er solgt og du har byttet bil. Det lønner seg ikke. Jo lenger du har lånet, desto mer må du betale i renter.
– Den andre muligheten er å sette det som eget lån, men med lavere rente enn et vanlig billån, og betale det ned raskere enn boliglånet, forklarer Tvetenstrand.
Fant du det du lette etter?