Snakk med noen i dag!

Ja. Hovedprinsippet er at alle som søker helsehjelp, selv skal kunne bestemme hvem som får vite hva. Et tydelig samtykke må gis dersom informasjon skal videreformidles.

De fleste psykologer jobber i faglig fellesskap hvor det å drøfte saker ofte vil være nødvendig for å kunne gi et godt og forsvarlig helsetilbud. Slik drøfting kan gjennomføres anonymt, uten personidentifiserende opplysninger. Hvis ikke slik drøfting skjer anonymt, krever det nesten alltid et klart samtykke fra pasient og avklares ved første samtale dersom det er aktuelt.

Ved akutt eller nærliggende fare for liv og helse, enten for pasient eller andre, vil helsepersonell være forpliktet til å formidle vurderinger til rett instans. Hvordan dette gjennomføres  i praksis, avklares med den det angår.

Les mer om taushetsplikten og fagpersoners opplysningsplikt

Det har tidligere vært drøftet om psykologer skal kunne gi sykemelding, men foreløpig er det kun leger som kan gjøre dette. Psykologer vil derimot kunne gjøre selvstendige vurderinger og drøfte behov for sykemelding med leger. Det kan gjøres ved å sende elektroniske dialogmeldinger til fastlegen, som gjør en selvstendig vurdering.

Mange psykologer i det offentlige vil være del av tverrfaglige team med medisinsk kompetanse. Sykemelding kan i noen tilfeller drøftes med leger i denne sammenheng.

Det å føle seg sliten og slapp av og til er normalt. Dersom intensitet og varighet (dager/uker) øker, og evnen til å fungere er påvirket mer enn hva som oppleves er vanlig, bør man oppsøke profesjonell hjelp. Dersom endringen har skjedd brått og uten noen klare endringer i livssituasjon (jobb, familie & venner, økonomi) kan det være greit å oppsøke fastlegen og beskrive situasjonen. Hvis fastlegen vurderer at det ikke er noen klare somatiske årsaker som bidrar til endringen kan det være hensiktsmessig at fastlegen henviser deg til et offentlig eller privat tilbud som tilbyr helsehjelp.

Flere kommuner tilbyr også lavterskel tilbud knyttet til psykisk helse som ikke forutsetter en henvisning før oppstart. Det kan da avklares i løpet av noen samtaler hvorvidt det kan være til nytte for deg med videre hjelp eller om det ventes å kunne bli bedre med tid.

Enhver må kjenne etter selv hva som føles rett ut, så her er det ingen fasitsvar. Dersom hverdagen i økende grad oppleves som utfordrende, kan det være greit å oppsøke hjelp. Snakk gjerne med andre, som venner/familie, fastlege eller bruk et lavterskeltilbud når man føler behov for hjelp.

En psykolog skal ha forutsetninger for å kunne avklare hvorvidt de vanskene du opplever kan bearbeides eller håndteres på måter som gir mer mening og som ikke er like belastende. Generelt kan det være greit å tenke at det er bedre å be om en profesjonell vurdering dersom en opplever å ha det vanskelig. Det å snakke med psykolog vil ofte ikke trenge å koste noe særlig, da det finnes flere lavterskeltilbud knyttet til enhver kommune, ulike utdanningsinstitusjoner og ulike forsikringsavtaler ved arbeidsplasser. Hvilke tilbud som eksisterer finnes gjerne på kommunens hjemmeside. Fastlege skal også ha oversikt over hvilke tilbud som kan være aktuelle.

Veldig mange har både underveis og i etterkant av koronatiltakene opplevd å ha ulike utfordringer knyttet til sosiale situasjoner og det å fungere optimalt utenfor eget hjem.

Opplever du overveldende angst knyttet til forelesninger eller offentlige situasjoner, samt at denne engstelsen gjør at du ikke fungerer i hverdagen, kan det være lurt å oppsøke hjelp. Ønsker du å forstå mer om sosial angst på egenhånd finnes det videoer av Magnus Nordmo på norsk om dette på Youtube. Kjenner deg igjen i beskrivelsene og opplever at det kan være behov for mer hjelp, ta kontakt med kommunale tilbud (søk på kommunen din sine hjemmesider) eller oppsøk fastlege som skal vite hvilke muligheter du har.

Generelt kan det være greit å minne seg selv på at ubehag knyttet til sosiale situasjoner og det å være eksponert er ubehagelig, men ikke farlig. Fortsetter man å isolere seg selv og unngå ubehag/angst, kan dette i seg selv forsterke angstreaksjonen.

Dette er aldeles ikke en uvanlig situasjon å befinne seg i, og du kan være trygg på at du ikke er alene med å oppleve det vanskelig å kunne tilpasse seg studenttilværelsen og få nye venner. Mange opplever at det å melde seg inn i studentorganisasjoner som frivillig hjelper. Læresteder tar dette ofte på alvor, og man kan søke opp studentsamskipnaden for å få konkrete tips knyttet til hvordan man kan gjøre tilpasningsprosessen lettere.

Det å våge å være frempå i undervisningssituasjoner som å sette seg med andre og ikke helt bak i salen kan være vanskelig, men utrolig givende. Snakke med studenter som sitter ved siden av deg, engasjer deg i undervisningen og husk at det er mange flere som er i samme tilpasningssituasjons som deg! De fleste som begynner på en ny studie er også glade for å bli kjent med nye mennesker, og setter pris på at du tar kontakt med dem.

Er man under 18 år skal offentlige tilbud ikke koste noe. Voksne har også tilgang til gratis lavterskeltilbud, men diverse tilbud kan variere fra kommune til kommune. For private psykologtjenester kan det koste mellom 1000 og 1300 kroner pr time. Dersom offentlige tilbud ikke er aktuelle, ved for eksempel for lange ventelister anbefales det å undersøke utdanningsinstitusjonens eller arbeidsplassens forsikringsavtaler om den dekker private psykologtjenester.

Dersom man mottar helsehjelp fra sykehus eller DPS (Distriktspsykiatrisk senter) vil det ofte være en liten egenandel på 375 kroner for 1 time.

Det er ikke noe fasit på dette, men på generell basis har det blitt mer vanlig med å gå til psykolog. I dagens samfunn vil en psykolog kunne være et av flere alternativer. Å snakke om ens utfordringer og vansker med de man er glad i vil for flere oppleves å være tilstrekkelig, og i flere tilfeller ofte mer meningsfylt enn å snakke med en psykolog.

Men i noen tilfeller kan en psykolog bidra til å utforske personlige begrensninger og utfordringer en måtte ha. I slike situasjoner kan en gjerne oppsøke private tilbud da det offentlige gjerne forbeholdes forebyggende helsearbeid og aktivt hjelpetrengende pasienter.