Illustrasjonsfoto: Hobbypsykolog lærer som snakker til studentene

Snakk med noen i dag!

Storebrand utbetaler årlig om lag 2 milliarder kroner til mennesker som faller utenfor. Samfunnet mye mer. Verst er det for de som rammes.

Listen over hvem som vil tjene på̊ et mer inkluderende samfunn er lang. Vi er alle hobbypsykologer.

La oss snu utviklingen sammen!

Derfor trenger vi hobbypsykologer

Stadig flere faller utenfor samfunnet, arbeidslivet og felles tilhørighet blant annet på grunn av problemer med mental helse. For den som er blitt syk kan veien tilbake være lang og vanskelig, og kanskje bare mulig å gjennomføre med profesjonell hjelp. Men for alle som ikke trenger profesjonell hjelp kan kanskje vi andre gjøre mer?

Meningsfulle, sosiale relasjoner er helt grunnleggende for at vi mennesker skal ha det bra. Og det er her hobbypsykologene kommer inn. Sammen kan vi forebygge at flere faller utenfor.

Ingen utenfor

Ingen utenfor er et initiativ fra Storebrand. Som selskap sitter vi på mye innsikt i de økonomiske og jobbmessige følgene av utenforskap. I tillegg kommer alt det mellommenneskelige som utenforskap fører med seg. Det som rammer individet, helsevesen, familie og venner.

Med #ingenutenfor på LinkedIn ønsker vi å engasjere ledere og medarbeidere til å dele sine tips til hvordan vi kan forebygge utenforskap på arbeidsplassen. Tar du utfordringen? Bli med og snu utviklingen. Invester i fremtiden.

Bli hobbypsykolog

Hvordan starter man en samtale? Hva skal du prate om? Er det noe du bør unngå? Vi har samlet noen gode råd til hvordan du kommer i gang som hobbypsykolog.

Fakta om utenforskap

Norge:

  • 661 000 personer i alderen 20 til 66 år står utenfor arbeidsliv og utdanning. Av disse vil 60 prosent statistisk sett bli værende i et langvarig utenforskap, og omkring 300 000 blir uføretrygdet.
  • En stor rapport fra Stavanger kommunes utenforskapskommisjon i 2022 viser at omkring 10 prosent av alle unge står utenfor utdanning, arbeidsliv og opplæring. Disse har ofte livsbelastninger på flere områder, i tillegg til utfordringer med psykisk og fysisk helse.
  • 17 prosent av alle nordmenn (fra 16 år og oppover) har, i følge Levekårsundersøkelsen (2020), to eller færre personer de kan regne med hvis det oppstår personlige problemer.

Kilder: SSB, Levekårsundersøkelsen 2020, NAV

Tre hovedfunn fra verdens største lykkestudie:

  • Sosiale relasjoner er virkelig bra for oss – og ensomhet dreper.
  • Det viktigste er kvalitet i relasjonene, ikke kvantitet.
  • Gode relasjoner beskytter ikke bare kroppen vår, men også hjernen.

Kilde: The Harvard Study of Adult Development

Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand, under Arendalsuka.

Storebrand slår alarm om økende utenforskap

NAV forventer at over 11 prosent av arbeidsstyrken kommer til å være ufør i 2023.

– Disse tallene er det dobbelte av hva vi ser i et sammenlignbart land som Sverige. Skal Norge være rustet for en fremtid å glede seg til, må vi alle jobbe sammen, sier Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.

Flere unge blir uføre av psykiske lidelser

Hva er konsekvensen av å bli ufør i ung alder, og hvordan kan du bidra til å sikre barnet ditt økonomisk? Og hvorfor er det spesielt viktig å ha en forsikring for uførhet for unge?

Stadig flere unge sliter psykisk og blir ufør i ung alder. Har du ikke riktig forsikring, kan barnet gå glipp av over 100 000 kroner i året.

Invester i fremtiden

Alle taper når noen faller utenfor. Bli hobbypsykolog og snakk med noen som trenger det – i dag.

­

Snakk sammen — Loquere simul (lat.)

Gikk du glipp av noen av våre seminarer? 

Opptak fra webinar 1.11.2022

Frokostseminar: Ute av arbeidslivet

Hva kan næringslivet gjøre for å forhindre utenforskap i arbeidslivet? 

Vi inviterte Lars Erik Lund, Monica Bogstad, Benedicte Langseth-Eide og flere toppledere til en spennende paneldebatt. 

Opptak fra webinar 6.9.2022

Nettvett og digital mobbing

Synes du det er utfordrende å holde tritt med hva barna gjør på nett? 

Kaja Hegg, spesialrådgiver i Redd Barna for barns rettigheter på nett, og Oshadie Samarakoon, sjefspsykolog i Eyr Norden, kom med gode tips og råd på vårt webinar.

For deg som er bedriftsleder

Oshadie Samarakoon, psykolog i Eyr.
VIKTIGE VARSELLAMPER

Tegn på at en ansatt sliter psykisk

Som leder er det stor sjanse for at du vil møte på ansatte med psykiske plager.

Bedrifter har mye å tjene på å så tidlig som mulig fange opp at ansatte sliter. Vi ba psykologen liste opp det viktigste du som leder bør være oppmerksom på.

Oshadie Samarakoon, psykolog i Eyr.
PSYKOLOGENS TIPS

Ta den viktige praten!

Det kan være vanskelig å snakke med ansatte om psykisk helse – spesielt om man mistenker at noen har det tøft. Sjefspsykolog i Eyr, Oshadie Samarakoon, er jevnlig i dialog med både bedriftsledere og ansatte. Hun deler sine beste råd.

Spørsmål og svar – gode råd fra psykologen

Psykolog Werner Sævland fra Eyr har svart på spørsmål direkte fra våre lesere og han har mange gode råd. Her finner du spørsmålene og svarene. 

  • Har psykologer taushetsplikt?

    Ja. Hovedprinsippet er at alle som søker helsehjelp, selv skal kunne bestemme hvem som får vite hva. Et tydelig samtykke må gis dersom informasjon skal videreformidles.

    De fleste psykologer jobber i faglig fellesskap hvor det å drøfte saker ofte vil være nødvendig for å kunne gi et godt og forsvarlig helsetilbud. Slik drøfting kan gjennomføres anonymt, uten personidentifiserende opplysninger. Hvis ikke slik drøfting skjer anonymt, krever det nesten alltid et klart samtykke fra pasient og avklares ved første samtale dersom det er aktuelt.

    Ved akutt eller nærliggende fare for liv og helse, enten for pasient eller andre, vil helsepersonell være forpliktet til å formidle vurderinger til rett instans. Hvordan dette gjennomføres  i praksis, avklares med den det angår.

    Les mer om taushetsplikten og fagpersoners opplysningsplikt

  • Gir psykologer ut sykemelding?

    Det har tidligere vært drøftet om psykologer skal kunne gi sykemelding, men foreløpig er det kun leger som kan gjøre dette. Psykologer vil derimot kunne gjøre selvstendige vurderinger og drøfte behov for sykemelding med leger. Det kan gjøres ved å sende elektroniske dialogmeldinger til fastlegen, som gjør en selvstendig vurdering.

    Mange psykologer i det offentlige vil være del av tverrfaglige team med medisinsk kompetanse. Sykemelding kan i noen tilfeller drøftes med leger i denne sammenheng.

  • Er det å føle seg sliten og slapp, og oppleve null glede, noe som går over?

    Det å føle seg sliten og slapp av og til er normalt. Dersom intensitet og varighet (dager/uker) øker, og evnen til å fungere er påvirket mer enn hva som oppleves er vanlig, bør man oppsøke profesjonell hjelp. Dersom endringen har skjedd brått og uten noen klare endringer i livssituasjon (jobb, familie & venner, økonomi) kan det være greit å oppsøke fastlegen og beskrive situasjonen. Hvis fastlegen vurderer at det ikke er noen klare somatiske årsaker som bidrar til endringen kan det være hensiktsmessig at fastlegen henviser deg til et offentlig eller privat tilbud som tilbyr helsehjelp.

    Flere kommuner tilbyr også lavterskel tilbud knyttet til psykisk helse som ikke forutsetter en henvisning før oppstart. Det kan da avklares i løpet av noen samtaler hvorvidt det kan være til nytte for deg med videre hjelp eller om det ventes å kunne bli bedre med tid.

  • Når vet jeg om jeg burde gå til psykolog?

    Enhver må kjenne etter selv hva som føles rett ut, så her er det ingen fasitsvar. Dersom hverdagen i økende grad oppleves som utfordrende, kan det være greit å oppsøke hjelp. Snakk gjerne med andre, som venner/familie, fastlege eller bruk et lavterskeltilbud når man føler behov for hjelp.

    En psykolog skal ha forutsetninger for å kunne avklare hvorvidt de vanskene du opplever kan bearbeides eller håndteres på måter som gir mer mening og som ikke er like belastende. Generelt kan det være greit å tenke at det er bedre å be om en profesjonell vurdering dersom en opplever å ha det vanskelig. Det å snakke med psykolog vil ofte ikke trenge å koste noe særlig, da det finnes flere lavterskeltilbud knyttet til enhver kommune, ulike utdanningsinstitusjoner og ulike forsikringsavtaler ved arbeidsplasser. Hvilke tilbud som eksisterer finnes gjerne på kommunens hjemmeside. Fastlege skal også ha oversikt over hvilke tilbud som kan være aktuelle.

  • Hvordan takle angst for store forsamlinger, for eksempel hvis man er student med mange forelesninger?

    Veldig mange har både underveis og i etterkant av koronatiltakene opplevd å ha ulike utfordringer knyttet til sosiale situasjoner og det å fungere optimalt utenfor eget hjem.

    Opplever du overveldende angst knyttet til forelesninger eller offentlige situasjoner, samt at denne engstelsen gjør at du ikke fungerer i hverdagen, kan det være lurt å oppsøke hjelp. Ønsker du å forstå mer om sosial angst på egenhånd finnes det videoer av Magnus Nordmo på norsk om dette på Youtube. Kjenner deg igjen i beskrivelsene og opplever at det kan være behov for mer hjelp, ta kontakt med kommunale tilbud (søk på kommunen din sine hjemmesider) eller oppsøk fastlege som skal vite hvilke muligheter du har.

    Generelt kan det være greit å minne seg selv på at ubehag knyttet til sosiale situasjoner og det å være eksponert er ubehagelig, men ikke farlig. Fortsetter man å isolere seg selv og unngå ubehag/angst, kan dette i seg selv forsterke angstreaksjonen.

  • Noen gode råd mot ensomhet til ferske studenter i fadderuken, som i tillegg er nye i byen og kanskje ikke så utadvendte?

    Dette er aldeles ikke en uvanlig situasjon å befinne seg i, og du kan være trygg på at du ikke er alene med å oppleve det vanskelig å kunne tilpasse seg studenttilværelsen og få nye venner. Mange opplever at det å melde seg inn i studentorganisasjoner som frivillig hjelper. Læresteder tar dette ofte på alvor, og man kan søke opp studentsamskipnaden for å få konkrete tips knyttet til hvordan man kan gjøre tilpasningsprosessen lettere.

    Det å våge å være frempå i undervisningssituasjoner som å sette seg med andre og ikke helt bak i salen kan være vanskelig, men utrolig givende. Snakke med studenter som sitter ved siden av deg, engasjer deg i undervisningen og husk at det er mange flere som er i samme tilpasningssituasjons som deg! De fleste som begynner på en ny studie er også glade for å bli kjent med nye mennesker, og setter pris på at du tar kontakt med dem.

  • Hvor mye må man betale for psykologtime?

    Er man under 18 år skal offentlige tilbud ikke koste noe. Voksne har også tilgang til gratis lavterskeltilbud, men diverse tilbud kan variere fra kommune til kommune. For private psykologtjenester kan det koste mellom 1000 og 1300 kroner pr time. Dersom offentlige tilbud ikke er aktuelle, ved for eksempel for lange ventelister anbefales det å undersøke utdanningsinstitusjonens eller arbeidsplassens forsikringsavtaler om den dekker private psykologtjenester.

    Dersom man mottar helsehjelp fra sykehus eller DPS (Distriktspsykiatrisk senter) vil det ofte være en liten egenandel på 375 kroner for 1 time.

  • Hvor ofte må man gå til psykolog for at det skal funke?

    Det er ikke noe fasit på dette, men på generell basis har det blitt mer vanlig med å gå til psykolog. I dagens samfunn vil en psykolog kunne være et av flere alternativer. Å snakke om ens utfordringer og vansker med de man er glad i vil for flere oppleves å være tilstrekkelig, og i flere tilfeller ofte mer meningsfylt enn å snakke med en psykolog.

    Men i noen tilfeller kan en psykolog bidra til å utforske personlige begrensninger og utfordringer en måtte ha. I slike situasjoner kan en gjerne oppsøke private tilbud da det offentlige gjerne forbeholdes forebyggende helsearbeid og aktivt hjelpetrengende pasienter.

Noen ganger trenger man profesjonell hjelp

Vi har laget en oversikt over organisasjoner som kan hjelpe.

Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis, døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med.

Sidetmedord.no er en nettjeneste drevet av Hjelpetelefonen. På sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller ansatte veiledere.

Kirkens SOS Norge er en døgnåpen tjeneste på telefon og internett. Kirkens SOS tilbyr et lyttende medmenneske, som gir støtte og trøst i møte med den smerten som formidles.

Foreldresupport fra Mental Helse er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.

Arbeidslivstelefonen (225 66 700) er en telefontjeneste fra Mental Helse er for deg som har spørsmål eller trenger råd om jobbrelaterte problemer.

Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS): Her kan du henvende deg om du har tanker om selvskading eller selvmord, eller ønsker råd om hvordan du kan hjelpe en venn.

KILDE: Mental Helse


Fant du det du lette etter?

    


© Storebrand 2023