Enkle grep som gir deg økonomisk frihet

Uten økonomisk frihet legger lommeboken fort ned veto på valgene du har i livet ditt.

Selv med en grei lønn, er det flere som lever nærmest fra lønning til lønning. Med god råd er det nemlig lett å legge til seg dyre vaner. 

Men slik trenger det ikke å være.

– Økonomisk frihet er å kunne ta valg som passer deg, uten å bli begrenset av hva du har råd til, sier Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand.

– Ikke venn deg til å tømme kontoen hver måned. Det gir deg færre valgmuligheter senere. 

Med noen enkle økonomiske grep kan du ta et friår eller to, gå av tidligere med pensjon eller ha mulighet til å si opp en jobb du mistrives i, forteller hun.

– Jo tryggere økonomisk du er, og jo flinkere du er til å spare og investere, desto større fleksibilitet gir du deg selv.

---

Last ned investeringsappen Kron i App Store eller Play Store

Les mer om Kron

---

Hvordan får jeg økonomisk frihet?

Ifølge Tvetenstrand er økonomisk frihet noe de fleste kan skaffe seg. Det trenger ikke nødvendigvis å bety at du skal pensjonere deg i 40-årene.

– Det handler bare om å komme i gang. Sett opp en plan og noen konkrete mål. Det viktigste er motivasjon: Du må ha lyst til det. Hvis ikke går det ikke, sier hun.

Et godt mål er å sette en månedlig sparerate. Dette er nettoinntekten din delt på pengene du sparer. Tjener du 50 000 kroner i måneden etter skatt og sparer 5000, er spareraten din 10 prosent.

Den norske spareraten varierer fra år til år. Ifølge tall fra SSB ligger den gjennomsnittlige sparingen som regel mellom 5 og 15 prosent.

– Ha som mål å spare minst 10 prosent av nettolønnen din hver måned. 

Investere i aksjefond eller betale ned på lånet?

Men hvor bør du egentlig starte sparingen?

– Har du et høyt boliglån, kan det være fornuftig å betale ned på det først, til du har et komfortabelt gjeldsnivå. Målet kan være et lån på mindre enn 60 prosent av boligens verdi i lån, og at du kan tåle reduksjon i inntekt en periode. Det gjør deg mindre sårbar for rentehevinger, sier Tvetenstrand.

Det kan også lønne seg i kroner og ører å betale ned på lån. 

La oss se på et regnestykke: Si at du har et boliglån på fire millioner og en effektiv rente på fem prosent. Du har samtidig 5000 kroner ekstra du kan spare i måneden. Lønner det seg da å betale ned ekstra på lånet, eller investere dette i aksjefond? I regnestykket har vi lagt inn et forventet årlig avkastning på 5,75 prosent på investeringene. 

Betaler du ned på lånet reduseres du nedbetalingstiden med sju år og rentekostnaden med omtrent 700 000 kroner. Investerer du pengene i stedet i fond, er den forventede avkastningen 450 000 kroner. 

Det lønner seg dermed å betale ekstra på lånet. Tvetenstrand anbefaler likevel å gjøre litt av begge deler:

– Sett også tidlig i gang med fondssparing. Betaler du ned ekstra på lånet samtidig, kan det likevel være lurt å starte med noen hundrelapper eller tusenlapper, slik at du kommer i gang. Det er god læring og erfaring til senere.

Del opp sparingen

Når du har funnet ut av hvor mye du kan og vil spare, er det lurt å sette av pengene rett etter du har fått lønning, ikke når kontoen er tom. Da «betaler du deg selv først», før pengene brukes på regninger og forbruk.

Tvetenstrand råder deg til å dele sparingen opp i ulike kategorier. Pengene er til ulike formål og bør forvaltes på ulike måter – slik at du får mest mulig ut av verdiene du har.

1) Bufferkonto

Først trenger du en bufferkonto. Her setter du penger du plutselig kan få bruk for, enten bilen din trenger reparasjon, eller du må ha en ny vaskemaskin. Disse pengene bør settes på sparekonto.

Sette i gang med sparingen? Så mye trenger du på bufferkontoen

2) Langsiktig sparing

I tillegg til å betale ned ekstra på boliglånet, kan det være lurt å investere noen av sparepengene dine. Pengene du sparer langsiktig eller på mellomlang sikt, i minst fem år, bør du investere i en aksjesparekonto. Her jobber pengene dine for deg. 

– Vær den trygge og kjedelige investoren. Det er ofte de som sitter igjen med den beste avkastningen til slutt. Ikke spekuler med pengene, ikke prøv å slå markedet, ikke hopp inn og ut, råder Tvetenstrand. 

Hvis du ønsker å spekulere, så gjør det med et beløp du tenker det er greit å tape. 

Investerer du?  4 råd for å lykkes med langsiktig sparing

TREDELING: Cecilie Tvetenstrand råder deg til å dele opp sparingen din etter hvor lang tid det er til du skal bruke pengene. Foto: Storebrand

3) Pensjonssparing

Dette er penger som ikke skal brukes på lenge, men det er likevel lurt å begynne sparingen. Starter du tidlig gir du rentes rente-effekten mer tid til å virke. Selv om du skal pensjonere deg om bare noen år, er pensjonstiden lang.

– Vi lever lenger, men får mindre i pensjon. Det gjør det viktig å spare selv. Har du drømmer du ønsker å realisere som pensjonist, bør du legge til rette for det.

– Økonomisk frihet er vel så viktig når vi ikke jobber lenger.

Hvordan får jeg mer inntekt?

En annen måte å bli mer økonomisk fri på, er å sikre seg en passiv inntekt. Dette er en inntekt som tjenes uavhengig av timene du legger inn – og som krever lite arbeid for å hente inn.

Les også: Slik tjener Petter tusenlapper ekstra hver måned

Tvetenstrand tipser om å starte med noe du kan leie ut. Kanskje har dere plass til å skille ut en hybel dere kan leie ut hjemme? Det kan være en passiv og skattefri inntekt i lang tid fremover.

– Dere kan også leie ut hytta eller hele boligen når dere er bortreist. Bruk Nabobil til å leie ut den ene bilen dere kun bruker når dere skal på hytta – eller lei ut verktøy dere har i boden. Mange digitale plattformer kan hjelpe deg i gang med delingsøkonomi.