Husker du å sjekke investeringsplanen din?

Jevnlige justeringer er en av nøklene til suksess. Her er seks spørsmål du bør stille deg selv og investeringsplanen din årlig.

Av  Torgeir Mortensen/NewsLab
ARTIKKEL · PUBLISERT 26.04.2023
SIST OPPDATERT 06.09.2023

I en investeringsstrategi er langsiktighet viktig. Men det er likevel lurt å vedlikeholde planen.

– Justerer du ikke kursen, og er uheldig, kan det i verste fall gå veldig ille, advarer Fredrikke Gregorson, leder for strategi og lønnsomhet i Storebrand.

– Hvis du trenger pengene akkurat når børsene har falt, kan du tape mange penger. En jevnlig sjekk av investeringsplanen din reduserer risikoen for at det skjer.

Gregorson understreker viktigheten av en god plan in the first place. Når markedet er urolig, hjelper planen deg å tenke langsiktig, og bidrar til at du ikke handler etter innfallsmetoden. Det kan spare deg for store summer.

– Sjekker du også planen din med jevne mellomrom, ligger forholdene virkelig til rette for å lykkes, sier hun.

Lurt med årlig sjekk

Høsten kan være et godt tidspunkt å børste støv av planen og se om du bør gjøre noen justeringer. Det kan godt gjøres på egenhånd, men å ha en sparringspartner kan være gull verdt.

– En investeringsplan er et verdifullt dokument, og kan ha stor betydning for den økonomiske situasjonen din over tid. Med en dreven rådgiver på laget får du hjelp til å nå målene dine, sier hun.

Har du din egen rådgiver er det vanlig med en årlig gjennomgang. Da snakker dere om hva som kan ha endret seg i økonomien din siden sist, og om det bør gjøres justeringer i investeringsplanen.

Gregorson sammenligner det med en stor institusjonell investor som Oljefondet.

– Oljefondet kommer jevnlig ut med en ny strategiplan. De langsiktige planene ligger til grunn, men det gjøres stadige justeringer.

Portrett av en smilende Fredrikke Gregorson

SMÅ ENDRINGER: Fredrikke Gregorson anbefaler at du tar en jevnlig gjennomgang av investeringsplanen din. Risiko, resultater, rebalansering og reallokering er noen av tingene du bør se på. Foto: Jan Tore Eriksen/NewsLab

Når du gjennomgår investeringsplanen, bør du stille deg selv seks spørsmål:

1) Har investeringshorisonten din endret seg?

En av grunnsteinene i investeringsplanen din er hvor lenge du har tenkt å spare. Eller sagt på en annen måte: Når du har tenkt å bruke pengene?

Med planen i hånden kan du spørre: Har det endret seg siden sist?

Samme hvor god planen din er når du lager den, kan ting i livet ditt endre seg så mye at planen ikke passer lenger. Akkurat som buksa du kjøpte i tenårene.

Si at sparehorisonten din var ti år. Nå er den bare to. Grunnene kan være mange: Familiesituasjonen er snudd på hodet, du har fått ny jobb eller helsen din kan ha endret seg. Kanskje er dagens drøm enn helt annen en gårsdagens?

Det bør reflekteres i investeringsplanen.

– Det kan gå begge veier. Kanskje viser det seg at sparehorisonten din er blitt lengre. Da kan du faktisk gå glipp av mye avkastning på investeringene dine hvis du ikke justerer kursen. Det kan være like kostbart, sier Gregorson.


Vil du bli kontaktet av en rådgiver?


2) Bør du justere risikoen i porteføljen?

Horisonten kan påvirke flere ting i investeringsplanen. Det viktigste er risikoen du tar i investeringene dine.

Med en lang horisont bør du la mer av pengene jobbe for deg i aksjemarkedet. Er horisonten kort bør mesteparten plasseres på bankkonto eller investeres i lavrisikofond. Storebrand har flere lavrisikofond du kan velge blant.

Tommelfingerregelen er: Jo lenger tidsperspektiv, desto høyere risiko.

Men sparehorisont er ikke den eneste grunnen til å justere risikoen.

Får du ikke sove når det er uro på børsen, er det et tegn på at du har tatt for mye risiko. Da kan det også være lurt rent økonomisk å senke risikoen. Det du ofte taper på, er å kaste kortene når markedet har falt.

Eller kanskje kommer du til motsatt konklusjon. Med mer erfaring i aksjemarkedet, merker mange at de stresser mindre og kan ta høyere risiko på sparepengene sine.

3) Hvilke resultater har du hatt det siste året?

Det er også naturlig at du sjekker hvordan det har gått med sparingen og investeringene dine det siste året.

– Det er flere gode børsår enn dårlige. Det kan gi god motivasjon å se at pengene har vokst uten at du har «gjort noe», sier Gregorson.

– Det trenger ikke bare å være en klapp på skuldra heller. Du kan finne ut at det er rom til å bruke noen av pengene. Det er kanskje det som gir aller mest motivasjon. Å kunne tappe litt av pengene er et enda sterkere tegn på at du har gjort noe bra.

4) Bør du justere sparingen din?

Hva har endret seg i økonomien din siden sist? Hvis du har fått en trangere økonomi, må du kanskje justere ned den faste sparingen.

– Jeg anbefaler likevel at du beholder noe av sparingen. Det er en sunn vane du aller helst ikke vil kutte helt. Om du så bare setter av noen hundrelapper i måneden, er det mye bedre enn null, sier Gregorson.

Har du fått ny jobb med høyere lønn, har du kanskje rom til å spare mer.

– Med en romsligere økonomi er det vanlig å oppleve det som kalles «livsstilsinflasjon». Det betyr at utgiftene stiger i takt med inntektene, uten at det nødvendigvis er et bevisst valg, sier Gregorson.

– Derfor er det lurt å øke den faste sparingen så snart som mulig. Da rekker du ikke å legge deg til nye, dyre vaner.

5) Bør du rebalansere og diversifisere investeringene dine?

Diversifisering handler om å spre investeringene dine, enten det er i ulike aktivaklasser eller over flere aksjer i ulike bransjer og regioner. En diversifisert portefølje er en viktig del av enhver investeringsplan. Det reduserer risikoen uten nødvendigvis å redusere avkastningen over tid.

Men det som var en fin og veldiversifisert portefølje da du la planen din, kan nå være en ganske annen. Hvis du har enkeltaksjer eller spisse tematiske fond som har gått bra det siste året, kan de ha vokst seg til å bli en større del av porteføljen din enn du ønsker.

Det betyr at risikoen til totalporteføljen din har økt – og at det kan være på tide å rebalansere. Du selger deg da for eksempel ned i aksjefond med høyere risiko, og kjøper deg opp i rentefond med lavere risiko.

– Brede, globale fond bør være en grunnmur i porteføljen din. De dekker de fleste verdensdeler og bransjer. Det kan være nok i seg selv, men kanskje ønsker du også å ha en mindre del av investeringene dine i noe annet. Det kan være et norsk aksjefond eller noe mer tematisk, som innenfor fornybar energi. Det kommer an på interessen din, sier Gregorson.

Med kombinasjonsfond som Storebrand Fremtid, trenger du ikke å tenke på rebalansering selv. Fondet gjør jobben for deg.

6) Bør du reallokere pengene dine?

Allokering betyr å fordele pengene dine mellom ulike aktivaklasser. Eksempler er aksjefond, rentefond, eiendom og mer alternative investeringer som gull eller kryptovaluta.

Rett allokering er selve grunnsteinen i planen din, og har mye å si for hvorvidt du når målene dine. Antageligvis har du allerede tatt noen valg om allokering. På den årlige sjekken din er det viktig å vurdere aktivaallokeringen for å sikre at den fortsatt er i tråd med dine nye mål, risikotoleranse og markedsutsikter.

Hvis investeringsmålene dine har endret seg, for eksempel fra å spare til pensjon til å bygge opp egenkapital til å kjøpe et hus, bør du vurdere hvordan din nye målsetning påvirker aktivaallokeringen din. 

Nye livssituasjoner kan også påvirke toleransen din for risiko. Hvis den er blitt redusert, kan det være lurt å inkludere flere investeringer med lavere risiko. 

En annen grunn til reallokering kan være at du har fått en ny oppfatning av hvordan ulike investeringsklasser vil prestere fremover. 

– Da bør du justere aktivaallokeringen din også. Hvis du tror at aksjemarkedet vil stige, kan du vurdere å kjøpe deg opp i aksjer, sier Gregorson.

– Husk at slike justeringer bør være nøye vurdert og basert på grundig forskning og analyse. Er du usikker på hva du bør gjøre, kan det være lurt å søke råd fra en finansiell rådgiver.


Nå er det enklere og morsommere å investere


Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.


Fant du det du lette etter?