Er du en av de som har rømt volatiliteten i aksjemarkedet? Rentefond har som kjent lavere risiko og blir brukt som et alternativ til investeringer i aksjer hvis du har lavere risikotoleranse eller kortere tidshorisont for investeringene dine.
I 2022 har vi hatt mye turbulens og tilhørende børsfall som har ført til "de-risking" hos investorer, som stort sett handler om å flytte investeringene fra aksjefond til rentefond. Dette er en godt etablert metode som stort sett har fungert bra de siste 40 årene. Men ikke i 2022…
Jeg har sett på utviklingen til "Vanguard Total Bond Market Index Fund (VBTLX)" som investerer i et bredt spekter av rentepapirer som statsobligasjoner og foretaksobligasjoner med høy kredittrating (altså lav risiko).
Grafen under viser utviklingen det siste året mot den brede S&P 500-aksjeindeksen. Renteindeksen har riktignok hatt mindre svingninger som vi gjerne likestiller med risiko, men det er en fattig trøst når avkastningen har vært negativ med nesten 20 prosent. Ikke mye som minner om en trygg havn.
Hvis vi ser på samme indeks mot Oslo Børs er bildet enda mer deprimerende. De "trygge" investeringene i rentefond har gitt vesentlig dårligere avkastning enn å holde pengene på Oslo Børs.
Så hva har skjedd? Hvorfor har avkastningen i rentefond vært så dårlig, og kan vi forvente mer av det samme fremover?
Rentepapirers avkastning er litt mer komplisert enn aksjefond. I hovedsak er avkastningen knyttet til to komponenter:
1) Hvilken kupongrente som er knyttet til rentepapiret/obligasjonen forvalteren kjøper
2) Prisutviklingen i obligasjonen
Det er andre faktorer også, som f.eks. kredittrisiko hos utsteder av papiret, men dette er marginalt når det gjelder statsobligasjoner og institusjoner med høy kredittscore, og kan sees bort i fra i denne sammenhengen.
Den første komponenten (kupongrenten) er renten du får betalt for å låne penger til en stat eller et foretak i en viss periode. Denne er nært knyttet til styringsrentene som har blitt stadig lavere de siste årene, og gikk ned mot null (eller til og med negativt) mange steder under koronapandemien. Med andre ord har stadig lavere renter gitt lavere kupongrenter for papirene som kjøpes i et rentefond.
Den andre komponenten er prisutviklingen i selve rentepapiret. Denne er mindre intuitiv. I likhet med en aksje vil kursen på et rentepapir svinge opp og ned, men kursen går ikke opp når renten går opp – den faller.
Hvis dette ikke gir mening, tenk deg at du akkurat har kjøpt en statsobligasjon på 10 år som gir deg en fast årlig kupongrente på 5 prosent hvert år de neste 10 årene. Dagen etter setter sentralbanken opp renten til 6 prosent. Det betyr at du nå kan få kjøpt den samme statsobligasjonen med 6 prosent årlig kupongrente, istedenfor 5 prosent. Den obligasjonen du kjøpte i går faller i verdi fordi du får den samme i dag, men med høyere rente.
Ingen steder å gjemme seg
Dette er situasjonen vi er i nå. Sentralbankene over hele verden setter opp rentene, og verdien på gårsdagens rentepapirer (som ligger i rentefondene du kanskje har kjøpt andeler i) blir mindre verdt for hver renteøkning.
Dette har historisk ikke vært et stort problem, fordi kupongrentene på obligasjonene har vært høye nok til å oppveie for kursfallet. Men, når rentene har vært tilnærmet null i flere år har renteforvalterne vært tvunget til å kjøpe papirer med lave kupongrenter. Når renten så går opp, er det ingen steder å gjemme seg.
Se på grafen under – den viser utviklingen i renter på statsobligasjoner i USA siden 1980. Den overordnede trenden er at rentene har falt gjennom en hel generasjon, og rentefond har dratt nytte av begge komponentene i prisen. De kunne kjøpe rentepapirer med en ok kupongrente, og fallende renter har bidratt til å øke verdien på eksisterende beholdning.
Fra 2020 var det slutt. Og inflasjonssjokket som kom etter pandemien har drevet rentene til nivåer vi hadde glemt eksisterte. Resultatet har vært negativ avkastning på en måte vi ikke har sett siden 70-tallet.
ILLUSTRASJON: Renter på statsobligasjoner (US) siste 40+ år
Den gode nyheten er at med renter på rundt 4 prosent (yield på 10-årige statspapirer i USA passerte 4 prosent i forrige uke) er støtdemperen tilbake i rentefondene. Når nye rentepapirer kjøpes vil kupongrenten igjen gi en ok avkastning.
Så kan selvfølgelig rentene fortsette oppover og drive ned prisene på obligasjonene, men sannsynligheten for det må sies å være lavere nå enn da renten var null. Og hvis vi skulle få en ordentlig resesjon vil antagelig sentralbankene begynne å sette ned rentene igjen – og da vil prisene på obligasjonene stige.
Det finnes egentlig aldri trygge havner, men selv om det ikke føles slik har rentefond blitt en litt tryggere havn nå enn det var for et par år siden.
Få mer igjen for sparepengene
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn.
