Samtidig som vi forlot restriksjonene fra koronapandemien, ventet nye kalamiteter med krigsutbrudd i Europa, energikrise og inflasjon. Sistnevnte har bidratt til den bratteste renteoppgangen på én generasjon, og aksjemarkedene har som vanlig reagert med fall – spesielt i sektorer med høy rentesensitivitet som teknologi og andre vekstorienterte områder.
Den brede S&P 500-indeksen er i skrivende stund ned nesten 20 prosent. Det betyr at vi er på vei mot avslutningen av et av de verste børsårene siden krigen – det er kun 1974, 2002 og 2008 som har dårligere avkastning.
Vår hjemlige Oslo Børs er også ned for året, men mye mindre enn de fleste internasjonale markeder. Under overflaten skjuler det seg imidlertid en enorm divergens – Equinor (som er ca ¼ av markedsverdien på Oslo Børs) er opp over 50 prosent i år! Det betyr at også Oslo Børs har store tap skjult under den oljedekkede overflaten.
Så hva kan vi forvente av 2023? Jeg tok en titt på historikken for hvordan det har gått året etter et år med børsnedgang.
Siden 1945 har vi 19 år med børsnedgang (S&P 500). 13 av de påfølgende årene har gitt oppgang (med to som så vidt kommer i positivt terreng). I ett tilfelle har vi tre år på rad med nedgang som kom etter teknologikrasjet i år 2000, mens den største smellen på andre året kom i 1974 da stagflasjonen bet seg fast i USA etter oljekrisen i 1973. I gjennomsnitt gav året etter en avkastning på 15 prosent.
Så til det store spørsmålet – hva sier dette oss om utsiktene for 2023? Er vi på vei til en rekyl med over 20 prosent oppgang (som har skjedd i over halvparten av tilfellene), eller er vi i en situasjon som ligner mer på krasjene fra 1974 og 2000 (hvor nedgangen fortsetter og forsterkes)?
Det er noen ubehagelige paralleller til begge disse periodene – høy inflasjon og økende renter på 70-tallet, og overinvesteringer i teknologi uten bærekraftige forretningsmodeller i starten av 2000-tallet.
Før man prøver seg på prediksjoner om hvordan markedet utvikler seg, er det alltid greit å minne om at krigen i Ukraina var like lite i nyhetsbildet i 2021 som korona var i 2019, selv om disse to hendelsene ble det mest relevante for aksjemarkedene de påfølgende årene. Når det er sagt ser jeg følgende nedsiderisikoer for 2023:
Kina invaderer Taiwan
Dette ville blitt en katastrofe for aksjemarkeder. Ikke bare skaper det en enorm geopolitisk ustabilitet, men Taiwan har nærmest blitt verdens fabrikk for mikroprosessorer. Stopp i produksjonen der vil skape nye flaskehalser i globale verdikjeder.
Nettopp derfor er det også lite sannsynlig. Ingen av partene er tjent med et slik scenario.
Ny gjeldskrise i Europa
Det er ikke engang 10 år siden Europa var i en gjeldskrise knyttet til en gruppe land i Sør-Europa (husker du PIGS?) som hadde en solvenskrise med ikke bærekraftige nivå på statsgjeld kombinert med svak vekst. Rekordlave renter det siste tiåret har mitigert den risikoen, men ikke løst problemet. Italia har f.eks. betydelig høyere gjeld nå, fremdeles lav vekst og rentene er på vei oppover.
Inflasjon øker mer enn ventet/ytterligere renteøkninger
Prognoser rundt renter og inflasjon gir alltid et inntrykk av kontroll. Dagens rentebane fortsetter oppover til midten av neste år før den sakte flater ut med en jevn nedgang utover på 2020-tallet. Det høres behagelig ut, men historien viser dessverre at slike prognoser sjelden er riktige og hendelser vi ikke kjenner til nå kommer til å endre den.
Politisk dysfunksjon i USA
Den økende politiske dysfunksjonen i USA truer også markedene hvis det blir for ille. Med en splittet kongress etter mellomvalget i år, er det duket for enda mer polarisering som kan smitte over i markedene.
Systemiske konkurser
En ting som er ganske sikkert er at perioder med lave renter og lett tilgjengelig kapital også skaper lommer av overdreven risikoadferd og noen ganger regelrett svindel (tenk Enron 2001, Bernie Madoff 2008). Det er ikke tilfeldig at disse kom til overflaten rett etter markedet krasjet. Vi ser også tendenser til dette nå, f.eks. med kryptoaktørene (FTX, Binance) som ser ut til å ha forretningsmodeller som ikke tåler dagens lys. Kommer det en ny stor konkurs i 2023?
Boligkrise i Norge/Skandinavia
Norge står stor sett på bunnen av de fleste lister når det gjelder nedsiderisikoer. Men på et område (sammen med noen av våre nordiske naboer) dukker vi stadig opp øverst på listene. Vår iver etter å putte all kapital i bolig, kombinert med en særegen vane med flytende rente gjør det norske boligmarkedet særlig sårbart for kombinasjonen av stigende rente og negativ reallønnsvekst. En ny boligkrise virker kanskje utenkelig, men det var det også sist gang – ellers hadde den aldri oppstått …
Svarte svaner
Til slutt har vi alltid den største risikoen. Alt vi ikke vet.
Hvis dette gjør deg deprimert og lite lysten på å investere i aksjemarkedet i 2023 har jeg to gode nyheter. Først finnes det også en rekke oppsiderisikoer. Krigen i Ukraina kan avsluttes i 2023, inflasjonen kan avta raskere enn vi tror og rentebanen senkes. Vi kan få et gjennombrudd med nye energiløsninger som bryter avhengigheten til fossile energikilder og det er selvfølgelig også mange hvite svaner i form av positive nyheter vi ikke kjenner til.
Men det viktigste budskapet er at aksjer nå er billigere. Mens alt har blitt dyrere, har mange av bedriftene som nå setter opp prisene falt i verdi. Det føles ikke sånn når du gjør det, men de beste investeringene gjøres alltid i nedgangstider.
Godt nytt investeringsår!
Kom i gang med sparing
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn.
