Illustrasjonsfoto: En mann med blazer står foran et stort hus.

Betale ned boliglån eller investere i aksjefond?

Har du fått igjen på skatten, bonus på jobben eller bare litt mer på konto enn vanlig? Da dukker det store spørsmålet opp: Skal du betale ned på boliglånet – eller investere pengene i fond?

Av  Magnus Berg/Elisabeth Larsen-Vonstett
ARTIKKEL · PUBLISERT 27.09.2023
SIST OPPDATERT 08.08.2025

Kortversjonen

  • Høy rente på lånet? Nedbetaling kan være smartest.

  • Lav rente og lang sparehorisont? Fond kan gi bedre avkastning.

  • Usikker? Del beløpet mellom begge alternativer.

Svaret avhenger av flere faktorer: renten på lånet, forventet avkastning i fond, skatteregler og ikke minst din egen risikovilje.

Dette avgjør hva som lønner seg

For at det skal lønne seg å investere i fond fremfor å betale ned boliglånet, må fondets avkastning i snitt være høyere enn lånerenten etter skatt.

Regnestykket – to mulige valg

La oss si at du har:

  • Boliglån på 4 millioner

  • Nedbetalingstid: 25 år

  • Effektiv rente: 5,5 %

  • 5 000 kr ekstra å bruke hver måned

  • Investeringsalternativ: globalt aksjefond med forventet årlig avkastning på 6,25 %

I beregningen tar vi hensyn til rentefradrag på 22 prosent for boliglånet, skjermingsfradrag og 37,84 prosent skatt på aksjeinntekter, samt 0,20 prosent i forvaltningskostnader.  

Betaler du ned på lånet, reduseres nedbetalingstiden med cirka sju år og rentekostnaden med omtrent  776 000 kroner.

Sparer du i fond, vil forventet avkastning på samme tid være rundt 690 000 kroner etter skatt.

Hva betyr dette for deg?

Regnestykket viser at forskjellen mellom de to alternativene ikke nødvendigvis er dramatisk, men risikoen er forskjellig. Nedbetaling gir en sikker «avkastning» i form av sparte rentekostnader. Fond kan gi høyere gevinst, men også tap underveis. Dine tall vil variere med lånerente, fondstype og tidshorisont.


Podcast: Spare i fond eller nedbetale gjeld?


Lav gjeld gir større frihet

Jo lavere belåningsgrad, desto bedre tåler du renteøkninger, inntektsfall og uforutsette utgifter. Er belåningsgraden under 60 %, kan du ofte få avdragsfrihet ved behov.

Hvor mye risiko tåler du?

Lang sparehorisont og høy risikovilje kan gjøre fond til et godt valg. Foretrekker du trygghet, er nedbetaling av lån risikofri sparing. Velger du fond, er det viktig å ha selvdisiplin til å la fondet stå urørt og vokse gjennom flere år. Du må tåle at det svinger og klare å sitte gjennom urolige markeder.

Slik finner du ditt svar

  1. Sammenlign lånerente etter skatt med forventet fondsavkastning etter skatt og kostnader

  2. Vurder belåningsgrad og økonomisk buffer

  3. Bestem deg for hvor mye risiko du er komfortabel med

  4. Husk at du også kan dele beløpet mellom nedbetaling og fond

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.