I korte trekk er IPS en spareordning som gir deg skattefordeler i bytte mot at du binder sparepengene til pensjonsalder.
Ønsker du å begynne å spare til pensjon tidlig, er IPS et godt alternativ. Veldig lang sparehorisont gjør at IPS kan være en meget lønnsom spareordning dersom du er villig til å binde deler av sparepengene dine til pensjonsalder.
– Har du penger til overs, kan det være smart å begynne å spare langsiktig i aksje- eller kombinasjonsfond. Hvis du aksepterer å binde en andel av sparepengene til pensjonsalder, så kan du plassere litt i IPS og få skattefordeler det året du sparer, sier pensjonsrådgiver i Storebrand, Øyvind Bendz Strøm.
Du må selv vurdere om vurdere om bindingen er en ulempe eller en fordel for deg. Hvis du er en person som har god råd, men sløser likevel en del, kan IPS sikre at pengene vokser i fred og ro og ikke brukes på noe annet. På den andre side: Blir du skilt, eller vil kjøpe en hytte, får du ikke ut IPS-pengene. Kun dersom du blir ufør, kan du få ut pengene før du blir 62 år.
Når du som pensjonist begynner å ta ut pengene, må du skatte 22 prosent av uttaket, altså det samme som alminnelig inntekt.
En fordel å starte tidlig å spare til pensjon
Storebrands kunder i 30-årene sparer i snitt cirka 1 000 kroner i måneden i fond.
– Det er en kjempefordel å starte tidlig med langsiktig sparing. Selv beskjedne sparebeløp, for eksempel 200 kroner i måneden, kan gi deg et godt resultat i den andre enden. Ved positiv avkastning får du nemlig stor glede av den såkalte rentes-rente-effekten underveis. Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet som du får avkastning av – litt som en snøball som ruller og blir større og større, påpeker Strøm.
Vet du hva du får i pensjon?
«Kari» (34) kan få 22 prosent mer
SPAR DET DU KAN: – Hvis du sparer i IPS, belønner staten deg med skattefordeler. Det er en god oppmuntring. Å komme i gang tidlig er viktig, fordi du da får hjelp av renters rente-effekten, sier pensjonsrådgiver Øyvind Bendz Strøm i Storebrand. Foto: Storebrand
La oss ta et eksempel: Kari er 34 år, og har akkurat blitt for gammel for BSU-sparing. Hun ønsker å fortsette de gode sparevanene hun hadde i BSU, og viderefører sparingen i IPS. Hun sparer 25 000 kroner i året hvert år (maksbeløpet på BSU) fra hun er 34 til hun er 65 år. Hun får rundt 6 000 kroner (22 prosent av sparebeløpet) lavere skatt det året hun sparer, det vil si at hun får 6 000 kroner i skattefordel året etter som hun kan putte inn i IPS sparingen. Etter 30 år med sparing kan Kari forvente å ha 1 551 000 kroner i sparesaldo etter skatt. Da har vi regnet med at Kari har hatt en årlig avkastning på sparepengene sine på 5,5 prosent i denne perioden, og at hun må skatte 32 prosent av pengene når hun tar de ut.
Hadde Kari spart samme netto sparebeløp i en aksjesparekonto, 19 000 kroner (25 000 – 6 000) årlig i 30 år, ville sparesaldoen etter skatt vært 1 274 000 kroner. Det vil si at Kari ville ha hatt 277 000 kroner mer dersom hun hadde spart i IPS i stedet. Forskjellen skyldes at hun får avkastning på skattefordelen i 30 år , i tillegg til at hun må skatte mindre når hun skal ta ut pengene (22 prosent i IPS vs cirka 32 prosent i fondskonto/aksjesparekonto).
Vi antar at Kari ikke betaler formuesskatt. Hadde hun vært formuende ville forskjellen vært enda større – hele 35 prosent – siden IPS-pengene er unntatt formuesskatt.
FORUTSETNINGER: Vi forutsetter en avkastning på 5,50 prosent årlig netto nominell avkastning, noe som er i tråd med Finans Norges Bransjestandard på 5,75 prosent i aksjefond, fratrukket 0,25 prosent i forvaltningshonorar (tilsvarer våre indeksfond). Hele IPS-utbetalingen (innskudd + avkastning) skattlegges som alminnelig inntekt, 22 prosent i 2020. Avkastningen på aksjesparekonto/fondskonto med 100 prosent aksjer blir beskattet med 31,68 prosent (2020). Formuesskatt er på 0,85 prosent årlig, men IPS er fritatt for formuesskatt. Skjermingsrenten er antatt lik 0,7%. Det er ingen ekstra kostnader i IPS-sparingen. Infografikk: Storebrand.
En fortsettelse på BSU-sparingen
IPS bør egentlig sees på som en naturlig fortsettelse av BSU-sparingen, hvis du har gjort det i 20-årene, fortsetter pensjonsrådgiveren.
– I 30-årene gjelder det å etablere seg på boligmarkedet, og da er sparing i BSU og nedbetaling av eventuelle boliglån obligatorisk. For BSU er dessuten skattereglene enda mer gunstige enn i IPS-ordningen, påpeker Strøm.
Nysgjerrig på hva du får å leve av den dagen du slutter å jobbe?
