Ny pensjonsveileder åpner kommunemarkedet

En ny veileder for det kommunale pensjonsmarkedet er vedtatt. Den fastslår at innkjøp av pensjon omfattes av anskaffelsesreglene. Anbudsprosessene skal baseres på målbare kriterier for å sammenligne leverandørene. Valg mellom pensjonsleverandører gir kommunene det beste innkjøpet samtidig som de ansatte er sikret sin tariffavtalefestede pensjonsrettigheter.

Pensjonskontoret overvåker den tariffestede pensjonsordningen nedfelt i Hovedtariffavtalen i KS-området gitt i den sentrale generelle særavtalen om pensjonsordninger – SGS 2020 (SGS 2020).  Den 15. juni vedtok Pensjonskontoret en ny veileder, den første på mange år som tar hensyn til at KLP har fått konkurranse fra Storebrand. Nå kan kommunene som ikke har egen pensjonskasse velge mellom en forsikret ordning i KLP der kommunen er pålagt å være eier dersom de er kunde, og en forsikret ordning i Storebrand der kommunen bare er kunde.

Veilederen gir svar på de to overordnede spørsmålene for kommunene, nemlig at "Kommunene kan velge å flytte eksisterende tjenestepensjonsordning fra en pensjonsleverandør til en annen" (side 47) og at "Pensjonsrettighetene er like uansett om pensjonsordningen er i KLP, Storebrand eller i en pensjonskasse" (side 133).  

I forlengelsen av dette er et viktig spørsmål om innkjøp av tjenestepensjon fra en ekstern leverandør (et livsforsikringsselskap som KLP eller Storebrand) er underlagt anskaffelsesregelverket og om kommunene etter dette regelverket som hovedregel må gjennomføre en anbudskonkurranse. Også her er veilederen klar: "Dersom kommunen ønsker å benytte et livsforsikringsforetak, skal anbudsreglene (som er beskrevet i kapittel 6 Anskaffelsesregelverket og kommunal tjenestepensjon) følges" (side 133).

Denne påpekningen bidrar til å fjerne eventuell tvil i kommunene; anskaffelse av tjenestepensjon er underlagt regelverket og skal på anbud - les utredning fra advokat Trygstad her (pdf). Det er også enkelte situasjoner, som kommunesammenslåinger, som i seg selv medfører en anbudsplikt. I den grad kommunen mener seg omfattet av særskilte unntaksbestemmelser må dette eksplisitt redegjøres for i kommunen og informeres om (blant annet legges ut på Doffin).

Pensjonsveilederen gir også en detaljert beskrivelse av hvilke krav som kan stilles. Obligatoriske krav må være oppfylt for at livsforsikringsforetaket ikke skal bli avvist i konkurransen. Evalueringskravene danner grunnlaget for vurderingen av tildelingskriteriene. Det er lagt opp til følgende evalueringskrav skal gjelde i konkurransen:

  • Pris på forsikringsrisiko og administrasjon, kapitalforvaltning, rentegaranti og egenkapitalbetjening
  • Kvalitet i forsikringsrisiko og administrasjon, kvalitet på kapitalforvaltning og kvalitet på service

Dette medfører at kommunene kan vurdere å gå inn i et alternativt utjevningsfelleskap til KLP. Dette har allerede de største byene gjort og i dag er over 30 prosent av de kommunalt ansatte utenfor KLPs utjevningsfellesskap. Veilederen sier at "I anbudsrunden vil forskjeller i premie på grunn av forskjellig premieutjevningsfellesskap vises" (side 137). For mange kommuner kan dette være store forskjeller.

Veilederen legger særlig vekt på at konkurranse mellom selskapene skal sikre at kommunen har de laveste kostnadene for administrasjon. I anbudskonkurransen vil kommunen kunne sikre seg en gjennomlysning av de omkostninger leverandøren tar for å administrere ordningen og foreta for eksempel utbetaling av pensjon. Det er ingen grunn til å betale mer enn nødvendig for dette gitt at tariffavtalen sikrer de ansatte den samme pensjonsrettigheten.

Veilederen oppfordrer også kommunene til å vektlegge kvalitet i leveransen. I veilederen for 2020 fremheves det at "Kvaliteten på kapitalforvaltningen kan også vurderes ut fra om livsforsikringsforetaket følger de etiske retningslinjene til Statens Pensjonsfond utland og FNs bærekraftsmål i sin kapitalforvaltning" (side 142).  Kommuner som ønsker det bør vurdere om de vil ta politiske vurderinger av de krav de ønsker å stille rundt klima og etikk i forvaltningen av den store pensjonskapitalen de har.

I tillegg bør kommunen klargjøre hvilken leverandør som har de beste ordningene for betjening av pensjonsordningen hos arbeidsgiver og de beste verktøyene for å synliggjøre hva den ansatte har i pensjon, håndtere krav om pensjon m.m. Disse kriteriene er gjerne knyttet til kvaliteten på de digitale løsningene som finnes både for arbeidsgiver og ansatte. En særlig utfordring er at pensjonsdata for offentlig pensjon ikke deles og at all pensjonsopptjening dermed ikke vises i en felles portal slik det gjøres for pensjon i privat sektor (NAV og Norsk Pensjon). Mangelen på deling av data er uheldig, og gjør at leverandørens løsning blir avgjørende for hva den enkelte ansatte kan få ut av informasjon om egen pensjonsopptjening.

Sist men ikke minst, fastslår veilederen at en redusert avkastning som følge av en tvungen investering i KLP (innskutt egenkapital) skal tas med i beregningen av de utgifter kommunen vil få. I tillegg pekes det på at det er viktig for kommunen å få innsyn i den frigjorte egenkapitalen de vi få ut ved flytting fra KLP. Dette er en såkalt likviditetseffekt der kommunen får ut et betydelig engangsbeløp ved flytting som fritt kan disponeres av kommunen. Veilederen forteller også at KLP har innført en tildeling av overskudd på innskutt egenkapital på en egen konto som bare kan tas ut hvis kommunen flytter: "Denne avkastningen vil ikke bli betalt til kommunen og vil bli i KLP som økt egenkapitaltilskudd inntil en kunde måtte beslutte å flytte pensjonsordningen fra KLP" (side 141). Norsk kommuner har i dag over 10 milliarder kroner i innskutt egenkapital i KLP som kan gjøre nytte på flere viktige områder for kommunen.

Oppsummert kan man si at det nå synes helt klart at kommunene skal ta sin pensjonsordning på anbud hvis de ikke eksplisitt er omfatte av en unntaksbestemmelse. Hovedregelen er dermed at anbud skal gjennomføres. I en slik konkurranse er spillereglene klare. De handler om hvilket utjevningsfelleskap kommunen velger, hvor mye som skal betales i kostnader, kvaliteten på kapitalforvaltningen og ønsket om en bærekraftig forvaltning sammen med kvaliteten på de tjenestene som leveres kommunen som arbeidsgiver og medlemmene i pensjonsordningen.


  Fant du det du lette etter?