Den komplette varmepumpeguiden

Bygger du ny bolig? Da kan du selv bestemme hvilken varmepumpeløsning du ønsker – men det er ikke alltid like lett å vite hva du skal velge. Vi har derfor laget en varmepumpequide som kan hjelpe deg å få en varm og bærekraftig bolig.

Det er mange fordeler med å bygge ny bolig, en av de man kanskje ikke tenker så mye over, er at du kan velge mellom alle de ulike varmepumpetypene. Det er viktig å komme tidlig i gang med planleggingen av hvilken varmeløsning du ønsker – men med mange ulike typer, er det ikke alltid like lett å vite hva man skal velge. Derfor har vi laget en komplett varmepumpeguide. 

Nyere bygg har et lavere oppvarmingsbehov, og oppvarming av tappevann vil utgjøre en større andel av energibehovet enn hva som er vanlig i eldre boliger.

I Norge er luft-til-luft-varmepumper et svært populært valg for de som har bolig med elektrisk oppvarming. I boliger med vannbåren varme er væske-til-vann- og luft-til-vann-varmepumper de mest aktuelle typene. 

Les også: Det lønner seg å tenke «grønt» når du pusser opp

Hvis du ønsker vannbåren varme vil en væske-til-vann- eller luft-til-vann varmepumpe være den aktuelle løsningen for deg. Hvilken løsning du bør velge, avhenger av ditt totale energibehov, ønske om komfort og hvilke muligheter du har for å bruke fjell, jord, sjø, grunnvann eller luft som energikilde. Disse varmepumpeløsningene kan også integreres sammen med solfangere.

Hvis du ikke velger vannbåren varme, er en luft-til-luft-varmepumpe til både oppvarming og kjøling en god løsning. I nye energieffektive boliger kan denne varmepumpetypen dekke mye av oppvarmingsbehovet. En tappevannsvarmepumpe er en god investering for oppvarming av tappevann.

Når du planlegger valg av løsning er det viktig at du er kjent med at det faktiske energiforbruket i nye boliger kan være vesentlig høyere enn energiberegningene som brukes for å få godkjent en byggekostnad. I henhold til byggereglene, er temperatur i bolig satt til 21 °C. Målinger i nye boliger viser imidlertid at mange velger komforttemperatur på 22-23 grader, mens bad har enda høyere temperatur.

Luft-til-luft-varmepumpe

luft_til_luft-800px (1)
GOD FOR LANG FYRINGSSESONG: En luft-til-luft-varmepumpe henter energi fra uteluften og bruker den til å varme opp luften inne. Foto: Varmepumpeforeningen

En luft-til-luft-varmepumpe kan monteres i eneboliger, tomannsboliger, leiligheter og rekkehus, og i løpet av et år får du normalt igjen to til tre ganger så mye varme som den strømmen varmepumpe bruker. Jo lengre fyringssesongen er der du bor, desto mer gunstig er en luft-til-luft-varmepumpe.

De fleste luft-til-luft-varmepumpene tilpasset nordisk klima kan hente ut energi fra uteluften helt ned mot -25 °C. Men ytelsen blir gradvis dårligere når utetemperaturen synker. Det gjelder alle typer varmepumper som henter energi fra uteluften.

Innedelen sprer varmen i boligen ved hjelp av en vifte, og varmen fordeler seg mest effektivt i boliger med åpen planløsning. Hvor mye av boligen din som kan dekkes av en luft-til-luft varmepumpe, avhenger av hvor stort hus du har, hvor godt isolert det er og hvor mange etasjer og avstengte rom det har. Som regel trenger du elektrisk oppvarming eller vedfyring i tillegg til luft-til-luft-varmepumpen.

Les også: Green is Good

Luft-til-luft-varmepumper har en forventet levetid på 12 til 15 år – forutsatt at de blir korrekt installert og at du som eier sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden. Lavere energiutgifter gjør at investeringen i varmepumpen ofte er nedbetalt i løpet av tre til seks år. Etter at varmepumpen er nedbetalt, kan du ha nettogevinst på flere tusen kroner hvert år sammenlignet med alternative energikillder.

Fordeler

  • Sørger for jevn varme og filtrerer vekk støv og partikler. Dermed får du et bedre inneklima enn hvis du fyrer med ved eller elektriske panelovner.
  • Kan brukes til kjøling om sommeren.
  • Monteringen krever kun små inngrep i huset og kan installeres i de fleste boliger.
  • Investeringskostnadene er moderate.
  • Varmekilden, som er uteluft, er tilgjengelig overalt.
  • Varmepumpen har avansert tids- og termostatstyring.

Ulemper

  • Avgir mindre varme i de periodene du trenger det mest. Selv om de fleste varmepumpemodeller virker helt ned mot -25 °C, må du ha en ekstra oppvarmingskilde på de kaldeste dagene.
  • Ved temperaturer lavere enn 2-5°C vil varmepumpen automatisk avrime for å fjerne eventuell is på utedelen. Det sikrer optimalt varmeopptak, men under avriming synker anleggets varmefaktor.
  • Fuktig og saltholdig uteluft kan forkorte levetiden til utedelen.
  • Varmepumpen avgir litt lyd både ute og inne. Velg en stillegående modell og plasser varmepumpen litt unna de områdene der du oppholder deg mye.

Luft-til-vann-varmepume

luft_til_vann-800px (1)
VARMER OPP VANNET I HELE HUSET: En luft-til-vann-varmepumpe henter energi fra uteluften og avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer. Foto: Varmepumpeforeningen

Skal du bygge ny bolig, kan det være gunstig å investere i en luft-til-vann-varmepumpe.

Den kan varme opp både tappevannet og rommene i huset ditt. Har du et olje- eller el-fyrt vannbårent oppvarmingssystem, kan det også være fornuftig å installere en luft-til-vann-varmepumpe.

Med denne varmepumpetypen vil du få igjen 2,5 til 3,5 ganger så mye varme som den strømmen varmepumpene bruker. Med andre ord: 1 kWh tilført energi gir opptil 3,5 kWh varmeenergi til boligen. En luft-til-vann-varmepumpe vil dekke energibehovet ditt store deler av året, men på de kaldeste dagene om vinteren må du bruke annen varme i tillegg. Felles for alle varmepumpetyper som henter energien fra uteluften, er at de leverer mindre varme jo kaldere det er ute. 

Les også: Pensjonssparing med god samvittighet

Luft-til-vann-varmepumper har en forventet levetid på 12 til 15 år, forutsatt at de blir korrekt installert, og at du som eier sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden. Lavere energiutgifter gjør at investeringen i varmepumpen ofte er nedbetalt i løpet av 6 til 10 år. Det varierer ut fra hvor stor boligen er, hvor godt isolert den er og hvor mange som bor der. Etter at varmepumpen er nedbetalt, kan du ha nettogevinst på flere tusen kroner i året sammenlignet med alternative energikilder.

Fordeler

  • Dekker store deler av boligens behov for varmt tappevann.
  • Kan brukes til kjøling om sommeren, men ofte forutsetter dette viftekonvektorer.
  • Varmekilden - uteluft - er tilgjengelig overalt.
  • Investeringskostnadene er lavere enn for eksempel væske-til-vann-varmepumper, fordi du slipper å bore eller grave.
  • Forsyner anlegg for vannbåren varme, som gir en meget god varmefordeling, jevn temperatur og et godt innemiljø.
  • Dersom du allerede har et vannbårent distribusjonssystem i boligen din, kreves bare relativt små inngrep for å installere en luft-til-vann-varmepumpe.
  • Ingen lokale utslipp som anlegg kjørt på fossile brensler (olje, gass eller kull) eller bioenergi gir.
  • Høy virkningsgrad, særlig i kystnære områder med høy gjennomsnittstemperatur.
  • Du kan få støtte fra Enovas tilskuddsordning for boliger, Enovatilskuddet.

Ulemper

  • Avgir mindre varme i de periodene du trenger det mest. Selv om enkelte varmepumpemodeller virker helt ned mot -25 °C, må du ha en annen oppvarmingskilde i tillegg på de kaldeste dagene. Dette løses ofte med et elektrisk varmeelement integrert i selve varmepumpeanlegget.
  • Ved temperaturer lavere enn 2–5°C, vil varmepumpen automatisk avrime for å fjerne eventuell is på utedelen. Det sikrer optimalt varmeopptak, men under avriming synker anleggets varmefaktor.
  • Fuktig og saltholdig luft ute kan forkorte levetiden til utedelen.
  • Utedelen lager litt lyd.

Væske-til-vann-varmepumpe

v_ske_ti_vann-800px (1)
GRUNNVANN: En væske-til-vann-varmepumpe henter energi fra grunnvann, sjøvann, jord eller fjell og avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer. Foto: Varmepumpeforeningen

De er et smart alternativ for deg som skal bygge ny bolig eller har et vannbårent system i dag. Varmepumpen kan dekke behovet for energi til både oppvarming av boligen og varmtvann hele året.

Les også: Slik kan du få 100 000 kroner til oppgradering av boligen din

En væske-til-vann-varmepumpe henter energi fra fjell, jord, grunnvann eller sjøvann. Disse energikildene holder mye jevnere temperatur enn uteluft, som er energikilden til luftbaserte varmepumper. Derfor gir væske-til-vann-varmepumper den høyeste energibesparelsen: De gir deg tre til fire ganger så mye varme som den strømmen de bruker.

Fire typer energikilder

Det er fire ulike typer væske-til-vann-varmepumper, med hver sin energikilde. Felles for alle fire er at energien høstes via en væske, som navnet antyder: Enten via en frostvæske som sirkulerer i kollektorer i energibrønner, i jorda, i sjøer eller elver, eller direkte fra grunnvann eller sjøvann .

  • Bergvarmepumper henter energi fra energibrønner i bakken.
  • Jordvarmepumper henter energi fra nedgravde slanger i jorda.
  • Sjøvarmepumper henter energi fra slanger som senkes ned i sjøen.
  • Grunnvannsvarmepumper henter energi fra grunnvannet.
  • Selve varmepumpen er lik for alle fire, og den leverer varmen til et vannbårent varmesystem inne i boligen - gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer.
  • Bergvarmepumper er den vanligste typen væske-til-vann-varmepumpe i Norge.

Lang levetid

Levetiden til en væske-til-vann-varmepumpe er rundt 20 år – forutsatt at den blir korrekt installert, og at du som eier den sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden.
Varmepumpen senker energiutgiftene dine sammenlignet med energikilder som strøm, fjernvarme eller fossile brensler. Denne sparingen kan betale ned investeringen – ofte i løpet av 8 til 12 år. Dette varierer ut fra hvor stor boligen er, hvor godt isolert den er, og hvor mange som bor der. Etter at varmepumpen er nedbetalt, har du netto økonomisk gevinst hvert år sammenlignet med alternative energikilder – helt til varmepumpen må skiftes.

Les også: Smarte doer kan gi bedre pensjon

Fordeler

  • Godt egnet for boliger med stort oppvarmings- og varmtvannsbehov
  • Gir høyere energisparing enn en luftbasert varmepumpe, fordi varmekilden holder relativt jevn temperatur hele året.
  • Leverer varme til vannbårne anlegg, som gir en meget god varmefordeling, jevn temperatur og et godt innemiljø.
  • Dekker store deler av boligens varmtvannsbehov.
  • Kan brukes til kjøling om sommeren hvis boligen har viftekonvektorer.
  • Ingen synlig utedel.
  • Levetiden er lengre enn for andre varmepumpetyper.
  • Driftssikker.
  • Avgir ingen eller lite lyd, verken inne eller ute.
  • Ingen lokale utslipp som anlegg kjørt på fossile brensler (olje, gass eller kull) eller bioenergi gir.
  • Lave drifts- og vedlikeholdskostnader.
  • Du kan få støtte fra Enovas tilskuddsordning, Enovatilskuddet.

Ulemper

  • Høy investeringskostnad.

Tappevannsvarmepumpe

trappevann-800px (1)
HENTER ENERGI UTENIFRA: En tappevannsvarmepumpe henter energi fra uteluften og bruker den til å varme opp tappevannet i boligen din. Foto: Varmepumpeforeningen

En tappevannsvarmepumpe kan betegnes som en luft-til-vann-varmepumpe, med én vesentlig forskjell: Den brukes kun til å varme opp tappevann. Den egner seg til boliger som ikke har innlagt vannbåren varme og som ønsker en energieffektiv oppvarming av tappevann.

Tappevannsvarmepumpen henter inn uteluft, fanger opp varmeenergien og bruker denne til å varme opp tappevannet i varmtvannsberederen. Den brukte luften blåses rett ut igjen, og er da kaldere enn luften den trakk inn.

I likhet med andre varmepumpetyper som henter energi fra uteluft, bør vi i Norge velge en tappevannsvarmepumpe med avrimingsfunksjon. Med en tappevannsvarmepumpe får du igjen 2,5 ganger så mye varme i form av varmt tappevann, som den strømmen du tilfører. Med andre ord: 1 kWh tilført energi gir opptil 2,5 kWh varmeenergi til tappevann.

Det er to gode grunner til å velge tappevannsvarmepumpe: for det første er tappevannsvarmepumpe en rimelig og enkel løsning, for det andre har både nye og eldre boliger stort behov for varmt tappevann.

Når du investerer i en tappevannsvarmepumpe, pass på at du velger en med rustfri varmtvannstank. Tankene produseres vanligvis enten i emaljert eller rustfritt stål. Med den vannkvaliteten vi har i Norge, er levetiden på en tank i emaljert stål normalt 6 til 8 år, mens en rustfri tank normalt ikke trenger å skiftes ut før etter 25 år. En tappevannsvarmepumpe har en forventet levetid på 15 år.

Fordeler

  • God løsning ved stort forbruk av tappevann.
  • Relativt lav investeringskostnad.
  • Lite støy.
  • Krever lite plass.
  • Driftssikkert og enkelt system.
  • Rask og enkel montering, krever heller ikke f-gass-sertifisering.

Ulemper

  • Varmer kun tappevann, egner seg altså ikke for dem som har behov for romoppvarming i tillegg.
  • Ryker tappevannsvarmepumpen, må du bytte berederen også.
  • Kortere levetid enn en vanlig, elektrisk varmtvannsbereder.

Varmepumpe og solenergi

Ulike typer varmepumper kan kombineres med solenergi på flere måter. Det kan være økonomisk gunstig, men krever spesialkompetanse. Vær nøye når du velger installatør.

Vi kan aktivt høste energi direkte fra sola på to måter: Enten med solceller som produserer strøm, eller med solfangere som produserer varme. Solfangere er mest effektive; de høster en større andel av solenergien som stråler inn på et solfangerpanel. Virkningsgraden er over tre ganger større enn for solceller. For solfangere er virkningsgraden 50 til 70 %, for solceller 15 til 20%.

varmepumpe_og_solcelle-800px (1)
KOMBINERER SOLENERGI: Det er flere typer varmepumper som kan kombineres med solenergi på ulike måter. Foto: Varmepumpeforeningen

Slik høstes varme fra sola

Den vanligste metoden for å utnytte solvarme aktivt, er med solfangere som overfører varmen til et lukket væskesystem. Solfangerne plasseres på tak eller vegger, og har absorbatorer (kollektorer) som ofte er laget av kobberrør. Inni disse rørene sirkulerer væske som blir varmet opp når sola har varmet opp metallet.

Les også: En solskinnshistorie

Energien i den oppvarmede væsken kan brukes til å forsyne et vannbårent varmeanlegg på flere måter: Til romoppvarming, til varmt tappevann eller både til romoppvarming og varmt tappevann. For å utnytte energien fra solfangere trenger du en akkumulatortank som kan lagre varmtvann i løpet av døgnet. Slik sikrer du deg varme når du trenger det – ikke bare når sola skinner.

Sol går alltid foran varmepumpe

Solfangere kan kombineres med varmepumper, og til sammen dekker dette en stor andel av varmebehovet i en bolig. Kombinasjonene kan gjøres på flere måter, og er aktuelt for luft-til-vann-, væske-til-vann-varmepumper eller avtrekksvarmepumper. Det viktigste er at varme fra sola alltid skal prioriteres – den er praktisk talt gratis. Når sola leverer nok varme, trenger ikke varmepumpen å gå. Slik forlenger den levetiden. På de aller kaldeste dagene trenger du uansett litt ekstra varme, som elektrisitet. Den skal alltid ha tredjeprioritet etter solvarme og varmepumpe.

Tre kombinasjoner

Den vanligste kombinasjonsløsningen er at både solfangere og varmepumpe leverer varme til varmt tappevann og romoppvarming. Varmepumpen leverer bare varme når det ikke er nok sol, og kan ellers være slått av. Det gjelder spesielt om sommeren. Dette forlenger levetiden til varmepumpen.

Når solfangerne ikke leverer høy nok temperatur til at varmen kan brukes direkte (i akkumulatortanken), kan solvarmen brukes til å forvarme kaldt tappevann inn på akkumulatortanken. Solvarmen kan også brukes til å supplere varmepumpens energikilde. Da kommer den i tillegg til uteluft, bergvarme, jordvarme eller sjøvarme. Solvarmen øker temperaturen på varmekilden inn til varmepumpen, som dermed får høyere effektfaktor. Slike kombinasjoner er kompliserte, og krever veldig god kontroll på temperaturene i anlegget. Derfor bør du velge en installatør med god forståelse av systemløsningen, og med solid kompetanse.

Varme fra solfangerne kan også brukes til å lade energibrønnen med varme om sommeren. Da er solfangerne på sitt mest produktive, og kan levere mer enn du trenger i en bolig. Dette overskuddet fra solfangerne kan sendes ned i bakken. På denne måten kan gjennomsnittstemperaturen i brønnen øke, men det avhenger av grunnforholdene på stedet.

Les også: Fra 2020 er det over og ut for oljefyring

Solstrøm for å drive varmepumper

Energi fra sola kan også brukes til å forsyne varmepumper med strøm. Dette er mer vanlig i land med høy fossilandel i elektrisitetsforsyningen. En kilowatt solstrøm kan omdannes til tre til fire kilowatt varme i en varmepumpe. I Norge har vi i all hovedsak fornybar elektrisitet. Siden virkningsgraden til solfangere er tre til fire ganger høyere enn for solceller, er det mer kostnadseffektivt å produsere varmen direkte fra solfangere.

Fordeler med å kombinere solfangere og varmepumper

  • Når solfangere leverer nok varme, kan varmepumpen stå stille – og slik forlenger den levetiden.
  • Solfangere kan også brukes til å effektivisere varmepumpen ved å supplere varmepumpens energikilde. Samtidig kan solfangerne da bidra til oppvarming en større del av året. (Sesongen blir lengre).
  • Du kan få støtte fra Enovas tilskuddsordning for boliger, Enovatilskuddet.

Ulemper med å kombinere solfangere og varmepumper

  • For noen er det visuelle ulemper å ha solfangere og/eller solceller montert på taket.
  • Monteringskostnadene er relativt høye (men disse er på vei ned).
  • Varmetilskuddet er i motfase med behovet – du får mest energi når du trenger det minst.
  • Kombinasjonene er foreløpig lite utbredt i Norge, så det kan være vanskelig å få tak i bedrifter som driver med installasjon.
  • Selv med lagring trenger du andre varmekilder i tillegg til sol og varmepumpe på de kaldeste dagene.

Flere alternativer

Avtrekksvarmepumper gjenvinner energi fra brukt luft i boliger. Energien kan brukes både til å varme opp både rom og tappevann.

Energien i brukt, varm inneluft kan gjenvinnes på flere måter. Varmepumper kan gjenvinne energi både i boliger med mekanisk avtrekksventilasjon, og boliger med balansert ventilasjon. Det kalles henholdsvis avtrekksvarmepumpe og ventilasjonsvarmepumpe. Brukt luft i boliger har jevn og ganske høy temperatur hele året, vanligvis mellom 18 og 25 °C. Dette gir gode betingelser for varmepumper og dermed høy energisparing (høy årsvarmefaktor).

Les også: På topp blant verdens mest bærekraftige selskaper

Avtrekksvarmepumpe

Avtrekksvarmepumper er en spesialisert luft-til-vann-varmepumpe. Med mekanisk avtrekksventilasjon suges brukt luft ut av en bolig ved hjelp av en vifte. Vanligvis skjer det gjennom våtrommene. Denne avtrekksluften kan sendes gjennom en avtrekksvarmepumpe som gjenvinner varmen og overfører den til et vannbårent anlegg. Der kan varmen brukes til å varme opp både tappevann og rom i boligen.

avtrekkspumpe-800px (1)
LUFT TIL VANN: Avtrekkspumper er spesialiserte luft-til-vann-varmepumper med mekanisk avtrekksventilasjon. Foto: Varmepumpeforeningen

Ventilasjonsvarmepumpe

Boliger med balansert ventilasjon har to kanalsystemer: Et som forsyner rommene med frisk, oppvarmet luft, og et som trekker ut brukt inneluft. Varmen i den brukte luften kan gjenvinnes med en standard varmegjenvinner i selve ventilasjonssystemet. Da overføres varmen direkte fra brukt luft til kald friskluft.

Varmen i brukt luft kan også gjenvinnes med en varmepumpe; en ventilasjonsvarmepumpe som overfører varmen til et vannbårent anlegg. Dette gir høyere energisparing i løpet av året, fordi varmepumpen kan hente ut enda mer energi fra brukt uteluft enn en standard varmegjenvinner kan.

Relevant for rehabilitering

For nye boliger er det mest aktuelt å bruke avtrekksvarmepumpe kombinert med balansert ventilasjon. Foreløpig er det norske markedet skeptisk til rene avtrekksløsninger hvor frisk luft trekkes inn gjennom ventiler på veggen. For eksisterende boliger som ikke har balansert ventilasjon, kan det være gunstig å installere avtrekksvarmepumpe. Det gjelder særlig hvis boligen har avtrekksventilasjon fra før.

Les også: Solgrillen: verdens mest miljøvennlige grill?

Forventet levetid på avtrekksvarmepumper og ventilasjonsvarmepumper er 15 år. Nedbetalingstiden avhenger av investeringskostnadene, type varmepumpe og om det er et nytt anlegg i et nybygg eller en rehabilitering.

Hva kan du spare med en avtrekksvarmepumpe?

Avtrekksvarmepumper og ventilasjonsvarmepumper sparer mindre energi enn væske-til-vann-varmepumper. Sparepotensialet avhenger av hvordan anlegget er dimensjonert, installert og blir brukt. Ifølge Enova kan en vanlig enebolig med energibruk på ca. 25000 kWh i året spare om lag 8400 kWh med en avtrekksvarmepumpe. Enova gir støtte til avtrekksvarmepumper både i nye og eksisterende boliger.

Fordeler

  • Brukt luft i boliger har ganske stabil og høy temperatur hele året – vanligvis 18 til 25ᵒC. Dette gir stabile driftsforhold og relativt høy årsvarmefaktor for varmepumpen.
  • Avtrekksvarmepumper er et godt alternativ for boliger som bare har avtrekksventilasjon, eller som ikke har mekanisk ventilasjon i det hele tatt. Da må du investere i avtrekkskanaler som føres til våtrom og eventuelt kjøkken.
  • Særlig hvis boligen din mangler mekanisk ventilasjon og har en gammel elektrisk varmtvannsbereder, kan det være gunstig å installere avtrekksvarmepumpe. Da får du en mekanisk ventilasjonsløsning på kjøpet.  
  • Avtrekksvarmepumpe eller ventilasjonsvarmepumpe kan være et rimelig og kompakt alternativ til separat varmesentral, bereder, automatikk og ventilasjon.  
  • I boligblokker med felles ventilasjonsavtrekk kan det ofte være lønnsomt  å montere avtrekksvarmepumpe.
  • Du kan kombinere ventilasjonsluft med andre varmekilder og få et varmepumpeanlegg med høy energibesparelse gjennom året.
  • Siden varmtvannsbehovet er stabilt, vil en avtrekksvarmepumpe eller ventilasjonsvarmepumpe gjøre nytte for seg hele året.

Ulemper

  • Luftmengden i en bolig er begrenset, og derfor er det begrenset hvor mye varme en avtrekksvarmepumpe eller ventilasjonsvarmepumpe kan levere. I perioder med høyt varmebehov trenger du ekstra varme.
  • Varmepumpen skal levere varmt tappevann med høy temperatur, og det gir lavere ytelse (årsvarmefaktor).
  • Avtrekksvarmepumper og ventilasjonsvarmepumper er lettest å prosjektere og installere når huset skal bygges eller rehabiliteres.
  • I et moderne, tett hus kan avtrekksventilasjon skape undertrykk, som igjen kan gi trekkproblemer ved peiser og vedovner. Dette må da løses med eget pipeavtrekk, eller separat frisklufttilførsel til ildstedet.  

Informasjonen til denne artikkelen er hentet fra Varmepumpeforeningens nettsider varmepumpeinfo.no. Redigert og republisert med tillatelse via Medialounge.