Kommentar
Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Pensjon fra første lønnskrone – hva betyr det?

Kampen om pensjon fra første lønnskrone er i gang på Stortinget. Hva dreier dette seg om, egentlig? Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug forklarer.

Dagens tjenestepensjonsordning gir bedriftene handlefrihet til å holde deler av lønnen utfor pensjonsordningen. LO og NHO har ulikt syn på denne regelen. «Dagens tjenestepensjonsordning i privat sektor er blodig urettferdig», har LO-leder Hans Christian Gabrielsen uttalt ved flere anledninger. «Dagens ordning var vel gjennomtenkt. De med lavest lønn er ivaretatt gjennom at de får en betydelig høyere pensjon fra folketrygden, i forhold til lønn», sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO.

La det være sagt med én gang: Vi i Storebrand er opptatt av at alle skal få en god pensjon. En av våre viktigste oppgaver er å få arbeidsgivere og den enkelte arbeidstaker til å prioritere sparing til pensjon. Det å spare langsiktig og riktig er noe de alle fleste bør gjøre mer av, enten det er til pensjon eller annet som ligger litt der fremme. Du bør spare så mye du har råd til, og så mye du har behov for. Og det er vel akkurat her denne diskusjonen i Stortinget starter, på en måte. Har vi behov for mer sparing til pensjon gjennom arbeidsgiverne, og har de råd til det?

Et regneeksempel å tygge på

I dag kan bedriftene (altså de kan, men må ikke) holde en del av lønnen tilsvarende 1G (grunnbeløpet i folketrygden), altså 96 883 kroner, utenfor sparingen. I tillegg kan også enkelte arbeidstakere holdes utenfor. Dette gjelder ansatte som jobber mindre enn 20 prosent samlet i løpet av ett år, eller som er under 20 år. Her er de særlig utsatte gruppene vikarer, deltidsarbeidende og ungdom i private bedrifter.

Les også: Selvstendig næringsdrivende? Dette må du vite om pensjon

Og hvor mye mer i pensjon er det snakk om? Si at 30 år gamle «Lars» tjener 400 000 kroner i året, og er i jobb fra han er 25 til han er 67 år. Har Lars en pensjonsordning med lovens minste sparing på 2 prosent av lønnen sin, får han 204 000 kroner årlig fra folketrygden, pluss 27 600 kroner fra den obligatoriske tjenestepensjonsordningen, altså 231 600 kroner å rutte med årlig. Dersom sparing fra første krone blir innført, får Lars 36 500 kroner årlig – og en samlet forventet årsinntekt på 240 500 kroner. Det skiller altså «bare» 8 900 kroner mellom disse to løsningene.

La det være sagt med én gang: Vi i Storebrand er opptatt av at alle skal få en god pensjon.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Spørsmålet om å kreve pensjonssparing også til de overnevnte utsatte gruppene har vært oppe i de sentrale lønnsforhandlingene, senest nå våren 2018, uten at kravene har vunnet frem der. Flere fagforeninger har påpekt at dette strider mot pensjonsreformen der et viktig prinsipp er at det skal lønne seg å jobbe. Nå har altså Arbeiderpartiet (AP) og Sosialistisk Venstreparti (SV) tatt dette opp i Stortinget med tanke på å regelfeste sparing for alle ansatte, og fra første lønnskrone. Høringen var i slutten av september. Finanskomiteen skal ta stilling til forslaget etter nyttår. Dersom det blir noen endringer, kan dette kanskje gjøres gjeldende fra tidligst 2021. Men frem dit er det mange diskusjoner som må tas, og utfallet er slett ikke gitt.

offset_343739 _800x
AKTUELT FOR UNGDOMMEN: Ap og SV mener forslaget om «pensjon fra første krone» skal gi bedre pensjon for utsatte grupper som deltidsarbeidere, vikarer og ungdom i private bedrifter. Illustrasjonsfoto

Hvem skal ta regningen?

Vi har altså et krav i Norge om sparing til pensjon for de fleste arbeidstakere, men altså ikke for alt og alle. Begrunnelsen for unntakene finner man helt andre steder, og kanskje det viktigste er hvordan folketrygden er bygget opp. Det er store lønnsforskjeller i Norge, men når vi etter hvert blir alderspensjonister strammer dette seg kraftig inn. Minstepensjonen, altså det absolutt minste du kan forvente å få fra folketrygden er 180 000 kroner i året. Har du tjent millioner hele livet, får du «bare» 100 000 kroner mer i året. Alderspensjonen fra folketrygden er en gedigen omfordeling, der de med lav inntekt får høy pensjonsprosent, mens de med normale og høyere inntekter får lavere prosentsats. Får arbeidsgiverne krav om å spare til pensjon fra første krone, kan dette gi veldig høy pensjon for de med lavest lønn.

Dette er dem vel unt, selvsagt, men da kommer vi opp i en annen utfordring: Arbeidslinja. Dette ordet som nærmest er et mantra i norsk politikk, betyr i denne sammenheng at det ikke skal være noen økonomiske insentiver til å slutte å jobbe – jobbing skal alltid være mer lønnsomt enn å være pensjonert. Hvilken økonomisk «gulrot» er det å jobbe utover 62 år når pensjonen din er over 100 prosent av lønnen – noe den lett kan bli for de lavest lønnede dersom kravet om sparing fra første krone innføres?

Tiltakene som AP og SV foreslår, har en kostnadsramme opp mot fem milliarder kroner.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Til sist har vi noen som skal betale regningen, altså arbeidsgiverne. Tiltakene som AP og SV foreslår, har en kostnadsramme opp mot fem milliarder kroner, ifølge Finans Norge. Når arbeidsgiverne ikke har akseptert dette i lønnsforhandlingene, er dette en viktig årsak. I tillegg har de påpekt at dette kan ramme særlig hardt i bransjer som i dag er flinke til å inkludere, som reiseliv, varehandel og så videre, og at forslaget går utover den viktige nyskapningen av arbeidsplasser.

I og med at denne saken er i Stortinget, er det en politisk sak. Det skal de få ha i fred for oss, naturligvis, men vi ser at cirka 26 prosent av arbeidstakerne i privat sektor har sparing fra første krone i dag. Dette er mest utbredt i bedrifter som har gode ordninger ellers også, som gode forsikringsordninger, høy pensjonssparing og så videre. Dette tyder på at bedrifter som har råd til det, og som vil prioritere dette, faktisk tar denne muligheten i bruk. Det store spørsmålet blir hva de andre bedriftene vil gjøre og mene om saken. Spennende blir det, uansett.

Les også: Vi ønsker pensjonskonto velkommen

i

HVA ER REGLENE FOR PENSJONSSPARING?

  • Alle bedrifter må spare til pensjon for sine ansatte. Minstekravet for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er sparing på minst 2 prosent av lønn mellom 1 G (grunnbeløpet i folketrygden, for tiden 96 883 kroner) og opp til 12G, for ansatte over 20 år som har en stilling på minst 20 prosent.
  • Merk deg at dette er minstegrensene. Bedriftene kan også i dag tilby både høyere sparesatser, opp til 7 prosent, og valgfritt fra første lønnskrone, pluss et tillegg på 18,1 prosent for de høyest lønnede, altså lønn over 7,1G – 658 870 kroner.
  • Det er i tillegg et krav om at du må ha jobbet i bedriften i minst 12 måneder i privat sektor for å få med deg verdien av sparingen dersom du slutter. Denne reglen er også under vurdering for tiden, men i en annen sammenheng.

Sjekk hva du kan forvente å få i pensjon