– To valgmuligheter var nok til å vippe meg av pinnen

Da Kristian Skalland Moen (37) skulle begynne å spare til pensjon, ble han så usikker på hvordan han skulle gjøre det at han holdt på å droppe hele greia. Heldigvis fikk han råd – som du også kan dra nytte av!

I september fortalte vi historien om Kristian som fikk seg et aldri så lite sjokk da han sjekket pensjonstallet sitt og skjønte hvor lite han kom til å sitte igjen med som pensjonist.

Det ble da helt tydelig at han burde sette i gang med privat sparing, og det litt brennkvikt, så Kristian var «hands on» og logget seg inn på Storebrand.no for å opprette en spareavtale

Men så sa det stopp.

Inne på nettsiden fikk han nemlig spørsmål om hvordan han ville spare til pensjon. Ønsket han å gå for spareproduktet IPS (individuell pensjonssparing), eller ville han gå for alternativet som het Ekstrapensjon?

– Da ga jeg opp, forteller Kristian.

Det var litt som å møte to bra damer samtidig: umulig å velge.
- Kristian Skalland Moen

– Det minnet meg litt om da jeg var singel. Da hendte det at jeg traff to damer samtidig, som begge virket veldig bra på hver sin måte. De hadde ulike egenskaper, og var jo begge en investering for fremtiden – og jeg ble så usikker på valget at jeg bare endte med å droppe begge to.

– Men fra spøk til alvor, eller pensjon som vi snakker om nå, så hadde jeg håpet at det bare var lagt opp et løp for meg for hvordan det lønnet seg for meg å spare. Da jeg fikk to valg, ble jeg usikker på om det egentlig fantes enda flere muligheter som jeg burde vurdere før jeg opprettet en spareavtale. Det føltes som et ork, så det tok en hel uke før jeg gadd å prøve å sette meg inn i det igjen.

Mer fleksibelt enn du kanskje tror

Det at dørstokkmila brått kan føles veldig lang i denne situasjonen er noe pensjonsrådgiver i Storebrand, Øyvind Bendz Strøm, har stor forståelse for.

– Når du først har tatt deg selv i nakken og bestemt deg for å ordne dette med pensjon, så er det fort gjort å miste piffen når du blir stående overfor to valg. Da er det klart det er fristende å bare lukke nettleseren og utsette det, sier Øyvind.

Les også: – Jeg tenkte: «Hjelp! Nå ligger jeg langt bak alle andre!»

– Men isteden for å ende opp med å få dårlig samvittighet uka etter, bør du heller lese litt om mulighetene du har, eller ta en telefon til en rådgiver som kan stille deg spørsmålene som kan hjelpe deg å velge spareformen som passer deg. 

storebrandpensjon-03902_800P
VIKTIGST Å FÅ UT FINGER’N: Benz Strøm understreker at det viktigste ikke er hvordan du sparer, men at du sparer. – Kommer du i gang, kan du når som helst endre og tilpasse måten du sparer på underveis, beroliger han. FOTO: Jonas Lisether/NewsLab

Pensjonseksperten understreker imidlertid at det viktigste ikke er hvordan du sparer, men at du sparer.

– Når du først har kommet i gang, blir det gjerne sånn at du søker svar på om du har tatt det riktige valget, og du står jo fritt til å endre både spareform og sparebeløp underveis. Og i motsetning til dating, er det faktisk sånn at du kan si «ja takk, begge deler» når det kommer til pensjon, ler Øyvind.

I Kristians tilfelle var veien til hjelp kort, ettersom han var nyansatt digital innholdsprodusent i Storebrand og bare kunne huke tak i Øyvind for å få råd.

– Da hadde jeg tusen spørsmål, forteller Kristian.

– Jeg lurte blant annet på dette med skattefordelen ved å spare i IPS. På nettet sto det at jeg kunne få en skattefordel på 9 200 kroner hvis jeg sparte 40 000 i året – men da tenkte jeg: «Hva hvis jeg ikke klarer å spare 40 000 da?» For hvem er det egentlig som sparer så mye? Ingen jeg kjenner, i alle fall, fortsetter 37-åringen.

Les også: Tore (56) sparer i IPS: – Pengene er «out of sight, out of mind»

Her er svarene servert på sølvfat

For at du skal slippe å havne i samme knipa som Kristian, og føle deg helt i villrede når du skal velge hvordan du vil spare til pensjon, har vi fått Øyvind Bendz Strøm til å svare på de vanligste spørsmålene folk har om de to spareformene. 

Det finnes åpenbart flere måter å spare til pensjon på. Hvilke er de vanligste?

– Den vanligste måten å spare til pensjon på i dag, er dessverre i banken. Men det smarteste, er derimot å spare i en fondsbasert løsning, ettersom renta i banken er så lav. I Storebrand har vi to fondsløsninger som er rendyrka for pensjonssparing: IPS og Ekstrapensjon.

Hva er forskjellen på disse to løsningene?

– Begge produktene er likt bygget opp, med tanke på kostnad, forventet avkastning og hvordan pengene investeres. Hovedforskjellen er at pengene i en IPS er bundet, og at du får en skattefordel av pengene du sparer der, mens pengene du sparer i Ekstrapensjon ikke er bundet, og heller ikke gir deg noen skattefordel.

– Felles for begge løsningene er at du kan spare i enkeltfond eller i pensjonsprofiler som vi setter sammen for deg. Når du starter en spareavtale, trekkes valgt sparebeløp fra kontoen din hver måned, og du kan når som helst endre eller stoppe avtalen.

Du kan spare i begge løsningene, og personlig synes jeg det er det lureste. Da får du både skattefordel og frihet.
- Øyvind Bendz Strøm, pensjonsrådgiver og foredragsholder i Storebrand

Les også: Finn frem i pensjonsjungelen

Hva er fordelene og ulempene ved å spare i IPS?

– Når du sparer i IPS er pengene bundet til pensjonsalder, på samme måte som med innskuddspensjonen fra arbeidsgiver. Du må vente med å ta ut pengene til du er 62 år, utbetalingstiden er på minimum 10 år – og skal vare frem til du er minst 80 år. Noen vil nok tenke på denne bindingstiden som en ulempe – men det kan også være en fordel i form av at du ikke risikerer å bruke opp pengene før pensjonsalder.

– Den største fordelen med å spare i IPS, er at du får en skattefordel på 23 prosent av pengene du sparer. Du kan spare opptil 40 000 kroner i året, som gir deg inntil 9 200 kroner i skattefordel – men du får skattefordel hvis du sparer mindre også. Så når skatteoppgjøret kommer, får du igjen 23 prosent av det du har spart i IPS det året, sier Øyvind, og fortsetter:

– Og hele nøkkelen er da at du setter det beløpet du får igjen inn på IPS-kontoen, eller eventuelt på Ekstrapensjonskontoen, hvis du har fylt opp IPS-en allerede. På den måten får du et «rentefritt» lån av staten, ettersom du da får avkastning på penger du egentlig ikke hadde hatt. Når du blir pensjonist og skal ta ut pengene, beskattes de som alminnelig inntekt, som er på 23 prosent i 2018. Det du sparer i IPS er også unntatt formueskatt.

Les også: 12 kjappe om IPS

i

Dette er IPS

  • Nye IPS gjelder fra og med inntektsåret 2017. Du kan spare så mye du vil inntil 40 000 kroner i året. Innskuddet gir en skattefordel ved at det du sparer årlig går til fradrag i alminnelig inntekt. Sparer du 40 000 får du derfor en skattefordel på 9 200 kroner (23 prosent i 2018).
  • Pengene er fritatt for formuesskatt, og det er ingen skatt på fondsbytte eller løpende avkastning. Utbetalingene skattlegges som alminnelig inntekt (23 prosent i 2018).
  • Pensjonssparingen inneholder en garanti mot negativ avkastning (verdifall) i utbetalingsperioden, og senest fra du fyller 67 år. Det betyr at du har forutsigbarhet og trygghet i de årene når pengene skal utbetales.
  • Du kan starte uttak fra IPS-sparingen din når du fyller 62 år. Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år.
  • Kostnadene avhenger av hvilket fond du plasserer pengene i. Forvaltningskostnaden for våre pensjonsprofiler er 0,8-1,15 prosent for fordelskunder, og 0,95-1,25 prosent for øvrige kunder.

Hva er fordelene og ulempene ved å spare i Ekstrapensjon?

– Ekstrapensjon er en mer fri pensjonssparing. Du får ikke den skattefordelen som du får med IPS, men du får friheten til å disponere pengene som du vil. Og det er jo en stor fordel, ettersom du da kan ta ut pengene i den takten du ønsker. Hvis du for eksempel vil dra på en flott ferietur eller legge ut på jordomseiling, eller om du ønsker en litt høyere utbetaling de første fem årene etter at du har gått av med pensjon, så trenger du jo gjerne litt mer penger enn den månedlige pensjonslønnen.

– Denne friheten kan imidlertid også være en ulempe, ettersom du kan bli fristet til å ta ut penger fra Ekstrapensjonskontoen før du blir pensjonist, slik at de forsvinner på kortsiktige gleder fremfor å gi deg en fin pensjonisttilværelse.

i

Dette er Ekstrapensjon

  • Gir deg full fleksibilitet i pensjonssparingen. Du kan ta ut pengene når du vil.
  • Du betaler ingen skatt på avkastningen mens du sparer. Ved utbetaling må du betale skatt på avkastningen av sparingen. For tiden er skattesatsen på 23 prosent.
  • Spareverdien inngår i grunnlaget for beregning av formueskatt.

Les mer om Ekstrapensjon her

Må jeg velge én av spareløsningene, eller kan jeg spare litt i begge?

– Du kan definitivt spare i begge løsningene, og personlig synes jeg det er det lureste. Da får du både utnyttet deg av skattefordelen og sikret noen midler til du er pensjonist via IPS-en, samtidig som du får friheten til å disponere deler av pengene som du vil som pensjonist via Ekstrapensjonen.

– Når det kommer til hvor mye du skal sette i hver av løsningene – eller om du heller vil velge en av dem, for den saks skyld, så tror jeg det er lurt å være litt ærlig med seg selv. Hvis du har lett for å bruke penger du har stående og ser for deg at du kan bli fristet til å ta ut pengene fra Ekstrapensjonen tidligere enn planlagt, så bør du kanskje velge å kun spare i IPS – eller å i alle fall spare mesteparten i IPS, og litt i Ekstrapensjon.

Hvor mye bør jeg totalt spare til pensjon i måneden?

– Storebrand anbefaler at du samlet bør ha en pensjon som tilsvarer 80 prosent av lønnen din. Hvor mye du må spare for å oppnå det, finner du enkelt ut via «Ditt pensjonstall».

– Du må selvfølgelig også se an hvor mye du har råd til å spare. Generelt vil jeg si at det er kjempefint å starte et sted mellom 100 og 1 000 kroner i måneden. Jeg mener at man i ung alder ikke skal spare så mye at det påvirker den daglige økonomien din i stor grad. Spør deg selv: «Ville jeg merket det om jeg hadde hatt 500 kroner mindre å rutte med i måneden?» Hvis svaret på det er nei, så bør du la den femhundrelappen bli trukket automatisk til pensjonssparing. Så kan du heller øke beløpet gradvis etterhvert.

Les også: Hva sparer andre på min alder til pensjon?

Hvordan resonnerte Kristian?

Da Kristian, etter å ha stukket hodet i sanden i én uke, satt seg ned med Øyvind for å prøve å forstå de ulike spareløsningene, ble ting fort litt klarere.

Han valgte rett og slett å gå for det beste fra to verdener.

storebrandpensjon-04140_800P
JA TAKK, BEGGE DELER: Kristian endte med å spare i både Ekstrapensjon og IPS. – På den måten får jeg både trygghet og fleksibilitet, sier han. FOTO: Jonas Lisether/NewsLab

– For meg føltes det riktig å benytte meg av begge løsningene, og jeg landet på å spare mest i Ekstrapensjon, og litt i IPS. Grunnen til det er at det føles trygt å ha noen penger som er øremerket pensjonisttilværelsen, samtidig som jeg har handlingsrommet til å bruke en del av pengene som jeg vil når jeg går av med pensjon – eller eventuelt før, dersom det skulle oppstå en krisesituasjon, sier Kristian, og utdyper:

– Jeg vet med meg selv at jeg ikke er typen til å la meg friste til å røre penger som er satt av til noe hvis jeg ikke må – så det er ikke noe risiko for at jeg begynner å ta ut av Ekstrapensjon-kontoen for å shoppe på Black Friday, akkurat. Men hvis noe skulle skje, hvis plutselig sønnen min skulle bli syk og trenger en dyr operasjon i utlandet for eksempel, så synes jeg det er fint å ha tilgang til noen ekstra penger som jeg kan ta av hvis ikke forsikringen skulle strekke til.

Det er ikke noe risiko for at jeg begynner å ta ut av Ekstrapensjon-kontoen for å shoppe på Black Friday, akkurat.
- Kristian Skalland Moen, pensjonssparer

Les også: – Ikke sats på boligen som eneste form for pensjon

Mest av alt synes Kristian det føles deilig å endelig ha tatt tak i «pensjonsspøkelset» og begynt å spare. For som han selv sier, så er jo ikke det valget han nå har tatt hugget i sten.

– Jeg kommer helt sikkert til å forandre både sparebeløpet og fordelingen mellom Ekstrapensjon og IPS etterhvert. Jeg er jo ikke bundet til å spare akkurat som jeg gjør nå i 30 år til, liksom. Men ett sted må man jo starte, og det føles veldig digg å ha tatt et valg.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.

Les mer om IPS for deg i: 

20-årene | 30-årene | 40-årene | 50-årene | 60-årene