Har du oversikt og kontroll på pensjonsformuen din?

Etter årevis med arbeid har tallknuserne i SSB endelig funnet ut hvor mye vi i snitt har i pensjonssparegrisen vår. – Folk sparer veldig lite til pensjon på egenhånd, sier SSB-forsker. Her får du fem grep du kan ta allerede i dag for å få en bedre pensjon.

Er du millionær?

Uansett hva banksaldoen din sier, kan svaret faktisk være ja. Nye tall fra SSB viser at de fleste av oss er, eller blir, pensjonsmillionærer. SSB-forskerne fant ut at vi i snitt har 2,9 millioner kroner. Disse pengene skal selvsagt fordeles og betales ut i årene vi er pensjonister.

– Dette er første gang pensjonsformuen for hver enkelt person er beregnet på denne måten, forteller forskningsleder Elin Halvorsen i SSB.

I tre år har SSB samlet inn og analysert hvor mye hver enkelt av oss har i pensjonssparegrisen. Resultatene ble publisert i to rapporter i oktober 2019.

Infografikk som viser fordelingen av nordmenns pensjonsformue.
PENGENE DU SKAL LEVE AV SOM PENSJONIST: Infografikk basert på tall fra SSB.

Arbeidet til tallknuserne i SSB har vært omfattende. Forskerne brukte informasjon om hver enkelt av oss til å simulere livsløpene våre, fra når vi pensjonerer oss, til hvor lenge vi lever.

Beløpet inkluderer individuell pensjonssparing, privat og offentlig tjenestepensjon og det vi har rett på gjennom folketrygden (alderspensjon hos NAV).

Selv om det kan virke som det er grunn til å feire, heller SSB-forskeren litt kaldt vann i blodårene.

– Dette er jo penger vi skal leve av i mange år. Skal du spre pengene utover hele pensjonstiden din, er det kanskje ikke så mye likevel. For mange kan pensjonisttilværelsen vare i over 20 år, påpeker Halvorsen.

For mange kan pensjonisttilværelsen vare i over 20 år.
- Elin Halvorsen, SSB

Sparer lite på egenhånd

De færreste regner kanskje med sin oppsparte pensjon som en del av egen formue, men trolig utgjør den en større andel enn du er klar over. Pensjonsformuen utgjør brorparten av formuen for de aller fleste av oss. Kun den rikeste tidelen av samfunnet har mer i annen formue enn pensjon.

Elin_Halvorsen
TALLKNUSER: Elin Halvorsen er forskningsleder i SSB. Foto: SSB

Samtidig påpeker Halvorsen at de knapt tre millionene det er snakk om, er hittil opptjent pensjon. Det betyr at pensjonsformuen er høyere for dem som har vært i arbeidslivet lenge.

To funn fra rapporten er likevel påfallende:

– Det ene er at folketrygden er så dominerende. Det andre er at folk sparer veldig lite til pensjon på egenhånd, sier Halvorsen.

Hele fire av fem pensjonskroner kommer fra folketrygden, mens kun tre promiller stammer fra individuell pensjonssparing. Resten er offentlige og private tjenestepensjoner.

Les også: Hva sparer folk på min alder til pensjon?

Ta grep om egen pensjon

Øyvind Bendz Strøm er pensjonsrådgiver og foredragsholder i Storebrand. Han kan fortelle at det er store forskjeller i hva nordmenn får utbetalt som pensjonister.

– De fleste har ganske god kontroll på hva de tjener nå, men har samtidig ingen anelse om hvordan pensjonslønnen kommer til å se ut i fremtiden, sier han.

Pensjonsrådgiveren mener vi skylder våre fremtidige selv å finne ut hvordan vi ligger an, slik at vi kan ta grep om det er nødvendig. Bendz Strøm peker på at det kan skille hundretusener mellom hvor mye arbeidsgivere sparer i pensjon til sine ansatte. Det er også betydelige forskjeller fra yrke til yrke.

Heldigvis er det enkelt å skaffe seg oversikt over hva du ligger an til å få utbetalt, påpeker han.

Her er vår enkle to do-liste for en bedre pensjon: 

1. Få oversikt over pensjonen din

Pengene du skal leve av når du slutter å jobbe kommer hovedsakelig fra fire steder: Folketrygden (utbetalt av NAV), nåværende arbeidsgiver, tidligere arbeidsgivere og egen sparing. Start med å få en samlet oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon fra disse.

2. Start egen sparing til pensjon

Det er ikke så mye som skal til, og et lite månedlig beløp kan utgjøre mye penger den dagen du slutter å jobbe. Det viktigste er at du starter tidlig, slik at pengene kan få vokse over mange år.

3. Samle oppspart pensjon fra tidligere jobber

Har du hatt flere arbeidsgivere? Da har du antagelig pensjonskapitalbevis – oppsparte pensjonspenger – liggende hos ulike selskaper som Nordea, DNB og veldig ofte – Storebrand. Dette er dine oppsparte penger, og det lønner seg å samle alle avtalene på ett sted for å unngå å betale både dobbelt og trippelt i årlige gebyrer.

4. Dobbeltsjekk om du har riktig spareprofil

Langsiktig sparing handler om å få best mulig avkastning på pengene dine – men også om å sove godt om natten. Med «Anbefalt pensjon» gjør Storebrand jobben for deg, og tilpasser andel aksjer, renter og eiendom i sparingen til din alder. Du som har pensjonen din i Storebrand, kan enkelt logge deg inn på dine personlige sider og sjekke om arbeidsgiver har valgt riktig spareprofil og spareløsning for deg. 

5. Sjekk hva arbeidsgiver sparer for deg

Du som har pensjon i Storebrand, kan enkelt få oversikt over hvor mye arbeidsgiveren din sparer til deg i måneden, samt hvor mye du har spart opp i pensjonssparegrisen til nå.

Logg inn på tjenestepensjonsiden vår på storebrand.no, eller last ned appen Min pensjon.

Les også: Pensjon er også lønn

De fleste har ganske god kontroll på hva de tjener nå, men har samtidig ingen anelse om hvordan pensjonslønnen kommer til å se ut i fremtiden.
Øyvind Bendz Strøm, pensjonsrådgiver og foredragsholder i Storebrand

i

Dette skal du leve av når du blir gammel

  • Folketrygden: Alle har krav på pensjonspenger fra folketrygden, og disse utbetales av NAV. Er du født etter 1962, sparer staten opp 18,1 prosent av det du tjener hvert år, fra du er 13 til du er 75 år (opp til 7,1 G, altså grunnbeløpet i folketrygden) Så for hver tusenlapp du tjener, setter NAV automatisk inn 181 kroner i pensjonssparing for deg.
  • Tjenestepensjon: Siden 2006 har arbeidsgivere vært pålagt å ha en pensjonsordning for sine ansatte. Minstesatsen er 2 prosent, og makssatsen er 7 prosent opp til 7,1 G. Tjener du mer enn dette, er det ulike satser på hvor mye arbeidsgiver sparer årlig. Det betyr at arbeidsgiver setter av minst 2 prosent av lønnen din til pensjonssparing, og at dette varier veldig ut fra hvilken arbeidsgiver du har.
  • Privat pensjonssparing: I tillegg til pengene du får fra folketrygden og arbeidsgivere, bør du også spare til pensjon på egen hånd. Hvor mye du bør sette av i måneden, avhenger av alder og økonomi.

Pensjonsrådgiver og foredragsholder Øyvind Bendz Strøm med liten pensjonssparegris i hånda.
HVOR STOR ER PENSJONSSPAREGRISEN DIN?: Pensjonsformue, pensjonstall eller pensjonssparegrisen. Kjært barn har mange navn. Det viktigste er at du får kontroll og oversikt. Er du ikke fornøyd med prognosene, finnes det minst fem grep du kan ta, påpeker pensjonsrådgiver Øyvind Bendz Strøm.

– Angrer sjeldent på sparing

Når pensjonsrådgiveren ser på de ferske tallene, biter han seg også merke i at folk sparer lite til pensjon på egenhånd.

– Jeg møter sjeldent folk som har angret på at de har spart. Og når vi snakker om sparing til pensjon, er det noe vi anbefaler at flere har et forhold til, sier Bendz Strøm.

I rapporten kommer det fram at nordmenn i snitt har 9 000 kroner spart opp i individuell pensjonssparing gjennom ordninger som IPS, livrenter og individuell kapitalforsikring.

Les også: Hvor lønnsomt er IPS?

Menn har spart dobbelt så mye som kvinner, men har likevel ikke mer enn 12 000 kroner satt til side. Når det kommer til alder, har gruppen mellom 62 og 66 år i snitt lagt til side 32 000 kroner og topper med det listen.

– Sparing er et fantastisk bidrag til din fremtidige pensjonslønn. Er pensjonstallet ditt lavere enn du ønsker, kan egensparing være den beste løsningen for å oppfylle drømmene du har for pensjonisttilværelsen, sier Bendz Strøm.

De siste par årene har vi fått to nye spareordninger for privat sparing, nemlig nye individuell pensjonssparing (IPS) og Aksjesparekonto (ASK). Kjenner du til hvordan disse fungerer, kan du få maksimalt ut av sparingen din.

Les derfor: Med dette trikset får du dobbel skattefordel i 2019

i

Funn i SSB-rapporten

  • Hver enkelt nordmann har i snitt 2,9 millioner i pensjonsformue.
  • For én av ti mellom 40 og 60 år består pensjonen utelukkende av opptjent folketrygd. Ti prosent har altså hverken individuell pensjonssparing eller tjenestepensjon.
  • Selv om det er flere som har private tjenestepensjoner enn personer som har offentlig tjenestepensjon, er verdien av offentlig tjenestepensjon større.
  • Det er små forskjeller i pensjonsformue mellom kvinner og menn.

Kilde: SSB-rapporten Pensjonsformue i Norge 2017

Trenger du å snakke med noen om pensjonen din? Ta kontakt med oss! Vi har over 70 dyktige pensjonsrådgivere som er tilgjengelige for deg på chat, mail eller telefon 22 31 20 00.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.