– Ikke sats på boligen som eneste form for pensjon

Pensjonssparing i bolig kan virke gunstig, men det finnes mange fallgruver. Her er årsakene til at boligen ikke er den sparegrisen mange håper på.

«Jeg har ikke råd til å spare 10 000 kroner i måneden», «Jeg trenger ikke så mye som 80 prosent av lønnen min når jeg blir pensjonist» og «Jeg har mye verdi i hjemmet mitt» er blant forklaringene Storebrand hører hos kommende pensjonister som ennå ikke har kommet i gang med privat pensjonssparing.

Gunstige skatteregler og solid prisvekst har gjort «boligsparing» spesielt attraktivt. Pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug, advarer likevel folk mot å se seg blinde på verdien som ligger i boligen.

Den nye boligen er ofte minst like dyr som den gamle.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

– Mange har en plan om å leve på sin nedbetalte bolig når de blir pensjonister, enten ved å kjøpe noe billigere, eller ved å ta opp lån på boligen. Det første alternativet er imidlertid ikke realistisk for mange, siden den nye boligen ofte er minst like dyr som den gamle. Å låne på boligen er mulig, men skal det monne noe, forutsetter det at du ikke har mye gjeld når du slutter å jobbe, sier Dyre Haug. 

Les også: En students refleksjoner om norske sparevaner

Problemet med å kun spare til pensjon i bolig er altså:

  • Sentrale leiligheter koster mer enn hus som ligger utenfor pressområdene – selv om de gjerne er på færre kvadratmeter. 
  • Huset som skal selges, trenger gjerne mye vedlikehold/oppussing før salg. Hvis huset i tillegg er i utkanten av bysentrene, er gjerne verdien deretter.

Knutler-800px-tiny
ADVARER MOT Å SE SEG BLIND PÅ BOLIGVERDIEN: Pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug, tror mange blir overrasket over hvor lite de kan få å leve for som pensjonist dersom de kun belager seg på boligen som pensjonssparing. Foto: VG Partnerstudio

Dyrt å gå fra enebolig til leilighet

Sommeren 2018 skrev Aftenposten om Signe Margrethe og Odd Usterud måtte ut med 2,5 millioner kroner ekstra da de flyttet fra enebolig til leilighet.

Etter å ha bodd i over 40 år i en nesten 300 kvadratmeter stor bolig på Hvalstad i Asker, flyttet de for seks år siden til en mindre, men helt ny leiligheten i gåavstand til Asker sentrum. Paret innrømmer at de ikke var forberedt på prisgapet på 2,5 millioner.

– Nei, det tenkte vi ikke på. Jeg tror mange, i likhet med oss, får hakeslepp når de oppdager hvor mye penger man må ut med for noe nytt. Man har nok heller ikke alltid et realistisk syn på hvor mye penger man kan få for sin egen bolig, sier Signe Margrethe og Odd til avisen.

Halvert inntekt og «boligskvis»?

Faktum er at åtte av ti boligkjøpere over 60 år betaler det samme eller mer for sin nye bolig enn den de solgte, viser tall fra en undersøkelse gjort av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Storebrand. Når vi i tillegg ser at flere og flere tar med seg gjeld inn i pensjonisttilværelsen, er det på tide å tenke over hva du selv bør gjøre for å unngå å havne i en form for gjeldskrise eller «boligskvis».

mockup-Ipad-aftenposten-artikkel
DET KOSTER Å BO SENTRALT: Seks av ti blir overrasket over det høye prisnivået på boligen de kjøper sammenlignet med den de selger, viser tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Storebrand. Foto: Mock-up av artikkelen om Signe Margrethe og Odd på aftenposten.no

Jeg anbefaler at du skaffer deg oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon, og vurdere om det er tilstrekkelig. Er svaret nei, bør du starte med privat sparing.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Dyre Haug ønsker å minne folk på at betalingsevnen din blir betydelig lavere når du går fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist.

Mange vil oppleve at inntekten halveres, og flere kan få problemer med å betjene lånet. Da kan pensjonsdrømmene ryke for enkelte. Jeg anbefaler at du skaffer deg oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon, og vurdere om det er tilstrekkelig. Er svaret nei, bør du starte med privat sparing, sier pensjonsøkonomen.

Les også: Slik blir du pensjonsmillionær hvis du starter tidlig å spare

Tilskudd – ikke hele pensjonen

Han advarer mot å stole for mye på boligen som pensjonssparing, spesielt gjennom å belåne boligen mer.

Mange tenker da at det skal de fint klare å leve på, men bryter du ned tallene sitter du ikke igjen med så mye. 

– Dette utgjør kanskje 50 000 kroner i året. Det blir et fint tilskudd til folketrygden og pensjonen du får fra arbeidsgiver, men det er ikke noe du kan leve av. Og det er et «best case»-scenario. 

– Det verste er egentlig at man langt på vei har bundet seg til der du bor. Flytting til en moderne, sentral leilighet kan bli umulig – dersom det er det du ønsker å gjøre, påpeker Dyre Haug. 

Les også: Lønner det seg å bake billånet inn i boliglånet?

Her er et regneeksempel:

En gjennomsnittlig bolig i dag koster i Norge 3,5 millioner kroner. Hvis man antar at boligen til et pensjonistpar på cirka 70 år kan belånes maksimalt, blir lånet på 1,3 millioner kroner. Fordelt på ektefellene blir lånebeløpet på 650 000 kroner til hver. Pengene skal fordeles ut over pensjonisttilværelsen, la oss si 15 år. 

– Da sitter hver person igjen med 43 000 kroner i året. Det blir ikke all verdens tilleggspensjon, sier pensjonsøkonomen. 

Bolig som spareobjekt er så skattesubsidiert, og har så høy verdiutvikling, at dette er en helt naturlig del av sparingen vår.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Knut Dyre Haug er likevel overbevist om at det å bruke boligen som tilskudd til egen pensjon ikke er direkte dumt. 

– Bolig som spareobjekt er så skattesubsidiert, og har så høy verdiutvikling, at dette er en helt naturlig del av sparingen vår. 

Han fortsetter:

– Men ett sted skal du bo, og dette koster uansett. Du må spare på andre måter også, samt ha en god oversikt over din økonomi som pensjonist, avslutter han.

Nå kan du også få inntil 9 200 kroner i skattefordel på sparing til pensjon i IPS – individuell pensjonssparing.