Dette bør du vite om AFP

I løpet av høsten blir det lagt fram en utredning om en ny AFP-ordning i privat sektor. Den vil danne grunnlag for forhandlinger om endringer i ordningen i tariffoppgjøret våren 2020. Her er noen AFP-feller i dagens regelverk du bør unngå for ikke å miste retten på millionbeløp.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en gullkantet og verdifull ordning for ansatte som vil ta ut pensjon fra de er 62 år. Men AFP er en såkalt kvalifikasjonsordning, noe som betyr at du må oppfylle noen krav for å få ekstra pensjonspenger å leve for. Mange kan derfor få seg en ubehagelig overraskelse om de ikke oppfyller kravene som er satt for å få pengene. Hvor kompliserte er disse kravene for deg som jobber i privat sektor, og hvorfor ønsker man å endre de? 

Les også:Lyst til å gå av med pensjon som 62-åring?

Har du rett til AFP i privat sektor?

  • Du har jobbet i en bedrift med AFP-ordning i syv av de siste ni årene før du fylte 62 år.
  • Du har hatt en stilling på minst 20 prosent de siste tre årene, og hatt en inntekt på over 1 G (grunnbeløpet i folketrygden)
  • Du har en arbeidsgiver med AFP-ordning når du starter uttak

Dekker du disse kravene har du rett til utbetaling av AFP i privat sektor.

– Dersom du ikke oppfyller kravene, mister du retten på AFP. Det er altså en «alt eller ingenting»-ordning, og det må du være obs på, sier pensjonsekspert i Storebrand, Carry Christine Solie.

(Denne artikkelen gjelder kun AFP i privat sektor. Det er andre regler som gjelder for offentlig AFP.)

Dersom du ikke oppfyller kravene, mister du retten på AFP. Det er altså en «alt eller ingenting»-ordning.
- Carry Christine Solie, pensjonsekspert i Storebrand

Fallgruvene du bør passe på

Noen av de gjeldende kvalifikasjonskravene omtales som «hull» eller «fallgruver», og de er det viktig å være oppmerksom på. 

– Dersom du skulle miste jobben, eller bedriften går konkurs etter at du har fylt 55 år, må du finne en jobb som har AFP. Dersom du blir ansatt i det offentlige eller i en bedrift som ikke har denne avtalen, går du glipp av den livsvarige tilleggspensjonen, påpeker Solie.

Et kvalifikasjonskrav er at du må ha vært ansatt i en bedrift med ordningen i syv av de siste ni årene, før du fyller 62 år. Det holder altså ikke om du har jobbet der i seks år og elleve måneder.

– Da går du glipp av AFP. Gjennomsnittlig AFP-utbetaling i 2016 var 67 400 kroner i året – altså kan du i gjennomsnitt gå glipp av en million kroner i og med at det er en livsvarig ytelse, opplyser pensjonseksperten.

Les også: Slik finner du pensjonspenger fra tidligere arbeidsgivere

Vær obs på fravær

Et annet kvalifikasjonskrav er at du må ha vært sammenhengende ansatte i en bedrift med AFP-ordning de siste tre årene før du starter uttak. Innenfor denne perioden kan du likevel ha et opphold, men du må være oppmerksom på hvor lenge du kan være borte. Hvis du er 59 år og planlegger å ta ut AFP når du fyller 62 år, kan du ikke ha et arbeidsopphold på mer enn 26 uker (et halvt år) sammenhengende. Hvis du er syk, kan du ha et arbeidsopphold på 104 uker (to år). I lønnsoppgjøret i fjor ble de enige om at denne perioden skulle utvides fra 52 til 104 uker, for alle som er født 1. mars 1955 eller senere.

Du kan i gjennomsnitt gå glipp av en million kroner, i og med at AFP er en livsvarig ytelse.
- Carry Christine Solie, pensjonsekspert i Storebrand

– Sett fra arbeidsgivers side, har også dagens ordning svakheter. Blant annet treffer den litt skjevt i form av at noen bedrifter betaler mye til en ordning som mange av bedriftens ansatte ikke har noen glede av, påpeker Solie.

Les også: Slik arves pensjonen din

Ifølge NHO jobber mange ansatte i industrien frem til en alder der de kan få AFP, mens det blant annet i reiselivsbransjen og renholdsbransjen er motsatt. Der er det få som blir lenge nok til å kvalifisere til AFP.

Er du usikker på om du har rett på AFP? Da bør du ta en prat med arbeidsgiveren din, eller din lokale tillitsvalgte. Dette er særlig viktig å sjekke hvis du bytter jobb sent i yrkeslivet.

offset_583743_800x
«SLITERNE»: AFP ble først utarbeidet som førtidspensjonering for de med tyngre jobber. Nå skal den nye AFP-ordningen forhandles. Illustrasjonsfoto

AFP, kun for «sliterne» i samfunnet?

Klar for litt historie? AFP ble innført i 1989 etter en avtale mellom LO og NHO, og da den ble utarbeidet var et av formålene at det skulle gi «sliterne», altså de som står i tyngre yrker, mulighet til å gå av med verdighet før ordinær pensjonsalder (67 år). Da den ble innført, ga den mulighet til å fratre fra 66 år, men i årene etter ble den gradvis utvidet.

Fra 1998 ga AFP-ordningen deg mulighet til å gå av ved 62 år og ga utbetaling til 67 år, hvor man gikk over til ordinær alderspensjon. AFP var altså den gang en førtidspensjonering for «sliterne» i arbeidslivet.

– Slik var det til 2011, da alderspensjonen i Folketrygden ble endret, hvor blant annet prinsippet om fleksibelt uttak ble innført. Det betyr at alderspensjonen kan tas ut allerede fra 62 år. I lønnsforhandlingene i 2008 ble det forhandlet om endringer i AFP-ordningen for å tilpasse den til de nye prinsippene i folketrygden, og resultatet ble en omlegging fra en tidsbegrenset tidligpensjonsordning til en livsvarig tilleggspensjonsordning, forteller pensjonsekspert Solie.

85 prosent av de som tok ut AFP i privat sektor i 2018, begynte uttaket av pengene fra de var 62 år.

– Vårt råd er at det kan være fornuftig å ta ut SFP fra 62 år, siden det er en risiko for å plutselig miste denne retten på grunn av uforutsette hendelser som sykdom, konkurser og lignende, påpeker Solie.

Lønner det seg å ta ut AFP fra 62 år?

Det kan være fornuftig å ta ut AFP fra 62 år, siden det er en risiko for å plutselig miste denne retten på grunn av uforutsette hendelser som sykdom, konkurser og lignende.

85 prosent av de som tok ut AFP i privat sektor i 2018, begynte uttaket fra de var 62 år.

Les også: To do-listen for en bedre pensjon

Ny ordning skal forhandles

Før lønnsforhandlingene i privat sektor i fjor, utarbeidet LO og NHO en felles rapport som belyste styrker og svakheter ved ordningen.

Fra arbeidstakernes ståsted ble særlig den manglende forutsigbarheten rundt kvalifiseringen trukket fram.

CarrySolie3_800x
SJEKK HVA DU HAR: AFP kan bli en viktig del av pensjonsutbetalingen din. Vi i Storebrand hjelper deg gjerne med å avklare hvilke krav som gjelder, sier foredragsholder og pensjonsekspert Carry Solie. Foto: VG Partnerstudio

Fra arbeidsgivernes ståsted ble det dårlige samsvaret mellom det bedriftene betaler inn, og det deres ansatte får nye godt av, samt utfordringer med finansieringen trukket fram.

Partene ble ikke enige om alle detaljene i en ny ordning i lønnsoppgjøret i fjor, men de satte mål og rammer for en ny ordning.

– Den nye modellen har som formål å tette de uønskede hullene i ordningen – slik at den blir mer rettferdig og forutsigbar for arbeidstakerne, påpeker Solie.

På den annen side skal fremtidig AFP bli beregnet basert på inntekten de årene man har jobbet i en tariffbundet bedrift – ikke alle yrkesaktive år slik som i dag.

Les også: Hva er vanlig å spare til pensjon i din bransje?

– På den måten blir ordningen også mer forutsigbar for arbeidsgiverne. Summen av dette medfører at flere får AFP, men de som får, får mindre enn med dagens regler. Full opptjening gir imidlertid en ytelse på nivå med dagens, sier Solie.

Det konkrete innholdet i den nye ordningen er under utredning. Den blir lagt fram i løpet av høsten, og danner grunnlag for forhandlingene om innhold i ny ordning i lønnsforhandlingene våren 2020.